Dama er mye syk, det tærer litt på hele forholdet

[AnonymBruker]

Hun er en god del yngre enn meg, i full jobb, aktiv og er drømmedama mi på alle måter egentlig. Men hun har en bløder sykdom og en revmatisk sykdom som gjør at hun i perioder blir ganske slått ut i form av at hun er veldig slapp, sliter med blødninger og vondt for å bevege på seg. Vi har nettopp kjøpt og flyttet sammen og jeg venter egentlig bare på beskjeden om at jeg skal bli pappa, vi startet å prøve for noen måneder siden. Men jeg er redd for at hun skal dø fra meg sånn plutselig, og de siste 2 årene har hun vært mye ut og inn av sykehuset for behandling på grunn av den revmatiske sykdommen. Det er også ekkelt når hun sliter sånn med blødninger, bare jeg klasker henne lett på låret så har hun blåmerke dagen etterpå, og hun blør også mye når hun pusser tennene, så ofte jeg kjenner blodsmak når vi kysser etterpå.🙍‍♂️ tips? er jo råtent å bare stikke fordi jeg er redd for hun og sliter med angsten rundt det

Anonymkode: 9b3a3...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun er en god del yngre enn meg, i full jobb, aktiv og er drømmedama mi på alle måter egentlig. Men hun har en bløder sykdom og en revmatisk sykdom som gjør at hun i perioder blir ganske slått ut i form av at hun er veldig slapp, sliter med blødninger og vondt for å bevege på seg. Vi har nettopp kjøpt og flyttet sammen og jeg venter egentlig bare på beskjeden om at jeg skal bli pappa, vi startet å prøve for noen måneder siden. Men jeg er redd for at hun skal dø fra meg sånn plutselig, og de siste 2 årene har hun vært mye ut og inn av sykehuset for behandling på grunn av den revmatiske sykdommen. Det er også ekkelt når hun sliter sånn med blødninger, bare jeg klasker henne lett på låret så har hun blåmerke dagen etterpå, og hun blør også mye når hun pusser tennene, så ofte jeg kjenner blodsmak når vi kysser etterpå.🙍‍♂️ tips? er jo råtent å bare stikke fordi jeg er redd for hun og sliter med angsten rundt det

Anonymkode: 9b3a3...c1a

Er det noe særlig å bære frem et barn når situasjonen er slik da?

Anonymkode: a56c9...4d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun er en god del yngre enn meg, i full jobb, aktiv og er drømmedama mi på alle måter egentlig. Men hun har en bløder sykdom og en revmatisk sykdom som gjør at hun i perioder blir ganske slått ut i form av at hun er veldig slapp, sliter med blødninger og vondt for å bevege på seg. Vi har nettopp kjøpt og flyttet sammen og jeg venter egentlig bare på beskjeden om at jeg skal bli pappa, vi startet å prøve for noen måneder siden. Men jeg er redd for at hun skal dø fra meg sånn plutselig, og de siste 2 årene har hun vært mye ut og inn av sykehuset for behandling på grunn av den revmatiske sykdommen. Det er også ekkelt når hun sliter sånn med blødninger, bare jeg klasker henne lett på låret så har hun blåmerke dagen etterpå, og hun blør også mye når hun pusser tennene, så ofte jeg kjenner blodsmak når vi kysser etterpå.🙍‍♂️ tips? er jo råtent å bare stikke fordi jeg er redd for hun og sliter med angsten rundt det

Anonymkode: 9b3a3...c1a

Fødsel høres utrygt ut med en slik blødningstendens. 

Finnes det ikke gode medisiner med tilskudd av anti-blødningsfaktorene hun mangler, slik at hun ikke skal behøve å blø?

Anonymkode: 136ab...ced

[AnonymBruker]

Høres ut som du trenger å snakke med noen herfra: https://fbin.no/

Anonymkode: 1ffdd...bdd

[Ulven]

Jeg må si det er i seneste laget å få kalde føtter når dere allerede er prøvere, samt har kjøpt hus. Dette burde du ha funnet ut før dere kom så langt.

Når det gjelder sykdommene hennes må du stole på at hennes behandlere gjør det som er nødvendig i forhold til diagnosene hennes. De vil også si fra til henne hvis det pga hennes helseutfordringer ikke er forsvarlig å bære fram barn.

[AnonymBruker]

Har hun faktisk en blødersykdom, eller lavt antall hvite blodlegemer pga revmatisme og medisiner? En "ekte" blødersykdom er arvelig. Så både i forhold til risikobildet for henne og barnet, virker det rart at dere prøver å få henne gravid.

Anonymkode: d9cb1...f70

[AnonymBruker]

Angående om barnet deres blir bløder, så finnes det nå mye hjelp: 

 https://www.altomdinhelse.no/blodhelse/sannheten-om-blodere/

Anonymkode: 1ffdd...bdd

[AnonymBruker]

Har du snakket med henne om dette? Har du vært med henne på kontroller så du også kan stille spørsmål til legen?

Det kan være utfordrende å leve med en som er kronisk syk og da må man være gode på kommunikasjon. 

Anonymkode: ba305...cb2

[Chailatte]

Vi har denne sykdommen i familien, og jeg har mistet et familiemedlem pga dette. Det kan være en brutal, hjerteskjærende og skummel sykdom om uhellet skulle være ute, og en sykdom som man kan leve lenge med. Det finnes ingen garantier i livet, verken for henne, eller fullt friske mennesker, så her må du ta et valg. Og jeg må dessuten si at enten har du ikke vært godt nok opplyst som først revurderer dette forholdet nå, eller så har du gjort deg selv og henne en bjørnetjeneste ved å ikke ta det på alvor nok før nå. 

Det finnes toppidrettsutøvere med denne sykdommen, som risikerer livet ved å holde på med sporten sin, men som ikke lar det hindre dem i å gjøre det de elsker. Også finnes det de som lever forsiktig, og rett og slett er uheldig og slår seg, og noe som ville resultert i en blåveis for oss, ender med fatale konsekvenser for dem.

En eventuell graviditet og fødsel MÅ dere uansett snakke med noen om. 

 

[AnonymBruker]

Dette med desse blåmerkene høres ikke bra ut! 
Jeg har også en revmatisk tilstand , og gikk på betennelsesdempende medisin. 
Jeg var gjennom en kikkhullsoperasjon og etter en uke så fikk jeg en alvorlig styrtblødning og ble sendt på sykehuset. 
Det viste seg at jeg ikke tålte diclofenac , et stoff som er i omtrent alt av betennelsesdempende medikament 
Før dette hadde jeg blåmerker overalt og det skulle ingenting til for at blodårer sprakk. 
Medisinen virket blodfortynnende, og når de ga meg en sprøyte mot blodpropp etter operasjonen, så ble blodet mitt så tynt at det forårsaket en styrtblødning. 
Jeg fikk forbud mot å ta diclofenac feks Ibux, Brufen og andre lignende medisiner pga fare for å få alvorlige indre blødninger.  
 

Be henne undersøke dette med medisinene. 
Det er ikke normalt at en skal ha det sånn. 
Du nevner en blødersykdom. 
Er hun bløder eller kommer det av andre ting? 

Anonymkode: 94e27...89a

[AnonymBruker]

Søk informasjon, f.eks prøv å få bli med på time til hematologen. Bekjent har blødersykdom, hun har 2 barn. Spesialistene i fødselshjelp og blodsykdommer la et opplegg, og barna ble forløst med planlagte keisersnitt på Rikshospitalet (hun bor ikke på Østlandet) med blodspesialisten tilstede.

Anonymkode: 9a0dd...198

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i noe av det du tenker her. Veldig fint at du ikke vil stikke fordi det er vanskelig. Var selv i et forhold som ble svært vanskelig etter et tapt svangerskap. Det endte i en form for depresjon som skadet forholdet, ble mye dårlig stemning og uberettiget kritikk når en egentlig vil hjelpe til. Sto likevel i det i over ett år før det tok slutt. Lærerikt ble det, og glad for at jeg ikke forlot forholdet når det ble vanskelig. Fikk eksterne råd om å stikke, men skjønner ikke hvordan folk kan gjøre slikt. Når man elsker noen over alt på jord er det verd å stå i det. 

Hvis dette er dama du elsker, så hvorfor ikke strekke seg så langt som mulig? Det er mange overfladiske forhold der ute. Hvordan er prognosene for akkurat hennes tilstand og helse? Som nevnt over lever mange forholdsvis normale liv med blødersykdom.

Anonymkode: c9f51...2ae

[AnonymBruker]

Sykdom blir slitsomt å forholde seg til ja, i lengden.

Selv måtte jeg stoppe et forhold pga det. Det begrenset livet mitt så mye.

Forholdet endrer seg jo når den ene blir langvarig/kronisk syk, en partner skal ikke trenge å godta det.

Anonymkode: 48b9b...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sykdom blir slitsomt å forholde seg til ja, i lengden.

Selv måtte jeg stoppe et forhold pga det. Det begrenset livet mitt så mye.

Forholdet endrer seg jo når den ene blir langvarig/kronisk syk, en partner skal ikke trenge å godta det.

Anonymkode: 48b9b...887

Ja, når man ikke elsker vedkommende, skal man såklart gå. Den som er syk trenger ekte kjærlighet og støtte, ikke en som synes mest synd på seg selv, det er jo bare en byrde. 

Anonymkode: 1ffdd...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ja, når man ikke elsker vedkommende, skal man såklart gå. Den som er syk trenger ekte kjærlighet og støtte, ikke en som synes mest synd på seg selv, det er jo bare en byrde. 

Anonymkode: 1ffdd...bdd

Det handler ikke om å elske, det handler om å kunne leve. Mye endrer seg når den ene blir syk, det går en grense for hvor mye man kan tilpasse seg det i lengden.

Anonymkode: 48b9b...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mye endrer seg når den ene blir syk, det går en grense for hvor mye man kan tilpasse seg det i lengden.

Anonymkode: 48b9b...887

Jeg har sett pappa tilpasse seg an masse til mamma som ikke bare ble fysisk syk men også dement av sykdom. Det strakk seg over år, og til slutt var han den som fikk være der da hun døde. Han ble såklart sliten og lei - og jeg som datter har avlastet mye - men si at det er grunn for å gå at hun ble syk? Aldri. Tvert imot, han sørger fordi hun ikke er mer. Sånn oppfører folk som elsker andre seg, de er støttende og lojale. Hvorfor skal man forvente mindre? Mange i dag aner ikke hva kjærlighet er, de tenker bare på hva de skal få ut av det og dater andre som tenker likedan. 

Anonymkode: 1ffdd...bdd

[AnonymBruker]

Dere burde jo få oppfølging på sykehuset iforhold til at dere prøver, er jo arvelige sykdommer, og kan jo være livstruende å gå gravid som bløder, du må vite hva som kan skje, og hva du må gjøre. Også ville jeg foreslått et betennelsesreduserende kosthold hvis hun ikke allerede er på det.

og slutt å klask hun på kroppen!

 

Anonymkode: 662f5...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sykdom blir slitsomt å forholde seg til ja, i lengden.

Selv måtte jeg stoppe et forhold pga det. Det begrenset livet mitt så mye.

Forholdet endrer seg jo når den ene blir langvarig/kronisk syk, en partner skal ikke trenge å godta det.

Anonymkode: 48b9b...887

Det var dyp kjærlighet. Hva kan jeg få ut av dette?

Anonymkode: 8f2fe...74a

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sykdom blir slitsomt å forholde seg til ja, i lengden.

Selv måtte jeg stoppe et forhold pga det. Det begrenset livet mitt så mye.

Forholdet endrer seg jo når den ene blir langvarig/kronisk syk, en partner skal ikke trenge å godta det.

Anonymkode: 48b9b...887

Du må faktisk godta at man ikke bestemmer livet selv, og at også du kan bli langvarig eller alvorlig syk. 
 

Men nei, man trenger ikke bli i en relasjon man ikke har det bra i. 
 

Men altså TS:

En annen partner kan få kreft og dø 3 år uti forholdet. Du kan også få ME, hjerneblødning eller prostatakreft imorra.

Spørsmplet er jo om dere trives sammen, og om du kanskje skal oppsøke samtaler med en profesjonell for å jobbe litt med angsten?

Hva er reellt, hva er angst?

Og: er dere i kontakt med hennes lege ang prøving på barn - og får hun oppfølging som er trygg? 

[AnonymBruker]

Selvsagt store individuelle forskjeller hva angår dette temaet. Det skal også sies at ved alvorlig sykdom og skade er det en tid med tilpasning for begge parter. Heldigvis kan mye sykdom og skade heles, reguleres eller gi god livskvalitet tross tilstanden. Det kan ta tid. Folk kan også forandre seg personlighetsmessig. Stor forskjell på diabetes og ALS, selvfølgelig. 

Anonymkode: c9f51...2ae