Å være i et forhold med noen med asperger kan bli litt for mye noen ganger

[AnonymBruker]

Kjæresten min har asperger og jeg er så sliten akkurat nå. Vi har vært sammen i over 10 år og jeg har vist om det hele veien, det har skapt mye hodebry og nå vet jeg faktisk ikke om jeg orker mer.

Hun er så søt og sjarmerende for de som møter hun, og jeg får alltid høre hvor heldig jeg er som er sammen med hun av andre. Men så sitter jo jeg og tenker alltid joda, men dere skulle bare vist hvordan hverdagen er med hun også. Hun er en veldig høy funksjonell aspie, vertfall fra utsiden. Men alle disse årene har jo jeg vært tolken hennes, på dagligdagse situasjoner vi "vanlige"  ikke ser noe rart i eller tolker på merkelige måter. Selvtilliten hennes går opp og ned heletiden, av og til er hun på grensa til alt for selvgod. "jeg ser utrolig bra ut og du er heldig som har meg" til ingen liker meg og ønsker at jeg ikke er i livet deres. Som jeg har sagt til henne i alle år, se etter hvordan folk behandler deg og hva di sier ikke hva du tror de sier eller føler om deg.

Men uansett, hvor grensa mi nå har gått er hvordan de siste ukene har vært. Mye har skjedd de siste årene sykdom og dødsfall i nær familie som er vært bobla vi har levd i. Vi kom oss gjennom og vi begge bruker gaming (tv-spill) til å få litt avbrekk fra den virkelige verden også bruker vi resten av tiden sammen. Hun har funnet seg noen nye venner som virkelig bruker spill som en flukt, og nå går det helt feil vei for henne også.

Jeg reagerte jo litt på disse plutselig nye folka, og at hun brukte mer tid en vanlig på spilling. og sa at jeg følte meg litt glemt bort. Par dager senere så prater hun om at det kanskje ikke funker lenger og vi burde vurdere å gi oss. Spol litt frem vi har fått luftet oss og prøver å fikse dette forholde.

Så til der skoen trykker. Hun trekker seg mer og mer unna, avlyser planer med "ekte" venner og familie. Jeg får kun tid med henne når vi spiser eller når vi legger oss. Forholde vi skal så kalt fikse er at hun gjør hva hun vil, distanserer seg enda mer og jeg skal da liksom tro at alt er bra mellom oss. Det er ingen tegn fra henne som viser at hun faktisk er glad i meg, jeg går bare rundt usikker hele tiden. Mens hun siter dag inn og dag ut spiller, prater og ler med andre og tenker at alt er bra og ordner seg selv. Hun lukker seg inne og jeg vet jo ikke hvor lenge dette kommer til å vare eller hvor lenge jeg orker å vente heller.

 

https://aspergerinformator.com/2016/11/15/nar-en-asperger-lukker-seg-inne/ 

Anonymkode: 61fae...d1c

[AnonymBruker]

Usikker på om noen av dere egentlig ønsker å være i forholdet lenger...

Kanskje det har utspilt sin rolle?

Man trenger jo ikke være sammen et helt liv. Kanskje man bare skal si det er greit? Og kose seg med minnene.

Jeg er selv en kvinne med Asperger. Men jeg er veldig opptatt av å pleie forholdet. Mer enn vanlig, siden jeg vet at det koster litt å være sammen med meg.

 

Anonymkode: 2bcdf...b61

[AnonymBruker]

Nå har det jo skjedd mye i livet deres akkurat nå også da, forsåvidt. Så det kan være at det blir bedre om en stund. At hun trenger å sørge på denne måten. Men finn ut om dere begge ønsker å fortsette. Livet og kjærligheten skal være magisk!

 

Anonymkode: 2bcdf...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Nå har det jo skjedd mye i livet deres akkurat nå også da, forsåvidt. Så det kan være at det blir bedre om en stund. At hun trenger å sørge på denne måten. Men finn ut om dere begge ønsker å fortsette. Livet og kjærligheten skal være magisk!

 

Anonymkode: 2bcdf...b61

Vi vil begge fortsette, jeg vil ikke miste henne. Men bortsett fra at hun sier hun vil fortsette, så sier handlinger noe annet. Mens jeg sitter her å har måtte først svelge at hun kanskje ikke ville mer, kjenner på kroppen enda at det er litt skjørt akkurat nå. uten noe betryggende handlinger fra hennes side om at ting er bra og vil ordne seg

ts.

Anonymkode: 61fae...d1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi vil begge fortsette, jeg vil ikke miste henne. Men bortsett fra at hun sier hun vil fortsette, så sier handlinger noe annet. Mens jeg sitter her å har måtte først svelge at hun kanskje ikke ville mer, kjenner på kroppen enda at det er litt skjørt akkurat nå. uten noe betryggende handlinger fra hennes side om at ting er bra og vil ordne seg

ts.

Anonymkode: 61fae...d1c

Mulig hun kommer til å ha perioder med flukt da, kan du godta det? 

Anonymkode: 40190...316

[AnonymBruker]

Vi med Asperger pleier å være ærlige.

Så hvis du spør henne rett ut, så sier hun det nok som det er.

Men hvis du ikke vil miste henne ville jeg ventet litt med å spørre. 

Bare vær ekstra god med henne en periode, til hun har kommet over tapet og fått summet seg.

Vi reagerer ofte annerledes på sorg.

 

Anonymkode: 2bcdf...b61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 9.22):

Vi med Asperger pleier å være ærlige.

Så hvis du spør henne rett ut, så sier hun det nok som det er.

Men hvis du ikke vil miste henne ville jeg ventet litt med å spørre. 

Bare vær ekstra god med henne en periode, til hun har kommet over tapet og fått summet seg.

Vi reagerer ofte annerledes på sorg.

 

Anonymkode: 2bcdf...b61

Er ikke hennes sterke side alltid, et problem kan gjerne ha 4 grunner helt til hun endelig sier hva det 5 er som faktisk er problemet. Pynte på sannheten er en del av personligheten dessverre 

Anonymkode: 61fae...d1c

[AnonymBruker]

Du kan ikke få et barn i dette forholdet. Det bør gi en viss retning for deg 

Anonymkode: b6dfc...aad