Spiseforstyrrelse og venner/familie

[AnonymBruker]

Jeg har hatt anoreksi i ca. 15 år, med noen perioder som har vært bedre og verre enn andre. 

En ting jeg tenker mye på, er hvordan dette preger forholdet mitt til venner og familie. Jeg vil skåne dem så mye som mulig, men vet ikke helt hvordan. Jeg tror det blir feil å ikke snakke om det i det hele tatt, for de ser og merker jo at noe er galt, og kanskje blir de bare mer bekymret hvis jeg later som alt er bra... Men så er jeg redd for å bli for mye, hvis jeg f. eks. forteller dem hvor vanskelig det er for meg med mat/aktivitet i feriene vi tilbringer sammen, eller når de plutselig stopper og vil kjøpe is på biltur osv.

Er det noen pårørende her som vil fortelle om hvordan det er, og kanskje gi noe råd?

Anonymkode: 69950...2ca

[AnonymBruker]

For å være brutalt ærlig:

Hold dette for deg selv med mindre noen spør. Spiseforstyrrelser er veldig lett «smittsomt» over på andre.

I settinger hvor det ikke er mat involvert - og de spør hvordan det går - så kan man være åpen på en konstruktiv måte. «Det går dårlig om dagen, så jeg får ekstra hjelp nå/merker det påvirker ferien». 
 

Men om dere for eksempel er på ferie og noen vil stoppe opp for å kjøpe is, eller vil gå på italiensk restaurant (la oss si du ikke takler tanken på det) - ikke kommenter.

Ta det opp på forhånd og si at «jeg er i en dårlig periode, det vil hjelpe meg om jeg ikke presses til å være med på matrelaterte aktiviteter om jeg takker nei». 
 

Jeg har hatt venninner med aktive spiseforstyrrelser, og det er utrolig kjipt når hele stemningen påvirkes av deres strategier for å unngå mat, komme forsinket etter middag hvor de dikter opp unnskyldninger og blir sykt stresset om det står mat på bordet. Dessverre kan det ødelegge relasjoner på sikt.

Så jeg tenker at om man er så dårlig at hele dagen rakner om noen kjøper seg en is - da er man for syk til å være med på felles ferier. Da er terapi og hjelp bedre, frem til man tolererer at andre lever som normalt. 
 

Jeg fikk selv utløst en mildere form for spiseforstyrrelser når min ene venninne hadde vært synlig dårlig lenge. Den lå liksom utenpå henne i lag av stress og tvangshandlinger. Ekstrem overtrening, underspising, oppkast, masse kontroll som påvirket oss venninner. 
Og hun NEKTET å få hjelp. 
 

Så jeg tenker: man bør se an formen før man er med på ferier osv. Og det blir skadelig også for andre når man ikke kan ha en eneste ordinær aktivitet. 
Da er det bedre å være ærlig og si at man ikke deltar på sånt fordi dårlig form om dagen, men tar gjerne en rusletur en annen dag. 

Anonymkode: 4f1ad...94e