Psykisk syk søster som sliter meg ut, vi er godt voksne nå

[AnonymBruker]

Jeg har en søster med psykiske problemer og jeg har jobbet hardt for å opprettholde kontakt. De gode periodene så er vi som vanlige venner, men de dårlige periodene drar meg skikkelig ned. 

Jeg er rimelig sikker på at det er bipolar inne i bildet også siden det går igjen i vår familie. Det jeg vet er noen av diagnosene er adhd, asperger og komplex ptsd. 

I blant så er det helt stille fra henne i 6-12 mnd, andre ganger ringer hun daglig. Jeg vet aldri hva slags humør hun er i når hun ringer. Det kan være alt fra at hun hater meg så intenst og at alt med meg er feil. Andre ganger er hatet rettet mot seg selv om hun truer med selvmord. Selv i gode perioder så hater hun mitt positive syn på ting. Hun kan finne på å si at hun ikke tåler smilet mitt eller latteren min, hun orker ikke å se på meg for det irriterer henne så grusomt. 

Hun forstår absolutt ikke ironi, sarkasme eller at jeg har selvironi. Alt blir tatt bokstavelig, men selv da jeg snakker ganske tydelig så blir ting misforstått. Hun har null forståelse for at det skjer mye i mitt liv, at jeg ikke har så mye tid til henne eller om jeg er sliten. Selv er hun ufør pga sine ting, har ikke samboer eller barn. Jeg jobber 100% og har mann og barn. 

Sist så ble jeg ganske irritert for hun ville at jeg skulle gjøre en ting i hennes hus. Jeg svarer at det orker jeg ikke for jeg får så sterkt astmaanfall og allergi av det rundt katt. Da lurer hun på hvordan jeg er hos andre som har katt. Jeg svarer at jeg sjeldent besøker folk som har katt fordi jeg blir så dårlig. Den eneste jeg er hos eller hjelper til med ting hos er henne, selv med katt i hus. Jeg sier at jeg må skifte før jeg setter meg i bilen ellers blir jeg så dårlig. Hun blir bare sint for dette. 

Hun ringer stadig om hjelp i hjemmet og tilbyr penger, det er ikke bestandig jeg tar i mot, men hjelper henne likevel. Det bare krever så mye av meg både fysisk og psykisk. 

Hvis jeg svarer feil på et spørsmål, som fører til at hun ikke får det som hun vil så kan det være stille i 6-12 mnd fra henne. Hun har også satt ut endel rykter om ting jeg skal ha gjort mot henne. Blant annet at jeg har nektet henne tilgang i mitt bryllup. Noe som er langt fra sannheten da hun var med på å bestemme plasser for alle. Jeg lot henne bestemme hvor og med hvem hun ville sitte med. Så får jeg høre av andre at hun er så trist for at jeg stenger henne ute fra dagen. 

I barndommen hadde hun stor glede av å se meg lide. Om hun kunne finne noe å ta meg på så gjorde hun det. Hun kunne sitte å slå på meg en hel lang biltur, da jeg tok igjen så sørget hun for å vise hvor vondt det var. Da var det jeg som ble irettesatt så kraftig at jeg aldri glemmer det. Hun sto alltid bak mamma å lo da jeg fikk kjeft eller straff for noe. Denne holdningen kan hun vise ennå.

Så brått snur det og hun oppfører seg igjen, er skravlete og forståelsesfull. Jeg har sagt til henne at alt jeg bryr meg om er hvordan folk er mot meg nå. Jeg tror ikke hun forstår andre mennesker i det hele tatt. Hun er alltid helten eller offeret og det er ingen mellomting. 

Noen råd?

Anonymkode: bdbb8...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er rimelig sikker på at det er bipolar inne i bildet også siden det går igjen i vår familie. Det jeg vet er noen av diagnosene er adhd, asperger og komplex ptsd. 

I blant så er det helt stille fra henne i 6-12 mnd, andre ganger ringer hun daglig. Jeg vet aldri hva slags humør hun er i når hun ringer. Det kan være alt fra at hun hater meg så intenst og at alt med meg er feil. Andre ganger er hatet rettet mot seg selv om hun truer med selvmord. Selv i gode perioder så hater hun mitt positive syn på ting. Hun kan finne på å si at hun ikke tåler smilet mitt eller latteren min, hun orker ikke å se på meg for det irriterer henne så grusomt. 

Det er vel heller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse dette. Bare ligg unna, ingen skal trenge å forholde seg til noe som behandler en på denne måten. 

Anonymkode: b340d...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

barndommen hadde hun stor glede av å se meg lide.

Psykopatiske trekk.

Anonymkode: b340d...203

[AnonymBruker]

Ta avstand! Hadde dette vært en partner, så hadde du gått for lenge siden. Så hvorfor skal du finne deg i dette, bare fordi det er et søsken?

 

Anonymkode: 21006...e67

[AnonymBruker]

Her hadde jeg tatt et steg tilbake😏

Ta vare på deg selv!!!

Anonymkode: 2a7b7...52c

[AnonymBruker]

En gang presterte hun å si "oi, så flink du er med barna dine, da trenger jeg ikke å melde deg til barnevernet da." 

Rimelig skummel tankegang på henne i blant.

En annen gang hadde jeg nettopp skiftet bleie på eldste, som baby. Den tisset i bleien i det hun kom inn. Så ville hun kose med baby, men rekker meg ungen å sier "det lukter piss av ungen din!!" 

Jeg har sagt at hun ikke får lov til å komme uanmeldt på besøk. Dette hørte hun aldri på så lenge jeg bodde i området. Jeg endte med å flytte for å få ro. 

Anonymkode: bdbb8...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er vel heller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse dette.

Enig, jeg har en søster som oppfører seg slik, hun har nok denne diagnosen! Til alle dere som skriver at det er bare å holde seg borte, KAN man gjøre det mot en søster som ikke har noen andre?? Søsteren min tapper meg langsomt for alt om heter energi og livsglede, men jeg får meg ikke til å trekke meg unna...

Anonymkode: 02576...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ta avstand! Hadde dette vært en partner, så hadde du gått for lenge siden. Så hvorfor skal du finne deg i dette, bare fordi det er et søsken?

 

Anonymkode: 21006...e67

En stund handlet det om å få penger for hennes del. Vi har lite familie så jeg stilte opp. 500,- hver måned i 2 år. Om jeg sa nei så fant hun på ting som at hun og katten ikke hadde mat eller at hun måtte ha råd til medisiner. Så fikk hun en hundrings. Så tilslutt sa jeg at du kan få penger om du bidrar med noe her først. Da var det stille i 6 mnd. 

Jeg syns det var lettere da jeg ikke hadde barn å skjerme. Nå er det verre, jeg drar alltid dit alene. Hun sier at jeg kan ha med ene eller andre så kan hun leke med de, men det gjør jeg sjeldent. Kun om en annen voksen er med. 

Hun har også kræsjet i en gjenstand som barna brukte fordi hun ikke fikk beholde den selv. 

Nå prøver hun å få seg kjæreste så hun kan få barn.. 

Anonymkode: bdbb8...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Enig, jeg har en søster som oppfører seg slik, hun har nok denne diagnosen! Til alle dere som skriver at det er bare å holde seg borte, KAN man gjøre det mot en søster som ikke har noen andre?? Søsteren min tapper meg langsomt for alt om heter energi og livsglede, men jeg får meg ikke til å trekke meg unna...

Anonymkode: 02576...741

Nei, jeg skjermer barna godt, men ikke meg selv. Nå tror jeg det nærmer seg en dårligere periode og da kan det tenkes at vi har mindre kontakt uansett. 

Anonymkode: bdbb8...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg skjermer barna godt, men ikke meg selv. Nå tror jeg det nærmer seg en dårligere periode og da kan det tenkes at vi har mindre kontakt uansett. 

Anonymkode: bdbb8...829

Man må ikke ha kontakt med familie for enhver pris. Ta vare på deg selv og barna dine. Hun bryr seg ikke om deg, men bruker deg bare for det der er verdt. 

Anonymkode: b340d...203

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig, jeg har en søster som oppfører seg slik, hun har nok denne diagnosen! Til alle dere som skriver at det er bare å holde seg borte, KAN man gjøre det mot en søster som ikke har noen andre?? Søsteren min tapper meg langsomt for alt om heter energi og livsglede, men jeg får meg ikke til å trekke meg unna...

Anonymkode: 02576...741

For det første er det ingen poeng i å sitte å spekulere i hva diagnoser andre har eller å tilegne folk enkelte diagnoser basert på ufin oppførsel. For det andre, selvsagt kan man det. Det er ingen du, som voksen person, MÅ ha kontakt med. Men om du fortsatt bryr deg om søsteren din til tross for at hun tapper deg, så er det jo også mulig å sette litt grenser. Kan anbefale å snakke med noen profesjonelle, de fleste steder tilbyr samtaler også for pårørende nettopp fordi dette er en vanlig problemstilling. 

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (1 minutt siden):

For det første er det ingen poeng i å sitte å spekulere i hva diagnoser andre har eller å tilegne folk enkelte diagnoser basert på ufin oppførsel. For det andre, selvsagt kan man det. Det er ingen du, som voksen person, MÅ ha kontakt med. Men om du fortsatt bryr deg om søsteren din til tross for at hun tapper deg, så er det jo også mulig å sette litt grenser. Kan anbefale å snakke med noen profesjonelle, de fleste steder tilbyr samtaler også for pårørende nettopp fordi dette er en vanlig problemstilling. 

Noen av oss vet dette. Og det er helt innafor å si at dette er personlighetsforstyrrelse, ikke vanlig drittsekkoppførsel. 

Anonymkode: b340d...203

[AnonymBruker]

Går hun i behandling? 

Kan det hende at det hadde vært lurt med litt familieterapi - der dere kan snakke om forholdet deres med en tredjeperson til stede. Denne bør gjerne kjenne henne fra før, slik at du kan få innput på hvordan du kan være der for henne, samtidig som du skjermer deg selv. 

 

Anonymkode: b90a2...2b4

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Noen av oss vet dette. Og det er helt innafor å si at dette er personlighetsforstyrrelse, ikke vanlig drittsekkoppførsel. 

Anonymkode: b340d...203

Selvsagt er det ikke "innafor" å sette diagnoser på en person basert på et par setninger. Jeg ser mange trekk i TS sin beskrivelse som kan peke mot EUPF, og jeg ser mange trekk som kan peke mot andre diagnoser også. Men som oftest er det ingen hensikt i det, annet enn at folk ønsker å få ut egen frustrasjon på grunn av personlige erfaringer med personer som har denne diagnosen, og da blir det fort litt hatefullt. 

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (Akkurat nå):

Selvsagt er det ikke "innafor" å sette diagnoser på en person basert på et par setninger. Jeg ser mange trekk i TS sin beskrivelse som kan peke mot EUPF, og jeg ser mange trekk som kan peke mot andre diagnoser også. Men som oftest er det ingen hensikt i det, annet enn at folk ønsker å få ut egen frustrasjon på grunn av personlige erfaringer med personer som har denne diagnosen, og da blir det fort litt hatefullt. 

Det er ikke hatefullt (gud, det er så misbrukt for tiden), det er fakta. 

Anonymkode: b340d...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Går hun i behandling? 

Kan det hende at det hadde vært lurt med litt familieterapi - der dere kan snakke om forholdet deres med en tredjeperson til stede. Denne bør gjerne kjenne henne fra før, slik at du kan få innput på hvordan du kan være der for henne, samtidig som du skjermer deg selv. 

 

Anonymkode: b90a2...2b4

Hun går i perioder og tar medisiner i perioder. Det kan skli ut. Hun snakker om det etter at hun har hentet seg inn igjen. Hun har ikke orden på noe i livet sitt. Det er av og på med venner, av og på med familie, rot og møkk hjemme, steller seg selv veldig dårlig, går ikke til tannleger blant annet. Samtidig ringer hun legen sin daglig og er alltid på utredning for noe. Egentlig litt hypokonder når det kommer til den fysiske helsen. 

Hun mente en gang at jeg måtte være med til hennes psykolog for å ta ansvar for mine egne handlinger og alt jeg gjør mot henne. Så jeg tror ikke jeg skal være med på noe slikt. Hver gang jeg forsøker å snakke om vanskelige ting så går det ekstremt dårlig. Spesielt om jeg ikke duller med henne eller tar ansvar for alt. Hver gang hun blir satt krav til eller spurt om sine handlinger så går det galt. 

Anonymkode: bdbb8...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Går hun i behandling? 

Kan det hende at det hadde vært lurt med litt familieterapi - der dere kan snakke om forholdet deres med en tredjeperson til stede. Denne bør gjerne kjenne henne fra før, slik at du kan få innput på hvordan du kan være der for henne, samtidig som du skjermer deg selv. 

 

Anonymkode: b90a2...2b4

Veldig naivt og bortkastet tid vil jeg mene. 

Anonymkode: b340d...203

[AnonymBruker]

Hun sa en gang at jeg tvang henne til å kjøpe julegaver til barna mine og det likte hun ikke. 

Jeg svarer helt rolig, nei jeg tvang deg ikke. Jeg sa at de har alt de trenger, men om du føler for å gi noe så er x eller x billige ting så du ikke skal blakke deg. Jeg sier at det er hyggelig ment for jeg vet at hun har dårlig råd. Og at jeg ikke vil at hun skal føle seg dårlig om hun ikke gir noe i det hele tatt.

Så slik er hennes hodet koblet, tenkte jeg da. 

På dåpen til eldste kastet hun en gave i fanget mitt og ropte "her er gaven du tvang meg til å kjøpe." Bare for at hun spurte hva man kjøper til dåp og jeg svarte en slik eller en slik for eksempel. 

Anonymkode: bdbb8...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Til alle dere som skriver at det er bare å holde seg borte, KAN man gjøre det mot en søster som ikke har noen andre??

Ja, det kan man. I ekstreme tilfeller som dette må man beskytte seg selv og egen familie.

Anonymkode: 17c4b...bb0

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er ikke hatefullt (gud, det er så misbrukt for tiden), det er fakta. 

Anonymkode: b340d...203

Jeg skrev ikke det heller. Jeg sier bare at det fort går i den retningen når folk begynner "Årh, det er nok ___, jeg kjenner en med den diagnosen, han også har stygg oppførsel". Jeg bare stiller spørsmål til hensikten, men denne diskusjonen bidrar enda mindre til å hjelpe TS. Så jeg sier igjen, mitt beste tips er å ta kontakt med profesjonelle i din rolle som pårørende. Ikke bare for å få tips til hva du skal gjøre i denne situasjonen, men for å få snakket ut om hvordan du har det. Å være pårørende er absolutt en påkjenning.