Tåpelig å være sur på mannen min fordi han sa dette?

[AnonymBruker]

Litt bakgrunn først... Mannen min har minimal kontakt med moren sin. Han var "gullungen" hennes da han var liten, men da han vokste opp valgte han yrke, hobbyer, og etterhvert en kone (meg) som hun ikke bifalt, og alt ble møtt med kritikk. Da vi fikk vårt første barn og alt hun hadde å si om barnet var nedrakking og kritikk det også, fikk mannen min nok og kuttet kontakten helt i en lang periode. Etter hvert angret han litt og begynte å sende bilder av barnebarna, og etterhvert kunne de ringe hverandre noen ganger i året og ha nesten sivile samtaler. 

Nå har hun uttrykt ønske om å møte barnebarna (de er ganske små og har glatt kjøpt at "farmor kan ikke besøke oss pga. korona" i flere år nå), og mannen min ønsker at vi skal møte henne.

Jeg har vært villig til å gi henne en sjanse, siden det har gått lang tid og hun har uttrykt anger over oppførselen sin (min mann er ikke så sikker på om den angeren er ekte). Men hele tiden før vi brøt kontakten med henne, kom hun konstant med stikk mot meg - spesielt utseendet mitt. Hun la ut om at mannen min tidligere hadde datet SÅÅÅ pene jenter, men at jeg er tykk, stygg, har dårlig smak, kler med "horete", etc.

Dessverre overhørte jeg en kommentar mellom min mann og moren hans sist de snakket sammen, om at hun var glad for at jeg "endelig hadde tatt av alle babykiloene". Å være syltynn er nemlig noe som har høy stjerne hos henne. 

Men sannheten er at jeg gikk ned ca 10-15 kg da jeg ammet yngste, og gikk opp det igjen da jeg sluttet å amme. Jeg har ikke delt et eneste bilde av meg som "tynn" fordi jeg ikke ville ha det hengende over meg at jeg burde se sånn ut. Så når svigermor har fått med seg at jeg gikk ned i vekt, så er det kun min mann som kan være kilden. Og nå blir jeg så IRRITERT, for jeg VET at når vi nå skal møtes så kommer noe av det første ut av munnen på dama til å være "oi, trodde du hadde slanket deg jeg, du er jo feitere enn noengang!" 
 

Og så er hele fokuset på meg, ikke på de nydelige barna våre (som jeg fremdeles drømmer om at hun ikke skal klare å motstå)...

Så da blir jeg skikkelig sint på mannen min, da, som har sagt noe så dumt. Han kunne sikkert ikke gjettet at jeg kom til å gå opp igjen i vekt - han drømte sikkert om at jeg skulle holde meg tynn han også... Men allikevel... 

Anonymkode: d6143...217

[AnonymBruker]

Mja, litt tåpelig hvis han er en grei fyr ellers. Han var vel stolt av deg, og visste at hun ville bli imponert når han sa det. Og med problemene de to har hatt er det kanskje ikke så rart at han ville imponere henne heller.. 

Anonymkode: 02567...e82

[AnonymBruker]

Bare vær sur på henne. Han kan jo ikke noe for at moren hans er gal. Hadde hun vært normal hadde de ikke snakket om slikt

Anonymkode: 42fed...fc6

[AnonymBruker]

Jeg hadde øvd meg på diverse kjappe svar, servert med glis så hun ikke fikk kjenne på at noe hun sier treffer. 

"Neimen synd at eksenen ikke klarte å gi deg barnebarn, da."

"Jeg er i hvertfall ikke rynkete."

"Det er vel bedre med tjukk kjerring enn sur kjerring."

"Ja, vi er ulike du og jeg. Stig-Petter lærte vel hvordan han IKKE vil ha det."

"Du, jeg forsøker å lære barnebarna dine folkeskikk, så det er fint om du passer munnen din også. Du får gå på terrassen om du vil slenge skit."

Anonymkode: 775b6...c46

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal heve deg over dette og glede deg over den familien du har fått. 
Mannen har langt på vei stått på din side og forsvart deg. 
Dee er vanskelig å holde en samtale med en forelder uten at familien blir nevnt. 
Han har sikkert bare svart på et av morens endporede spørsmål. Gi blaffen i det. 
Det er du som bestemmer over din kropp og hvordan du vil være. 
Svigermor er overfladisk og står stille på sitt nivå. 
Du kan velge å ikke være sånn, kle deg pent og etter din stil og smil og vær stolt over familien din. 
Der har hun noe å lære. 
 

Anonymkode: 908ee...cf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde øvd meg på diverse kjappe svar, servert med glis så hun ikke fikk kjenne på at noe hun sier treffer. 

"Neimen synd at eksenen ikke klarte å gi deg barnebarn, da."

"Jeg er i hvertfall ikke rynkete."

"Det er vel bedre med tjukk kjerring enn sur kjerring."

"Ja, vi er ulike du og jeg. Stig-Petter lærte vel hvordan han IKKE vil ha det."

"Du, jeg forsøker å lære barnebarna dine folkeskikk, så det er fint om du passer munnen din også. Du får gå på terrassen om du vil slenge skit."

Anonymkode: 775b6...c46

Ja, der har du virkelig oppskriften på et godt forhold. 

Anonymkode: b671e...24f

[AnonymBruker]

Damer som er så opptatt av sønnens slanke damer har forresten trolig skikkelig trøbbel med eget selvbilde. 

Hvis hun møter deg med noen kommentar om at du har lagt på deg så smil lurt, mål henne opp og med med blikket og si 'Ja, og jeg er ikke den eneste, ser jeg!"

...uansett om sant eller ikke. Hun kommer til å bli vippet seriøst av pinnen. 

Anonymkode: 775b6...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Litt bakgrunn først... Mannen min har minimal kontakt med moren sin. Han var "gullungen" hennes da han var liten, men da han vokste opp valgte han yrke, hobbyer, og etterhvert en kone (meg) som hun ikke bifalt, og alt ble møtt med kritikk. Da vi fikk vårt første barn og alt hun hadde å si om barnet var nedrakking og kritikk det også, fikk mannen min nok og kuttet kontakten helt i en lang periode. Etter hvert angret han litt og begynte å sende bilder av barnebarna, og etterhvert kunne de ringe hverandre noen ganger i året og ha nesten sivile samtaler. 

Nå har hun uttrykt ønske om å møte barnebarna (de er ganske små og har glatt kjøpt at "farmor kan ikke besøke oss pga. korona" i flere år nå), og mannen min ønsker at vi skal møte henne.

Jeg har vært villig til å gi henne en sjanse, siden det har gått lang tid og hun har uttrykt anger over oppførselen sin (min mann er ikke så sikker på om den angeren er ekte). Men hele tiden før vi brøt kontakten med henne, kom hun konstant med stikk mot meg - spesielt utseendet mitt. Hun la ut om at mannen min tidligere hadde datet SÅÅÅ pene jenter, men at jeg er tykk, stygg, har dårlig smak, kler med "horete", etc.

Dessverre overhørte jeg en kommentar mellom min mann og moren hans sist de snakket sammen, om at hun var glad for at jeg "endelig hadde tatt av alle babykiloene". Å være syltynn er nemlig noe som har høy stjerne hos henne. 

Men sannheten er at jeg gikk ned ca 10-15 kg da jeg ammet yngste, og gikk opp det igjen da jeg sluttet å amme. Jeg har ikke delt et eneste bilde av meg som "tynn" fordi jeg ikke ville ha det hengende over meg at jeg burde se sånn ut. Så når svigermor har fått med seg at jeg gikk ned i vekt, så er det kun min mann som kan være kilden. Og nå blir jeg så IRRITERT, for jeg VET at når vi nå skal møtes så kommer noe av det første ut av munnen på dama til å være "oi, trodde du hadde slanket deg jeg, du er jo feitere enn noengang!" 
 

Og så er hele fokuset på meg, ikke på de nydelige barna våre (som jeg fremdeles drømmer om at hun ikke skal klare å motstå)...

Så da blir jeg skikkelig sint på mannen min, da, som har sagt noe så dumt. Han kunne sikkert ikke gjettet at jeg kom til å gå opp igjen i vekt - han drømte sikkert om at jeg skulle holde meg tynn han også... Men allikevel... 

Anonymkode: d6143...217

Dette ble veldig likt som min hverdag. Jeg må bare si først og fremst at tykk, stygg OG horete henger jo ikke sammen da, haha. 

Samboer er attpåklatt og var mammadalt til han ble 12 og skjønte mer. Etter det var det bare pappa som gjaldt. De har hele veien hatt en relasjon som har vært av og på. Da samboer møtte meg hadde han ikke snakket med moren sin på 1 år. 

Hun fikk høre at han hadde funnet seg kjæreste og uten å ha truffet meg så var jeg "drittkjerringa til sønnen." 

Hun prøvde gjentatte ganger å ta kontakt uten at han hadde noe ønske om det. Helt til vi fikk barn, han begynte som din med å sende bilder og etter hvert kom vi i relasjon med henne likevel. 

Vi satte klare rammer og regler for hvordan dette skal fungere. Hun brøyt alt på tur og orden så da holdt vi baby borte fra henne I et halvt års tid. For å få kontakt igjen så måtte hun stå til ansvar for det hun hadde funnet på. Det var av løgner til bekymringsmelding, løgner og rykter til andre, etc. 

Det har vært rolig en stund igjen nå, jeg tror ikke hun tør å finne på mer shit. Jeg har vært direkte og ærlig med henne hele veien. Jeg har satt ned foten mange ganger for hva som er ok og ikke. Jeg sier  rett ut hva hun kan ødelegge om hun fortsetter slik. Hun vet nøyaktig hvor hun har meg, men jeg er også omsorgsfull og velger nå å bruke tid med henne i blant. 

Barn elsker henne, så det er aldri et problem, men vi voksne i familien får gjennomgå i blant. Jo mer hun har blitt konfrontert jo roligere blir det faktisk. 

Skal dere det her så må dere ha klare grenser og regler for henne og være tydelig med henne om det. 

Svigermor kommenterer stadig min vekt, at jeg er for tynn og må legge på meg. Den kan jo også svi på mange måter, jeg svarer for meg hver gang. Det må man gjøre. 

Anonymkode: 3af11...ada

[Isambard]

Jeg synes ikke han har gjort noe veldig galt.

Du sier at hun stadig kommer tilbake til at du er tykk. Jeg forstår veldig godt at det glapp ut av mannen din at du hadde gått ned mange kilo hvis hun tok opp temaet. Det må være veldig fristende for ham å nevne for å stoppe kjeften hennes.

Det er jo ikke hans kommentar som egentlig er problemet her. Det blir et problem fordi moren hans har null folkeskikk.

Jeg tror ikke det er noe poeng i å slå tilbake med samme mynt. Ikke la det bli en konkurranse i å være mest ufin. Sett heller fingeren rett på problemet. Helt ærlig og enkelt:

"Jeg synes ikke noe om at du kommenterer vekten min".

"Det synes jeg var en ufin kommentar" etc.

[Chailatte]

Det høres ut som du har fått deg en kjernekar, han har stått ved din side og kjempet i mot moren i alle disse årene, til og med kuttet kontakt. Han har ikke tatt skade av å bli dullet med hele oppveksten, han har ikke blitt en "mammagutt" av dette som man lett kan bli, men utviklet seg til å bli et sterkt individ med egen vilje som har valgt seg en kone han elsker til tross for morens protester.

Ett scenario jeg kan se for meg er at hun har kritisert vekten din igjen pr telefon og han har gått i forsvar og sagt at du har blitt tynn etter ammingen - da du var tynnere. Han har altså bare prøvd å forsvare deg, og prøvd å minimere kritikken mot deg i fremtiden. Litt uheldig med tanke på utfallet, vekt kan man lett legge på seg igjen, men jeg tror utgangspunktet var ment godt. 

Stå ved hans side slik han har gjort for deg, istedet for å la dama skape konflikt mellom dere. 

[AnonymBruker]

Uten å engang ha lest tråden, og kun basert på tittelen tenkte jeg umiddelbart at ja det er tåpelig og være sur på mannen din. Når jeg så leser innlegget ditt så blir jeg nesten egentlig bare litt oppgitt av at du bruker tid på det her i det store og hele. Snakk om bortkastet tid og energi. Den eneste som lager et problem her er jo deg. 

Anonymkode: 4a046...b5e

[AnonymBruker]

Vekten din bør jo ikke være noe problem for henne. Det har hun ikke noe med.

Anonymkode: 70515...687

[Hedda-78]

Du bør kvinne deg opp til å sette henne på plass når hun kommer med kommentarene sine. Ikke vær frekk tilbake, men det må være lov å påpeke at hun er regelrett uhøflig.

" Det er uhøflig å kommentere utseendet til andre". "Det er ufint av deg å si at jeg er tykk". " Sånn pleier man da ikke å si om folk" . "Den kommentaren var unødvenig". "Det er ikke morsomt" . " Det er ikke takt og tone å snakke om vekten til folk" osv.

[tangent]

Snakk med mannen din og si hva du overhørte. Få hele historien. Kan jo hende han har sendt et bilde av barna som du er med på. Men ikke vær sur. Vær bare ærlig på hvorfor du synes det er kjipt å høre at de snakker om.

[AnonymBruker]

Ikke vær sur på mannen, han høres ut som en flott fyr. Det han har fortalt moren er bare et problem fordi hun er psycho.

Anonymkode: 6c8d3...79a

[AnonymBruker]

Om hun kritiserer kroppen din , så spør henne : hva er 2 høl I ett ? : 

- folk som har nesa I ræva på andre ....🤪

 

Anonymkode: 0e135...b3d