Dating og Asperger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Høres jo vanskelig ut ja. Er et handicap å ikke skjønne humor med ironi og sarkasme, og det å ha utfordringer med empati.

Anonymkode: a9dd2...978

Ikke alle med autismespekrerfoestyrrelse sliter med dette. Alle er forskjellige. 

Jeg forstår humor og ironi.  Har litt vanskelighet med å skjønne feks at folk ikke nødvendigvis er ikke interessert i mine interesser som meg, og blir fort sliten om jeg skal snakke med mange eller være i et rom med mange.  Jeg kan fint snakke med en person på en date. 

Anonymkode: bce0a...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan gikk du fram på appen? Er det mange nordmenn med der? 

Anonymkode: ea063...15f

Nei. Veldig få. 

Anonymkode: bce0a...ead

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man trenger vel ikke ha asperger pga dette?

Anonymkode: fed9d...ee7

Nei, men dette er grunner som folk kan forholde seg til. 

Det er jo mange flere "usynlige" grunner. 

Alltid utslitt, engstelig, sosialt usikker, usikker på jobb, ...

Anonymkode: bce0a...ead

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 15.40):

Jeg er en kvinne i 30 årene med Asperger syndrom. Dette er noe kun de nærmeste vet og jeg syntes det er flaut å fortelle. 
 

I en datingfase forteller jeg ikke om diagnosen min, jeg er redd jeg skremmer menn bort? 
 

Har først fått diagnosen nå i voksen alder og det er noe jeg føler veldig på. Syntes det er flaut selv om jeg ikke kan noe for det.

Anonymkode: 56d08...db7

Jeg datet for lenge siden en mann med Asperger uten at han fortalte om diagnosen sin. Jeg kom fram til det selv etterhvert som forholdet utviklet seg og jeg lå 2 og 2 sammen. For meg funket det ikke i lengden, fordi han slett noe voldsomt med å tilpasse seg ulike situasjoner og var ganske rigid. Kommunikasjonen var også til tider problematisk fordi han ikke forsto ironi og sarkasme og hadde utrolig bestemte meninger på en del områder på en måte som var umulig å ha en voksen diskusjon med ham. Det funket ikke i lengden, så vi avsluttet. Han ble veldig sur fordi jeg valgte å dra og har ikke snakket til meg siden. 

Jeg vet ikke i hvilken grad og på hvilke områder du er påvirket av din diagnose - vi har alle våre sterke og svake sider, men det er ingen grunn å føle skam eller være flau. Jeg ville trolig vært ærlig med de jeg ser framtid med og satser på seriøse forhold og prøvd å finne en måte å fungere bra i forholdet. Du tjener ikke på å skjule diagnosen fordi eventuelle konflikter vil ikke kunne unngås. Men ved å være åpen fra starten har du iallefall en sjanse å gjøre noe med det sammen med den andre. 

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt diagnosert med aspergers tidlig i 30 årene. 

For meg var det en lettelse å bli diagnosert. Da fikk jeg endelig en bedre forståelse av alle problemene jeg har hatt, og hvilke verktøy jeg kan bruke for å gjøre hverdagen og forhold til venner og familie bedre. 

Aspergers er ikke smittsomt. Det er ikke noe du MÅ fortelle om tidlig i datingfasen. Om du begynner å date en person, så vil han etterhvert bli kjent med deg på samme måte som alle andre blir kjent- gradvis og over tid. Så lenge han fortsetter å date deg, så er han ok med sidene du har vist hittil. 

Det er dog greit å fortelle det før ting blir seriøst. Du trenger ikke å gjøre en big deal ut av det. Nevn det når det faller seg naturlig. Aspergers kvinner er flinkere på det sosiale enn menn med aspergers, så det er en stor sjanse for at han blir overrasket når du nevner det. Dere kan snakke om hvilke begrensninger du har, og hvordan dere skal løse det om du f.eks sliter med noe.

Personlig har jeg ikke følt at jeg MÅ fortelle det til folk. Men, jeg føler også at det gjør ting lettere om jeg er åpen om det til venner og familie. Jeg har da kunnet gi de beskjed om at når jeg er sliten, så isolerer jeg meg, og er det mye lyder/bevegelser rundt meg, så må jeg muligens ta meg en pause på et annet rom en stund. Det gjør ting litt enklere: ingen blir lei seg fordi jeg plutselig forsvinner en time inn i besøk fra tantebarn og familie. 

 

Anonymkode: 0b248...a67

[Blått]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ikke tåpelig. Man lurer vel ofte på hva de nære vil si. 

Men kanskje dere kan sammen lære noe? Jeg lærte ihvertfall mye da jeg skjønte at broren min hadde Asperger. 

Anonymkode: ea063...15f

Vi får se hva fremtiden bringer. Som nevnt over så har jeg en del å jobbe med når det kommer til meg selv.  

[Laraa]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Høres jo vanskelig ut ja. Er et handicap å ikke skjønne humor med ironi og sarkasme, og det å ha utfordringer med empati.

Anonymkode: a9dd2...978

Ja, pluss at alle oss med med autisme sitter i et hjørne og sikler og dunker hodet i veggen mens vi memorerer Goethes samlede verker utenat. Det glemte du å få med. Det er en like viktig del av diagnosen som det å ikke forstå ironi eller beherske sarkasme

[AnonymBruker]

Å sammenligne to mennesker med aspergers er som å samme ligne to kvinner eller menn. De har begge utover eller innover tiss men det stopper raskt der da folk er like forskjellig som hund og en katt.

Anonymkode: 4e6bc...7cc

[AnonymBruker]

On 5/27/2022 at 5:32 PM, AnonymBruker said:

Anbefaler en mann som også har Asperger.

Jeg har det selv, og kommer alltid best overens med andre på spekteret.

Du kan bruke appen Hiki.

 

Anonymkode: 71238...9bc

Jeg er mann med asperger og for meg er det omvendt. Jeg ønsker ikke noen som er like rigid og  som kan bli like ensporet som meg. Eller som er like dårlig som meg sosialt. Jeg trenger en som er litt avslappet og lar oss gjøre ting på min måte og jeg trenger en som er flink til å kommunisere for å hindre at det blir konflikter. 

Anonymkode: be77d...84f

[svartkatt]

Nå er det en spekterdiagnose. På høy tid alle skjønner at det er enorme forskjeller her. Som med alle andre grupper. 

Personlig synes jeg det er best å si det. Fordi jeg vil ufarliggjøre det. Kanskje er jeg et sært tilfelle som gikk under radaren i rundt 40 år. Ingen har noen gang tenkt tanken at jeg var på spekteret eller hadde en annen lignende diagnose. Inkludert psykiatri. 

Hvis du har trekk og egenskaper som avslører det, er det best å være åpen og ærlig om det fra starten. Jeg har møtt menn med diagnosen. Eksempel en sa han hadde Aspergers, og mente at han framstod som en hvilken som helst mann. Men hadde han ikke sagt noe hadde jeg begynt å lure hva det var med han. Eksempel to sa ingenting. Jeg fikk en mistanke ved første møte, men det føltes for dumt å spørre pga en liten ting. Møtte han noen ganger, men det var flere ting som gjorde at han framstod som en kald og egoistisk tulling som jeg måtte kutte ut. Over et år etter tok han kontakt igjen, og jeg spurte om han hadde diagnosen. Ja, det hadde han. Og alle de tingene som gjorde at jeg ikke orket mer falt på plass. Inkludert den tingen fra første møtet. Hadde jeg visst om diagnosen fra starten hadde jeg garantert vært mer tolerant. 

[AnonymBruker]

Laraa skrev (På 28.5.2022 den 22.11):

Ja, pluss at alle oss med med autisme sitter i et hjørne og sikler og dunker hodet i veggen mens vi memorerer Goethes samlede verker utenat. Det glemte du å få med. Det er en like viktig del av diagnosen som det å ikke forstå ironi eller beherske sarkasme

Ekstremt få autister er savanter, men de liker lego/duplo og slikt.

Anonymkode: a9dd2...978

[Gjest Lille_Krokodille]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ekstremt få autister er savanter, men de liker lego/duplo og slikt.

Anonymkode: a9dd2...978

Nei, det gjør jeg ikke.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 18.59):

Hvordan reagerte familien din på diagnosen din? Jeg har ikke sagt det enda, men blitt litt mye mobbet oppigjennom for å være naiv og når jeg ikke har forstått sarkasme alvorlig. Også blitt kjeftet på for å være sårbar.

Ts.

Anonymkode: 56d08...db7

Tror du trenger noen som forstår deg og behovene dine! En med samme diagnose forstår også du, og da kan det bli utrolig fint. 

Kjæresten min har samme ADHD symptomene som jeg har, og vi forstår hverandre veldig godt da. 💕

[AprilLudgate]

Blått skrev (På 28.5.2022 den 18.31):

Jeg har ikke fortalt det til dem og kommer aldri til å si det til dem noen gang. Nå skal det sies at mine foreldre er to mennesker som aldri burde fått barn. Vi - jeg har søsken - har prøvd å forsone oss med det, men nå i voksen alder så har flere av oss trukket oss unna og nærmest kuttet kontakten. 
 

Jeg har også fått kjeft for å være sårbar, dum, høre at jeg har en fjern virkelighetsoppfatning.. men samtidig f.eks når noen står og skriker deg opp i trynet at de angrer på at de ikke tok abort og skulle nå ønske at du tok livet av deg selv nå for da blir livet deres bedre.. ja.. da reagerer man og jeg syns fortsatt at det er hårreisende å kalle de for sårbarhet.. at man griner da.. det er en naturlig reaksjon.. og som barn så er man tvunget til å bo med disse menneske.

🥲

De høres jo bare ondskapsfulle ut.

Håper virkelig all kontakt er kuttet her! ❤️ Sender deg en stor klem, dette fortjener ingen. 
 

Håper du får mye bedre mennesker rundt deg fremover  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 17.35):

Hvis du er pen kan du gå for en uten Asperger, men da bør det være en veldig omsorgsfull mann.

Anonymkode: 71238...9bc

Haha ja dette er faktisk sant. Mannen min er superkjekk og veldig veldig omsorgsfull. Noen år etter at vi ble sammen forklarte han meg ulike sosiale koder og hvordan jeg ikke oppfatter dem og sa «jeg er ganske sikker på at du er på spekteret»😂

Fordi jeg er på spekteret så syns jeg ikke det var frekt, bare interessant 😅 Han er en unik mann som jeg er så heldig å kunne lene meg på❤️ Han er spesielt dyktig til å forklare hvorfor de sosiale strukturene er i ulike situasjoner og hvorfor jeg kanskje bommet litt uten at det var farlig da. 

Anonymkode: 5b264...6b7