Dating og Asperger.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i 30 årene med Asperger syndrom. Dette er noe kun de nærmeste vet og jeg syntes det er flaut å fortelle. 
 

I en datingfase forteller jeg ikke om diagnosen min, jeg er redd jeg skremmer menn bort? 
 

Har først fått diagnosen nå i voksen alder og det er noe jeg føler veldig på. Syntes det er flaut selv om jeg ikke kan noe for det.

Anonymkode: 56d08...db7

[AnonymBruker]

Anbefaler en mann som også har Asperger.

Jeg har det selv, og kommer alltid best overens med andre på spekteret.

Du kan bruke appen Hiki.

 

Anonymkode: 71238...9bc

[AnonymBruker]

Hvis du er pen kan du gå for en uten Asperger, men da bør det være en veldig omsorgsfull mann.

Anonymkode: 71238...9bc

[Blått]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er en kvinne i 30 årene med Asperger syndrom. Dette er noe kun de nærmeste vet og jeg syntes det er flaut å fortelle. 
 

I en datingfase forteller jeg ikke om diagnosen min, jeg er redd jeg skremmer menn bort? 
 

Har først fått diagnosen nå i voksen alder og det er noe jeg føler veldig på. Syntes det er flaut selv om jeg ikke kan noe for det.

Anonymkode: 56d08...db7

Jeg er 32 år. Fikk diagnosen i voksen alder. Det er nå 6 år siden jeg fikk diagnosen og jeg klarte ikke å akseptere det i starten. Syns det var vanskelig og tøft. Jeg kan ikke si at jeg føler at det er flaut, men jeg har til tider følt skam. 

Jeg prøver å date, men akkurat diagnosen føler jeg må komme når jeg føler at jeg stoler på personen. Det er en privat ting om meg.. og jeg mener.. hvis vi kommer ditt at han uansett kan leve med uvanene mine - så spiller det vel ingen rolle fra eller til? Jeg har ikke noe intensjoner om å skjule noe, men jeg som ung har blitt så mye avvist av mine foreldre for den jeg er og fått så mye stygt slengt i trynet for den jeg er.. at det er vondt å tenke på å bli avvist fordi man igjen ikke skal være bra nok. 

[AnonymBruker]

Blått skrev (38 minutter siden):

Jeg er 32 år. Fikk diagnosen i voksen alder. Det er nå 6 år siden jeg fikk diagnosen og jeg klarte ikke å akseptere det i starten. Syns det var vanskelig og tøft. Jeg kan ikke si at jeg føler at det er flaut, men jeg har til tider følt skam. 

Jeg prøver å date, men akkurat diagnosen føler jeg må komme når jeg føler at jeg stoler på personen. Det er en privat ting om meg.. og jeg mener.. hvis vi kommer ditt at han uansett kan leve med uvanene mine - så spiller det vel ingen rolle fra eller til? Jeg har ikke noe intensjoner om å skjule noe, men jeg som ung har blitt så mye avvist av mine foreldre for den jeg er og fått så mye stygt slengt i trynet for den jeg er.. at det er vondt å tenke på å bli avvist fordi man igjen ikke skal være bra nok. 

Hvordan reagerte familien din på diagnosen din? Jeg har ikke sagt det enda, men blitt litt mye mobbet oppigjennom for å være naiv og når jeg ikke har forstått sarkasme alvorlig. Også blitt kjeftet på for å være sårbar.

Ts.

Anonymkode: 56d08...db7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Anbefaler en mann som også har Asperger.

Jeg har det selv, og kommer alltid best overens med andre på spekteret.

Du kan bruke appen Hiki.

Anonymkode: 71238...9bc

Hvordan gikk du fram på appen? Er det mange nordmenn med der? 

Anonymkode: ea063...15f

[Majer]

Jeg har datet kvinner med asperger. Glad de fortalte det tidlig, men kan samtidig forstå at du vil vente. Vanskelig.

[AnonymBruker]

Høres jo vanskelig ut ja. Er et handicap å ikke skjønne humor med ironi og sarkasme, og det å ha utfordringer med empati.

Anonymkode: a9dd2...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan gikk du fram på appen? Er det mange nordmenn med der? 

Anonymkode: ea063...15f

Det er likt som Tinder.

Usikker på om det er mange nordmenn der, men det har blitt reklamert endel for den i ulike autist-kanaler.

Lag en konto og prøv!😀

Anonymkode: 71238...9bc

[AnonymBruker]

Det er masse flotte menn der ute med Asperger! Og mange innenfor for eksempel programmering har trekk fra Asperger. Så det er et annet tips; IT-fyrer! Det er ofte veldig snille menn også.

Anonymkode: 71238...9bc

[Anciol]

Jeg har Asperger og , har både mann og to flotte tenåringsbarn . Mann og barn har ikke Asperger . 

[AnonymBruker]

Anciol skrev (3 timer siden):

Jeg har Asperger og , har både mann og to flotte tenåringsbarn . Mann og barn har ikke Asperger . 

For en som ikke har peiling, hvordan merker du dette? At du har asperger....hva er vanskelig for deg?

Anonymkode: fed9d...ee7

[Anciol]

Liker ikke sosiale sammenkomster, som dugnad , foreldrekveld, blir trett av å være i butikker og kjøpesenter med mye folk, har snevre interesser, blir trett av å snakke med folk , om de ikke snakker om noe som intresserer meg.  Blir sykt stressa om ting og avtaler endres sånn plutselig.

[AnonymBruker]

Anciol skrev (10 minutter siden):

Liker ikke sosiale sammenkomster, som dugnad , foreldrekveld, blir trett av å være i butikker og kjøpesenter med mye folk, har snevre interesser, blir trett av å snakke med folk , om de ikke snakker om noe som intresserer meg.  Blir sykt stressa om ting og avtaler endres sånn plutselig.

Man trenger vel ikke ha asperger pga dette?

Anonymkode: fed9d...ee7

[Blått]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan reagerte familien din på diagnosen din? Jeg har ikke sagt det enda, men blitt litt mye mobbet oppigjennom for å være naiv og når jeg ikke har forstått sarkasme alvorlig. Også blitt kjeftet på for å være sårbar.

Ts.

Anonymkode: 56d08...db7

Jeg har ikke fortalt det til dem og kommer aldri til å si det til dem noen gang. Nå skal det sies at mine foreldre er to mennesker som aldri burde fått barn. Vi - jeg har søsken - har prøvd å forsone oss med det, men nå i voksen alder så har flere av oss trukket oss unna og nærmest kuttet kontakten. 
 

Jeg har også fått kjeft for å være sårbar, dum, høre at jeg har en fjern virkelighetsoppfatning.. men samtidig f.eks når noen står og skriker deg opp i trynet at de angrer på at de ikke tok abort og skulle nå ønske at du tok livet av deg selv nå for da blir livet deres bedre.. ja.. da reagerer man og jeg syns fortsatt at det er hårreisende å kalle de for sårbarhet.. at man griner da.. det er en naturlig reaksjon.. og som barn så er man tvunget til å bo med disse menneske.

Endret 28. mai 2022 av Blått

[AnonymBruker]

Blått skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke fortalt det til dem og kommer aldri til å si det til dem noen gang. Nå skal det sies at mine foreldre er to mennesker som aldri burde fått barn. Vi - jeg har søsken - har prøvd å forsone oss med det, men nå i voksen alder så har flere av oss trukket oss unna og nærmest kuttet kontakten. 

Hvorfor forteller du ikke søsken om diagnosen? 

Anonymkode: ea063...15f

[Blått]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor forteller du ikke søsken om diagnosen? 

Anonymkode: ea063...15f

Kommer til å høres tåpelig ut, men jeg er redd. Det er min nærmeste familie og jeg er redd for hva de vil si. 

[Gjest Ghostface]

Skjønner at du har dine tvil, men jeg har en mailvenninne som er voksen som har det, og hun har vært i samboerskap de siste årene. Du er jo ikke diagnose, men et menneske.

[AnonymBruker]

Blått skrev (21 minutter siden):

Kommer til å høres tåpelig ut, men jeg er redd. Det er min nærmeste familie og jeg er redd for hva de vil si. 

Det er ikke tåpelig. Man lurer vel ofte på hva de nære vil si. 

Men kanskje dere kan sammen lære noe? Jeg lærte ihvertfall mye da jeg skjønte at broren min hadde Asperger. 

Anonymkode: ea063...15f

[AnonymBruker]

Mange voksne med udignostisert asberger. Er ingen grunn til å føle skam. Men du må heller ikke føle at du trenger å fortelle ny partner dette. Altså kommer dere så langt i datingperioden er det mye han liker med deg,  og treger ikke å vite noe om det. 

Anonymkode: f72c6...221