Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er 45 år, og har denne ene bestevenninnen, vi møttes i 20-åra. Vi bor litt fra hverandre og har derfor møttes bare 3-4 ganger i året, men vi har likevel vært nære og delt alt. Vi har begge alltid stilt opp for hverandre når det er noe. I høst begynte jeg prosessen med samlivsbrudd med min mann gjennom 21 år, hvilket selvfølgelig var tungt. Jeg vet at hun støtter meg i dette, men siden rundt da så har hun vært veldig fjern, ikke tatt noe kontakt, vært relativt kort når jeg har tatt kontakt. Jeg er ikke typen som overøser andre med problemene mine eller tar mye plass, så jeg er veldig sikker på at det ikke er derfor hun nå er fjern. Jeg synes det er vanskelig å ta det opp, jeg er nok litt konfliktsky. Når jeg sender henne en melding og spør om vi skal møtes og spise middag og ta et glass vin, så svarer hun at hun har kjempelyst, men det blir aldri tid. Jeg synes dette er litt vondt, og skjønner ikke hvorfor..... Det er ikke slik at jeg er langt nede og slitsom å være med, selv om det også er lov i et vennskap, jeg har jobbet med gjennom de vanskelig tidene og er på en bra plass nå. Men hva kan være grunner til at gode venner trekker seg unna?

Anonymkode: 683b2...37c

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Akkurat hvorfor er jo ikke så godt å si. Jeg har en venninne som er oppriktig sint på meg for tiden, fordi jeg ikke har hatt tid til å møtes på en stund. Men for min del så er det faktisk sannheten, jeg jobber, studerer, og har familie å ta meg av. Da er det ikke mye tid igjen til annet. 

Har venninnen din noe i livet sitt som tar tid for øyeblikket? Småbarn, studier, krevende periode på jobb? Den eneste måten du kan finne ut av dette på, er jo å spørre henne rett ut. At du syns det er veldig trist at hun aldri har tid til å møte deg, og at du lurer på om det egentlig ligger noe annet bak. 

Anonymkode: 18248...36f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Er 45 år, og har denne ene bestevenninnen, vi møttes i 20-åra. Vi bor litt fra hverandre og har derfor møttes bare 3-4 ganger i året, men vi har likevel vært nære og delt alt. Vi har begge alltid stilt opp for hverandre når det er noe. I høst begynte jeg prosessen med samlivsbrudd med min mann gjennom 21 år, hvilket selvfølgelig var tungt. Jeg vet at hun støtter meg i dette, men siden rundt da så har hun vært veldig fjern, ikke tatt noe kontakt, vært relativt kort når jeg har tatt kontakt. Jeg er ikke typen som overøser andre med problemene mine eller tar mye plass, så jeg er veldig sikker på at det ikke er derfor hun nå er fjern. Jeg synes det er vanskelig å ta det opp, jeg er nok litt konfliktsky. Når jeg sender henne en melding og spør om vi skal møtes og spise middag og ta et glass vin, så svarer hun at hun har kjempelyst, men det blir aldri tid. Jeg synes dette er litt vondt, og skjønner ikke hvorfor..... Det er ikke slik at jeg er langt nede og slitsom å være med, selv om det også er lov i et vennskap, jeg har jobbet med gjennom de vanskelig tidene og er på en bra plass nå. Men hva kan være grunner til at gode venner trekker seg unna?

Anonymkode: 683b2...37c

Gode venner trenger ikke å se hverandre så veldig mye i perioder. Gode venner har respekt for at noen ganger er livet travelt og en har ikke tid til å prioritere. Gode venner vet at en er der likevel selv om en ikke ser hverandre så ofte. Spesielt som voksne er det mer vanlig å se venner sjeldnere i enkelte perioder. 

Anonymkode: 77ce1...7fa

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har opplevd litt det samme, men da hadde jeg ikke noe problemer i livet mitt da. Jeg kom fram til at min venninne rett og slett hadde det travelt og valgte å prioritere familien mer en periode. Sikkert fordi jobben ellers tok mye av tiden hennes. Og hun har en mann som er krevende og bidrar lite i familien. Men så har det endret seg i perioder og da har hun tid og overskudd igjen til å møtes. Jeg har en mye enklere familie-situasjon enn henne, så jeg kjenner meg ikke helt igjen i hennes problemstilling, men jeg kan ikke gjøre annet enn å respektere hennes valg 🙂 Jeg har begynt å fokusere mer på andre bekjente og nye venner. Og har sluttet med å se på noen venninner som mer nære enn andre, det skaper bare forventning og skuffelse.

Anonymkode: 6913d...9d0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har opplevd litt det samme, men da hadde jeg ikke noe problemer i livet mitt da. Jeg kom fram til at min venninne rett og slett hadde det travelt og valgte å prioritere familien mer en periode. Sikkert fordi jobben ellers tok mye av tiden hennes. Og hun har en mann som er krevende og bidrar lite i familien. Men så har det endret seg i perioder og da har hun tid og overskudd igjen til å møtes. Jeg har en mye enklere familie-situasjon enn henne, så jeg kjenner meg ikke helt igjen i hennes problemstilling, men jeg kan ikke gjøre annet enn å respektere hennes valg 🙂 Jeg har begynt å fokusere mer på andre bekjente og nye venner. Og har sluttet med å se på noen venninner som mer nære enn andre, det skaper bare forventning og skuffelse.

Anonymkode: 6913d...9d0

Dette er en god innstilling til relasjoner☺️har selv måttet tatt avstand fra et par som tar mye mer enn de gir. Et problem var at de ville være veldig close. Tett kontakt, gjerne hver dag. Det ble for intenst for meg. Slet også med dårlig samvittighet fordi de er ensomme. Men det er jeg også…uten at jeg legger det over på andre. Ble også lei av å få råd jeg aldri ba om, og det endre med stressanfall da jeg måtte veie hvert ord på gullvekt. Kunne ikke være meg selv og måtte virkelig mobilisere alt av krefter🥴Ikke bra! vet ikke om noen som hadde giddet det samme.

Anonymkode: a9aeb...bf1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Dette er en god innstilling til relasjoner☺️har selv måttet tatt avstand fra et par som tar mye mer enn de gir. Et problem var at de ville være veldig close. Tett kontakt, gjerne hver dag. Det ble for intenst for meg. Slet også med dårlig samvittighet fordi de er ensomme. Men det er jeg også…uten at jeg legger det over på andre. Ble også lei av å få råd jeg aldri ba om, og det endre med stressanfall da jeg måtte veie hvert ord på gullvekt. Kunne ikke være meg selv og måtte virkelig mobilisere alt av krefter🥴Ikke bra! vet ikke om noen som hadde giddet det samme.

Anonymkode: a9aeb...bf1

Ja, jeg tenker at i voksen alder så kan ting fort bli litt anstrengt hvis man skal være like nær som man var i tenårene-20 årene. Jeg merker og at for meg er det ikke like naturlig heller. Men jeg kan ha det veldig gøy med venninner og snakke om alt mulig når vi først treffes.😊

Anonymkode: 6913d...9d0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er 45 år, og har denne ene bestevenninnen, vi møttes i 20-åra. Vi bor litt fra hverandre og har derfor møttes bare 3-4 ganger i året, men vi har likevel vært nære og delt alt. Vi har begge alltid stilt opp for hverandre når det er noe. I høst begynte jeg prosessen med samlivsbrudd med min mann gjennom 21 år, hvilket selvfølgelig var tungt. Jeg vet at hun støtter meg i dette, men siden rundt da så har hun vært veldig fjern, ikke tatt noe kontakt, vært relativt kort når jeg har tatt kontakt. Jeg er ikke typen som overøser andre med problemene mine eller tar mye plass, så jeg er veldig sikker på at det ikke er derfor hun nå er fjern. Jeg synes det er vanskelig å ta det opp, jeg er nok litt konfliktsky. Når jeg sender henne en melding og spør om vi skal møtes og spise middag og ta et glass vin, så svarer hun at hun har kjempelyst, men det blir aldri tid. Jeg synes dette er litt vondt, og skjønner ikke hvorfor..... Det er ikke slik at jeg er langt nede og slitsom å være med, selv om det også er lov i et vennskap, jeg har jobbet med gjennom de vanskelig tidene og er på en bra plass nå. Men hva kan være grunner til at gode venner trekker seg unna?

Anonymkode: 683b2...37c

Det slo meg at en grunn kan være at hun synes det er vanskelig å forholde seg til ditt samlivsbrudd pga egen situasjon. Det kan være hun har sine ting å jobbe med, i sitt samliv, og at det kan virke «triggende» å skulle snakke mye med en som går gjennom et brudd. Du er i en helt ny livssituasjon mens hun må holde liv i sitt forhold. Ikke sikkert at dette er grunnen, men av tidligere erfaringer vet jeg at det kan være en faktor.

Anonymkode: 6913d...9d0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...