Hvor er det best å bo med aspbergers ?

[Mimmili]

Kjære dere som har barn med asbergers eller har aspbergers selv ! ( høy sensitiv ) Hvor er det best å bo i dette landet og hvordan er det eventuelt best å bo ? Tar gjerne imot alle tips og  råd for å gjøre Aspbergers livet enklere ! 

[AnonymBruker]

Ikke Nordhordaland, null nix og nada kunne de om det. Måtte gi PPT m fl info. 

Anonymkode: 7e223...01f

[AnonymBruker]

«Asperger(høysensitiv)»?

Anonymkode: ef6b1...829

[AnonymBruker]

Det finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på, da vi med asperger er like forskjellige som alle andre. Noen liker å bo langt fra folk og ha god plass rundt seg, noen liker å ha mennesker tett på, kort vei til butikk og andre ting man trenger.

Selv bor jeg i rekkehus litt i utkanten av en middels stor by og trives veldig godt med det. Mye fordi vi har vært veldig heldig med naboene. Også har vi gangavstand til alt vi trenger i det daglige og gode bussforbindelser til resten, noe som er praktisk fordi jeg ikke kan kjøre bil. Midt i byen hadde blitt for mye folk for meg, men å ikke ha naboer i det hele tatt hadde blitt kjedelig. Her er det akkurat passe. Men det aller viktigste for min del er å bo nær familie, da jeg ikke har så lett for å bli kjent med andre eller opprettholde vennskap.

Med barn med asperger ville jeg nok unngått bygda hvis det er behov for tilrettelegging på skolen. Man kan være heldig, men er man uheldig er det ikke bare å bytte skole da det gjerne finnes bare en, i alle fall innenfor akseptabel reisevei. I byen jeg bor i er det en egen skole for de som trenger aller mest tilrettelegging, i tillegg til en egen autismeenhet på (minst) en av de vanlige skolene, der barna går i vanlig klasse men får ekstra oppfølging der. Og skulle det ikke fungere der heller kan man velge privatskole.

Anonymkode: 4d833...d54

[Luckiness]

Antar dette gjelder ditt barn? Ville forhørt meg om anbefalinger av barnehage/skoler der dere tenker/ønsker å bo. I tillegg mener jeg er viktig at dere bor en plass hvor dere foreldre har et nettverk og gjerne kan få hjelp. At det ikke er for stor avstand til venner og familie. Det er viktig med et eget sosialt liv og gjerne hjelp/støtte for dere foreldre også. 
Dersom barnet reagerer fort negativt på stimuli, masse folk, trenger forutsigbarhet osv, så bør dere se etter en bolig som kan ivareta behovene til barnet. Feks skjermet hage. Ikke type rekkehus med hage hvor alle barna i nabolaget løper gjennom hagene til hverandre hele tiden, kan se og rope over hekken osv. 

[AnonymBruker]

Jeg har en datter med Aspergers (barneskolealder), og er glad for at vi bor i en by. Der det er MANGE ulike folk med sine særheter, og hun ikke blir den eneste, og et lett mobbeoffer.

Det er vanskelig å få det til å fungere på fritidsaktiviteter, men her i byen er det så mye å velge i at vi har funnet noe som hun finner seg til rette i, takk og lov.

Det eneste problemet er at det er overfylt på BUP og det tar tid å få hjelp og veiledning, mulig at de hadde hatt bedre tid på mindre steder..? Men til gjengjeld har de muligens høyere kompetanse her, pga mange flere ansatte. På småsteder må du kanskje ha flaks for å finne et menneske med kompetanse på dette.

Anonymkode: a8362...66b

[Mimmili]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 3.04):

Ikke Nordhordaland, null nix og nada kunne de om det. Måtte gi PPT m fl info. 

Anonymkode: 7e223...01f

Takk for svar ❤️ Ja det er dessverre få steder som er flinke innen autisme 😕

[Mimmili]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 8.02):

Det finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på, da vi med asperger er like forskjellige som alle andre. Noen liker å bo langt fra folk og ha god plass rundt seg, noen liker å ha mennesker tett på, kort vei til butikk og andre ting man trenger.

Selv bor jeg i rekkehus litt i utkanten av en middels stor by og trives veldig godt med det. Mye fordi vi har vært veldig heldig med naboene. Også har vi gangavstand til alt vi trenger i det daglige og gode bussforbindelser til resten, noe som er praktisk fordi jeg ikke kan kjøre bil. Midt i byen hadde blitt for mye folk for meg, men å ikke ha naboer i det hele tatt hadde blitt kjedelig. Her er det akkurat passe. Men det aller viktigste for min del er å bo nær familie, da jeg ikke har så lett for å bli kjent med andre eller opprettholde vennskap.

Med barn med asperger ville jeg nok unngått bygda hvis det er behov for tilrettelegging på skolen. Man kan være heldig, men er man uheldig er det ikke bare å bytte skole da det gjerne finnes bare en, i alle fall innenfor akseptabel reisevei. I byen jeg bor i er det en egen skole for de som trenger aller mest tilrettelegging, i tillegg til en egen autismeenhet på (minst) en av de vanlige skolene, der barna går i vanlig klasse men får ekstra oppfølging der. Og skulle det ikke fungere der heller kan man velge privatskole.

Anonymkode: 4d833...d54

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 8.02):

Det finnes det dessverre ikke noe fasitsvar på, da vi med asperger er like forskjellige som alle andre. Noen liker å bo langt fra folk og ha god plass rundt seg, noen liker å ha mennesker tett på, kort vei til butikk og andre ting man trenger.

Selv bor jeg i rekkehus litt i utkanten av en middels stor by og trives veldig godt med det. Mye fordi vi har vært veldig heldig med naboene. Også har vi gangavstand til alt vi trenger i det daglige og gode bussforbindelser til resten, noe som er praktisk fordi jeg ikke kan kjøre bil. Midt i byen hadde blitt for mye folk for meg, men å ikke ha naboer i det hele tatt hadde blitt kjedelig. Her er det akkurat passe. Men det aller viktigste for min del er å bo nær familie, da jeg ikke har så lett for å bli kjent med andre eller opprettholde vennskap.

Med barn med asperger ville jeg nok unngått bygda hvis det er behov for tilrettelegging på skolen. Man kan være heldig, men er man uheldig er det ikke bare å bytte skole da det gjerne finnes bare en, i alle fall innenfor akseptabel reisevei. I byen jeg bor i er det en egen skole for de som trenger aller mest tilrettelegging, i tillegg til en egen autismeenhet på (minst) en av de vanlige skolene, der barna går i vanlig klasse men får ekstra oppfølging der. Og skulle det ikke fungere der heller kan man velge privatskole.

Anonymkode: 4d833...d54

Tusen takk for et fantastisk flott og innholdsrikt svar 💕 Ja min hen er i utredning , men umulig å få fra a-b ( generelt ) liker ikke mennesker , føler lyder osv veldig på kroppen . Men avhengig av å ha ting nærme fordi da er det enklere å komme seg dit ! Ja nettopp det jeg lurte på vedr skole ? Er mye lei meg fordi jeg ikke vil gjøre feil for barnet mitt ! Vil jo at barnet skal ha det best mulig , og det du skriver er ting jeg grubler veldig på ! Det ble forsøkt tilrettelegging ( men da sitter barnet bare alene på et rom og er helt utslitt etterpå ) per nå gått 5 ganger på skolen ( alt dette er nok tilrettelegging og riktig skole som burde blitt valgt ) trives best med rolige elever 😅 og det var visst vanskelig å få til på en privat og vanlig skole 

[Mimmili]

Luckiness skrev (På 27.5.2022 den 8.17):

Antar dette gjelder ditt barn? Ville forhørt meg om anbefalinger av barnehage/skoler der dere tenker/ønsker å bo. I tillegg mener jeg er viktig at dere bor en plass hvor dere foreldre har et nettverk og gjerne kan få hjelp. At det ikke er for stor avstand til venner og familie. Det er viktig med et eget sosialt liv og gjerne hjelp/støtte for dere foreldre også. 
Dersom barnet reagerer fort negativt på stimuli, masse folk, trenger forutsigbarhet osv, så bør dere se etter en bolig som kan ivareta behovene til barnet. Feks skjermet hage. Ikke type rekkehus med hage hvor alle barna i nabolaget løper gjennom hagene til hverandre hele tiden, kan se og rope over hekken osv. 

ja det gjelder mitt barn 😅 Ser for meg å bo på et sted hvor jeg / vi bygger nettverk ! Nei merket meg dette at naboer er ikke greia? Er naboer eller mennesker ute så går ikke barnet ut 😅💕💫  Men dette er noe som bare har utviklet seg mer og mer over tid , er jo veldig vondt som mor. Per nå har jeg som 100% mor stått helt alene hele veien , så derfor jeg må se etter en kommune / skole som er veldig hjelpsomme 😅

[Mimmili]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 8.54):

Jeg har en datter med Aspergers (barneskolealder), og er glad for at vi bor i en by. Der det er MANGE ulike folk med sine særheter, og hun ikke blir den eneste, og et lett mobbeoffer.

Det er vanskelig å få det til å fungere på fritidsaktiviteter, men her i byen er det så mye å velge i at vi har funnet noe som hun finner seg til rette i, takk og lov.

Det eneste problemet er at det er overfylt på BUP og det tar tid å få hjelp og veiledning, mulig at de hadde hatt bedre tid på mindre steder..? Men til gjengjeld har de muligens høyere kompetanse her, pga mange flere ansatte. På småsteder må du kanskje ha flaks for å finne et menneske med kompetanse på dette.

Anonymkode: a8362...66b

Ja det har vært mye mobbing opp igjennom og mer mobbing jo mer barnet utvikler seg 😅 ja fritids aktiviteter har vært veldig vanskelig her også ! Ja bor per nå på et lite sted med liten kompetanse ( føler oss som marsboere her ) har du tips til evnt by kanskje ? Min er i barneskole alder ! 

[Mimmili]

AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 3.19):

«Asperger(høysensitiv)»?

Anonymkode: ef6b1...829

Ja Aspberger / høysensitiv pga lukter , lyder, følelsen av klær og ting ( konsistens på mat osv ) listen er lang 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer veldig an på hvem man møter i helsevesenet, kommunen og skolen. Og jeg må si at f.eks. i min egen kommune har jeg møtt folk som er kjempefornøyd med hvordan skolen har møtt dem og folk som er veldig misfornøyd. Man kan få en lærer som brenner for å tilegne seg kunnskap eller lærere som er helt håpløse på tilrettelegging. 

Det jeg kan si er at det kan være lurt iallefall i forhold til ungdommer å bo litt sentralt eller iallefall sånn at man har tilgang på en større by uten for lang reisetid. På bygda kan det være mye vanskeligere å finne andre man deler interesser med, spesielt litt særere interesser. 

Anonymkode: 0fcd8...f29

[Luckiness]

Mimmili skrev (11 minutter siden):

ja det gjelder mitt barn 😅 Ser for meg å bo på et sted hvor jeg / vi bygger nettverk ! Nei merket meg dette at naboer er ikke greia? Er naboer eller mennesker ute så går ikke barnet ut 😅💕💫  Men dette er noe som bare har utviklet seg mer og mer over tid , er jo veldig vondt som mor. Per nå har jeg som 100% mor stått helt alene hele veien , så derfor jeg må se etter en kommune / skole som er veldig hjelpsomme 😅

Det høres veldig kjedelig ut for dere alle! Og dere skal jo selvsagt få ha naboer 😅 men å kunne bo litt skjermet tenker jeg kan være en fordel, ellers blir det jo til at barnet ikke går ut. Spesielt hvis dere allerede nå har observert at barnet ikke går ut når det er mennesker der. Det bør vel gjerne trenes på. Men hjemmet og hagen bør være en arena hvor barnet føler seg trygg og skal få lov å til å slappe av og ikke anstrenge seg  

[AnonymBruker]

De tingene som har fungert som fritidsinteresser her er ting som ikke involverer lagsport eller for mye lyd. Så kunst, teater, kampsport, klatring osv... 

Jeg kan nesten garantere deg at du aldri kommer til å finne en skole der de er klar til å gi deg alt uten at du må kjempe for det. Det er dessverre sånn at disse barna er avhengig av å ha omsorgspersoner som kjemper for dem, skolene har trange budsjett og vil ikke bruke penger de ikke må bruke. Jeg mistenker at mange offentlige tjenester har bortimot som praksis å avslå søknader for så å godkjenne det når noen klager, i håp om at det er en del som gir opp uten å klage. Det jeg har hatt mest nytte av er interesseorganisasjoner og lokale foreldregrupper, der får man gjerne informasjon om rettigheter man ikke visste man hadde. Jeg har hatt godt samarbeid med skolen, men det har krevd at jeg innimellom har måttet være litt streng. 

Anonymkode: 0fcd8...f29

[AnonymBruker]

Tok en test på nettet som mente jeg var border line asperger, altså i grenseland. Jeg synes det er viktig å kunne regulere hvor sosial jeg er. Av og til føles det bra å trekke seg tilbake og være eremitt i noen dager eller en uke. Skoletiden var vanskelig med mye "påtvungen sosialisering" mens studietiden var bedre, iallfall der jeg studerte, og jobben min nå er slik at jeg regulerer i en viss grad selv hvor mye eller lite jeg må forholde meg til andre. Så jeg tror ikke det handler om steder men om hva slags liv man har.

Anonymkode: af72c...3d0

[Mimmili]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tok en test på nettet som mente jeg var border line asperger, altså i grenseland. Jeg synes det er viktig å kunne regulere hvor sosial jeg er. Av og til føles det bra å trekke seg tilbake og være eremitt i noen dager eller en uke. Skoletiden var vanskelig med mye "påtvungen sosialisering" mens studietiden var bedre, iallfall der jeg studerte, og jobben min nå er slik at jeg regulerer i en viss grad selv hvor mye eller lite jeg må forholde meg til andre. Så jeg tror ikke det handler om steder men om hva slags liv man har.

Anonymkode: af72c...3d0

Dette kan også være at du rett og slett er introvert /ADD/ADHD /sosial angst  mulig mild grad av aspbergers isåfall . Så er dessverre ikke bare hva du gjør det til eller hva slags liv du har 😅 men noen utvikler seg til det bedre og noen til det værre . 

[Mimmili]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker at det kommer veldig an på hvem man møter i helsevesenet, kommunen og skolen. Og jeg må si at f.eks. i min egen kommune har jeg møtt folk som er kjempefornøyd med hvordan skolen har møtt dem og folk som er veldig misfornøyd. Man kan få en lærer som brenner for å tilegne seg kunnskap eller lærere som er helt håpløse på tilrettelegging. 

Det jeg kan si er at det kan være lurt iallefall i forhold til ungdommer å bo litt sentralt eller iallefall sånn at man har tilgang på en større by uten for lang reisetid. På bygda kan det være mye vanskeligere å finne andre man deler interesser med, spesielt litt særere interesser. 

Anonymkode: 0fcd8...f29

Ja akk det du beskriver der er spot on hvordan situasjonen ligger an ! 

[AnonymBruker]

Mimmili skrev (4 timer siden):

Ja det har vært mye mobbing opp igjennom og mer mobbing jo mer barnet utvikler seg 😅 ja fritids aktiviteter har vært veldig vanskelig her også ! Ja bor per nå på et lite sted med liten kompetanse ( føler oss som marsboere her ) har du tips til evnt by kanskje ? Min er i barneskole alder ! 

Det er meg du siterte (men skriver fra en annen enhet). Vi bor i Trondheim. Barneskolen har NULL forståelse, d.v.s. vi har ikke fått noe hjelp fra dem. De ser heller ikke problemet, da det er store trinn med mange "verre" diagnoser som krever mye oppmerksomhet. I min datter ser de bare et stille skolelys som ikke gjør mye utav seg, men som heller ikke vil samarbeide med andre, og som vil være alene i friminuttene. Vanskene er mer synlige for oss hjemme, og i det sosiale. Skal over på ungdomsskolen nå, er veldig spent på den overgangen.

Jeg tror man må ha flaks for å støte på rette folk i skoler eller helsevesen/BUP, uansett om man bor i by eller på bygda. 

Anonymkode: a8362...66b

[Mimmili]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er meg du siterte (men skriver fra en annen enhet). Vi bor i Trondheim. Barneskolen har NULL forståelse, d.v.s. vi har ikke fått noe hjelp fra dem. De ser heller ikke problemet, da det er store trinn med mange "verre" diagnoser som krever mye oppmerksomhet. I min datter ser de bare et stille skolelys som ikke gjør mye utav seg, men som heller ikke vil samarbeide med andre, og som vil være alene i friminuttene. Vanskene er mer synlige for oss hjemme, og i det sosiale. Skal over på ungdomsskolen nå, er veldig spent på den overgangen.

Jeg tror man må ha flaks for å støte på rette folk i skoler eller helsevesen/BUP, uansett om man bor i by eller på bygda. 

Anonymkode: a8362...66b

Uff 🙈 Det var ikke noe godt dere har det ! Som regel er jo skolen fornøyd så lenge de klarer fagene har jeg forstått ! Vel, der sier du noe ! Man kan både være heldig og uheldig innen samme kommune ! 😅 De ser jo ikke at disse jentene drar det med seg hjem og hvor mye kamp det er å få barnet på skolen osv ! 
Men dere er heldige sånn sett, og det så ikke jeg og flyttet . Det var da alt havarerte totalt ! Men er selv veldig spent på ungdomsskolen , tenker lye rundt det og videregående . Om det er best med montessori eller vanlig skole 😅💕

Endret 29. mai 2022 av Mimmili

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Tok en test på nettet som mente jeg var border line asperger, altså i grenseland. Jeg synes det er viktig å kunne regulere hvor sosial jeg er. Av og til føles det bra å trekke seg tilbake og være eremitt i noen dager eller en uke. Skoletiden var vanskelig med mye "påtvungen sosialisering" mens studietiden var bedre, iallfall der jeg studerte, og jobben min nå er slik at jeg regulerer i en viss grad selv hvor mye eller lite jeg må forholde meg til andre. Så jeg tror ikke det handler om steder men om hva slags liv man har.

Anonymkode: af72c...3d0

Enig i dette. Samt markere avstand til naboene på et tidlig stadium skaper forutsigbarhet. Jeg informerer dem minst mulig og markerer tydelige grenser.

Min lille sosiale krets består av et par  tre-  stykker som ikke finner på å oppsøke meg uanmeldt. Vi meldes heller og lager avtaler. Buffersone rundt meg  føles perfekt og jeg styrer spakene uten å vise det

Anonymkode: 8c749...1c6