Nå må alle som sier det bare er "å spise mindre og trene mer" ta seg en bolle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor kommer du med dette nå? Den serien er allerede litt gammel, og de siste ukene her inne har det vært linket til kronikker om overvekt og fedme. Henger du litt etter? 

Anonymkode: 068f8...f5e

Ikke meg du siterer, men det er ingen serie. For det andre så kan man vel ikke regne med at folk ikke har annet å gjøre enn å lese alle trådene her inne. For det tredje så forteller artikkelen noe du også burde lese, den sier at man bør se hele mennesket. Når man kommenterer slik du gjør legger man opp til masse negativitet, og det er faktisk ikke greit. 

Anonymkode: 83472...e5f

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært veldig slank tidligere og trengte aldri å tenke over hva jeg spiste, gikk jeg litt opp spiste jeg bare mindre og litt sunnere. Apetitten min var ikke så høy. Jeg hadde litt den holdningen at "det er bare å spise mindre og sunnere, trene mer. Hvor vanskelig kan det liksom være? Kan ikke forstå at folk gidder å bli så tykke" 🙊

Så ble jeg overvektig selv for ca 10 år siden pga endring i livsstilen og lavt stoffskifte (utgjør ikke så mye ang forbrenning, men ble veldig inaktiv pga manglende energi og lå mye på sofaen å småspiste dritt). Jeg hadde en umettelig apetitt og sug på alt usunt. Helt grusomt og man føler man blir sittende fast i en loop. Som en sterk avhengighet. 

Det er så sterke krefter at jeg tror faktisk ikke mennesker som har vært slanke hele livet forstår. Det gjorde ihvertfall ikke jeg før jeg kom dit selv. Selv om jeg vet at slanke også ofrer, takker nei til usunn mat selv om man fortsatt er sulten eller har lyst på osv. 

Men ja, fult mulig å komme seg ut av. Og da må man ofre noe som du sier. Man må gå ut av komforsonen. Kjempe. Jobbe. Holde seg motivert og fokusert. Endre tankegangen. Og finne noe som fungerer for seg selv. Det tok meg ca 7 år 🤣 ikke lett i det heletatt, men verdt det og lært enormt mye på alle disse årene. 

 

Anonymkode: 8744a...e92

Du har nok et poeng her. Husk at enkelte mennesker faktisk liker å trene, de gjør det fordi de koser seg under treningsøkten. Akkurat som jeg koser meg med en pose Potet Sticks.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

nøyer oss med en bolle, eller ingen, evt 1/2. Og så reduserer vi neste måltid for å kompensere.

Det stemmer ikke. Jeg er slank og vært det hele tiden. Kan godt spise tre og fire boller uten dårlig samvittighet. Mest fordi jeg UNNER meg det, og fordi livet handler om mer enn å kompensere for mat. 

Anonymkode: 83472...e5f

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (1 minutt siden):

Du har nok et poeng her. Husk at enkelte mennesker faktisk liker å trene, de gjør det fordi de koser seg under treningsøkten. Akkurat som jeg koser meg med en pose Potet Sticks.

Jeg koser meg mest etter treningsøkten. Koser meg ikke så mye etter å ha spist en potetgullpose, men prosessen underveis er himmelsk.

Anonymkode: c48ed...d8a

[AnonymBruker]

Overvektige er ikke gjenstander - også de er mennesker med tanker og følelser.

Men de trenger nok motivasjon for å kunne bryte ut av livsstilen sin; spørsmålet er: Vil et menneske som veier noen kilo for mye kunne skjerpe seg, og holde seg til ett eller maks. to faste, mindre måltider om dagen dersom bare motivasjonen er god nok ...?

Jeg tenkte på en "straff" som vedkommende kunne bestemme selv, men "straffen" må være avskrekkende nok til at man ikke spiser mer enn det som er avtalt.

Anonymkode: 2e6b1...aa4

[Lafamiglia]

Jeg tror at de aller fleste tilfellene av overvekt vil forsvinne dersom:

1) De som opplever seg avhengige av sukker, klarer å få bukt med denne avhengigheten/uvanen, og kutter det ut som en del av hverdagen/uka

2) Andre drikker enn vann og usøtet kaffe/te bare konsumeres i spesielle tilfeller som fest og lignende

3) Folk med overspisingslidelse får hjelp for problemene sine, og da selvfølgelig hjelp som virker

4) Folk som ikke faller innenfor kategoriene over, men som bare er fullstendig ukritiske til hva de har i seg, blir litt mer bevisste

Det er ikke nødvendig å spise magerost, proteinpudding, sellerijuice og alskens jævlige ting. Hvis man bare klarer å få kontakt med sult- og metthetsfølelsen, og dessuten ikke har sukker som en vanlig del av kostholdet, kan man spise all mulig slags deilig mat, til og med uten å spare på smør, ost, bacon, pasta, eller lignende

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (35 minutter siden):

Du har nok et poeng her. Husk at enkelte mennesker faktisk liker å trene, de gjør det fordi de koser seg under treningsøkten. Akkurat som jeg koser meg med en pose Potet Sticks.

Jeg elsker å trene. Men i en periode hvor ting ikke var helt bra og jeg var overvektig så hatet jeg å trene, det var mer behagelig å ligge i sofaen.  Måtte kjempe meg tilbake til der jeg var, og nå elsker jeg å trene igjen, men det tok tid. Man må nesten utenfor komforsonen, selv om dørstokkmila står i veien. Kroppen våres er laget for å brukes

Ikke alle dager jeg har lyst, ork eller motivasjon til å trene. Mer lyst å ligge i sofaen, spise noe godt og se en god serie. Men gjør trener for det 😊

Anonymkode: 8744a...e92

[AnonymBruker]

Denne tråden får meg til å tenke på:

 

Anonymkode: 3ce78...5cd

[AnonymBruker]

Som en som har vært overvektig selv, så har jeg kjent på hvor provoserende det er at slanke (alle kostholdseksperter i media er slanke, og da har jeg alltid tenk at de har aldri slitt selv, så de vet ikke hvor vanskelig det er). Men etter samtaler med folk som har peiling, og egen selvransakelse, så har jeg kommet til noen konklusjoner: 

- Jeg kan velge å fremdeles være overvektig. Og spise det jeg har lyst på som er mer enn det kroppen krever for å være i energibalanse. Men da måtte jeg godta at overvekten vil føre til en rekke helseproblemer. Både diabetes 2 som alltid er forårsaket av overvekt (og som dessverre ligger i familien) Og om man er så heldig å ikke ha metabolske forstyrrelser så vil ikke leddene tåle den ekstra vekten på sikt. Jeg kunne godta det fordi da kan jeg spise det jeg vil. Men da gir jeg øyeblikkstilfredsstillelsen som mat gir all makt. 

- Jeg kan velge å være normalvektig. Det vil bety at jeg i perioder er konstant sulten. At jeg må forsake, og ta valg om å takke nei til det jeg syns er godt, og komme meg på trening som jeg overhodet ikke har lyst til. Hver eneste dag må jeg være bevisst på å presse meg til å avstå og presse meg til aktivitet. 

Jeg valgte å gjøre det siste, og har gått ned nesten 30 kg siden 2019. Grunnen til at jeg valgte det som krevde mest av meg er fordi jeg ikke er ung lenger, og har kjent på hvordan overvekten begynner å tære på kroppen. Jeg har barn, og vil etter hvert få barnebarn. Jeg vil være en aktiv bestemor. Jeg vil ikke være en immobil 60-åring som bare er til belastning. 

Og gjett hva? Den kostholdsendringen jeg gjorde for 3 år siden, som krevde alt av meg, de vanskelige valgene jeg måtte ta for å gå ned i vekt, etter hvert har det rett og slett blitt den nye normalen. Det krever ikke noe særlig av meg nå å avstå fra sjokoladen som var høydepunktet i dagen min tidligere. Jeg har falt komfortabelt inn i gode rutiner. Hver dag etter jobb så hiver jeg på meg turskoene og går 6-12 km, med venninner eller alene. Og jeg gleder meg til det! Er ikke noe treningsstudioperson, men jeg etter hvert rett og slett gledet meg til turene mine. Det gir underverker for den pyskiske helsen min og klart at det er blitt lettere når jeg har blitt lettere.

Ikke gi opp! Om viljen så er ikke vektnedgang så umulig som enkelte her vil ha det til!

Anonymkode: 1a1c2...662