Å mistro egne tanker og følelser

[AnonymBruker]

Har vært deprimert store deler av livet og har da lært at jeg ikke kan stole på tanker og følelser som kommer da. Man er sliten selv om det man trenger er mosjon og man bør være sosial men tolker andre negativt. Nå er det blitt sånn at jeg er veldig klar over at disse tingene skjer når man er deprimert men det har resultert i at jeg mistror egne følelser og tanker. Jeg stoler ikke på meg selv lenger. Det fører til at jeg kan presse meg til ting jeg ikke vil fordi jeg tror det er depressive tanker som sier jeg ikke vil. Eller jeg føler meg tappet for krefter men presser meg til å trene fordi jeg tror at jeg skal redde meg selv ut av depresjon. Det har gått altfor langt. Nesten til identitetskrise. Er det vanlig ved gjentagende depresjoner? Hvordan får man orden på dette?

Anonymkode: d4c90...b42

[AnonymBruker]

Hva mener du med at du tolker andre negativt.At de tenker negativt om deg og eller at du tenker negativt om dem.

Anonymkode: 3dbc5...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva mener du med at du tolker andre negativt.At de tenker negativt om deg og eller at du tenker negativt om dem.

Anonymkode: 3dbc5...f76

Er ikke det vanlig når man er deprimert? At man ikke greier å bli glad for andres positive interesse og omsorg. Tar det ikke til seg, men fokuserer på det negative og gjør det stort. 

Anonymkode: d4c90...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva mener du med at du tolker andre negativt.At de tenker negativt om deg og eller at du tenker negativt om dem.

Anonymkode: 3dbc5...f76

Jeg vet ikke, begge deler kanskje. Bare hørt at deprimerte tolker andre negativt.  Tror de mener sånn at når deprimerte personer får en positiv og en negativ tilbakemelding så glemmer de den positive og gjør den negative veldig stort. For eksempel.

Anonymkode: d4c90...b42

[AnonymBruker]

Hei TS

Kjenner meg igjen i det du skriver. Stoler ikke på egne tolkninger av situasjoner, ikke på minner om hvordan noe var, ikke på egen magefølelse eller følelser - de er potensielt bare ugyldige - har en ustabil opplevelse av meg selv som person, selve personligheten altså. Kan reagere vidt forskjellige på tilsvarende situasjoner på ulike tidspunkt fordi jeg stadig er i forskjellige faser. Noen ganger tror jeg nesten det er ulike personligheter. 

Jeg kan alltid si unnskyld etter å ha gått gjennom en konflikt, selv om jeg i utgangspunktet kan ha følt at jeg hadde rett til å føle meg dårlig behandlet og lei. Stoler ikke på at dette var riktig vurdering i ettertid.

Har hatt lange depresjoner, slitt med uro, søvnproblemer, men også hatt andre mer energiske episoder siden jeg var barn. Vet ikke om usikkerheten kommer fra innsiden eller fra manglende reaksjoner fra utsiden. Ble tidlig vant med at mine følelser ikke teller, eller at de ikke var passende/riktige. 

Anonymkode: 90e22...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei TS

Kjenner meg igjen i det du skriver. Stoler ikke på egne tolkninger av situasjoner, ikke på minner om hvordan noe var, ikke på egen magefølelse eller følelser - de er potensielt bare ugyldige - har en ustabil opplevelse av meg selv som person, selve personligheten altså. Kan reagere vidt forskjellige på tilsvarende situasjoner på ulike tidspunkt fordi jeg stadig er i forskjellige faser. Noen ganger tror jeg nesten det er ulike personligheter. 

Jeg kan alltid si unnskyld etter å ha gått gjennom en konflikt, selv om jeg i utgangspunktet kan ha følt at jeg hadde rett til å føle meg dårlig behandlet og lei. Stoler ikke på at dette var riktig vurdering i ettertid.

Har hatt lange depresjoner, slitt med uro, søvnproblemer, men også hatt andre mer energiske episoder siden jeg var barn. Vet ikke om usikkerheten kommer fra innsiden eller fra manglende reaksjoner fra utsiden. Ble tidlig vant med at mine følelser ikke teller, eller at de ikke var passende/riktige. 

Anonymkode: 90e22...f42

Høres ikke sunt ut, selvutslettende. Når du ikke vet hva du vil selv blir det vanskelig i samhandling med andre. Og kanskje man altfor ofte gjør ting man ikke liker fordi man ikler klar over egne ønsker, ikke i kontakt med egne følelser.  Men ja vanskelig å vite det selv når følelsene endrer seg sånn. Veldig skummelt det der med å ikke være i kontakt med følelsene. Jeg prøvde å ta opp enkelte situasjoner med psykologen for å komme inn på tema men han tok motpartens parti så jeg tror ikke han forstår. I visse situasjoner er nok selvoppofrelse nødvendig også. 

Anonymkode: d4c90...b42