AnonymBruker Skrevet 26. mai 2022 #1 Skrevet 26. mai 2022 Hei. Moren min rakker ned på meg, har aldri tid til meg lenger og ønsker kun å ha privatliv. Et par ganger i året får hun sammenbrudd og da jeg var liten tømte hun omtrent hele bokhyllen min og jeg måtte rydde alt opp igjen. Hun kjefter og skriker hjemme, men blant folk er hun en "engel" og får mye lysere stemme, men når vi kommer hjem begynner klagingen og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Jeg skulle ønske jeg hadde en mamma som holder rundt meg, har tid til meg, gir meg ros og ikke dårlig selvtillit. Hun slo meg en gang da jeg var liten, og så begynte hun å trøste meg av en eller annen merkelig grunn, men jeg ønsket ikke trøst fordi jeg var forvirret og redd og så ble hun sur på meg igjen. Hun er ond og jeg ønsker ikke å ha noe med henne å gjøre, men jeg er redd for at hun blir enda mer sur og sladrer til andre om hvor barnslig jeg er. Jeg er redd for henne fordi hun ødelegger meg psykisk. Alt skal handle om henne, hennes behov og jeg føler at jeg ikke burde bli behandlet slik, samtidig som jeg føler meg udugelig. Skulle ønske at jeg kunne flytte et annet sted og aldri se henne igjen. Jeg er fortsatt forvirret over hennes oppførsel og om det egentlig er jeg som er problemet. Hva tenker dere at jeg skal gjøre? -J25 Anonymkode: 21272...016 2
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2022 #2 Skrevet 26. mai 2022 Du er 25 år og skriver at du skulle ønske du kunne flytte til et annet sted. Altså, med mindre du har bommet på et tall og ikke er 15 år, er det ingen grunn til å bo hjemme med moren din. Du kan fint flytte til et annet sted og aldri se moren din igjen. Jeg er 26 og gjorde nettopp det for en hel del år siden (og har ikke bodd med min mor siden jeg var 16). Det er ikke meningen å virke ufølsom, men det første steget er faktisk å pakke sakene dine og flytte. Så kan du bearbeide det du har gått igjennom med profesjonelle. Anonymkode: 582eb...856 6 5
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2022 #3 Skrevet 26. mai 2022 Ville snakket med lege,så du kan bli henvist til psykolog,det er ingenting galt med d e g,men du trenger noen å snakke med.go klem fra medsøster,her var det far som var sånn. Anonymkode: de5bd...fc6
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2022 #4 Skrevet 26. mai 2022 Hæ? Jeg flyttet ut når jeg var 16 år. Når jeg var 25 var jeg gift, hadde hus, barn og bikkje...Hvorfor i all verden bor du hjemme når du er voksen? Anonymkode: fe1b7...39a 1
Michaelhe Skrevet 26. mai 2022 #5 Skrevet 26. mai 2022 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Hei. Moren min rakker ned på meg, har aldri tid til meg lenger og ønsker kun å ha privatliv. Et par ganger i året får hun sammenbrudd og da jeg var liten tømte hun omtrent hele bokhyllen min og jeg måtte rydde alt opp igjen. Hun kjefter og skriker hjemme, men blant folk er hun en "engel" og får mye lysere stemme, men når vi kommer hjem begynner klagingen og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Jeg skulle ønske jeg hadde en mamma som holder rundt meg, har tid til meg, gir meg ros og ikke dårlig selvtillit. Hun slo meg en gang da jeg var liten, og så begynte hun å trøste meg av en eller annen merkelig grunn, men jeg ønsket ikke trøst fordi jeg var forvirret og redd og så ble hun sur på meg igjen. Hun er ond og jeg ønsker ikke å ha noe med henne å gjøre, men jeg er redd for at hun blir enda mer sur og sladrer til andre om hvor barnslig jeg er. Jeg er redd for henne fordi hun ødelegger meg psykisk. Alt skal handle om henne, hennes behov og jeg føler at jeg ikke burde bli behandlet slik, samtidig som jeg føler meg udugelig. Skulle ønske at jeg kunne flytte et annet sted og aldri se henne igjen. Jeg er fortsatt forvirret over hennes oppførsel og om det egentlig er jeg som er problemet. Hva tenker dere at jeg skal gjøre? -J25 Anonymkode: 21272...016 Du trenger en kjæreste og ditt eget liv. Så får din mor takle sine egne problemer. "Sladrer om hvor barnslig du er"?
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2022 #6 Skrevet 26. mai 2022 Stemmer det at du er 25 år, så må du flytte. Og da kan du velge å ikke ha noe med din mor å gjøre. Anonymkode: 948c8...450 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2022 #7 Skrevet 27. mai 2022 Du må flytte langt vekk. Start planleggingen i dag. Be om hjelp fra en venn eller en i familien du stoler på. Deretter bør du nok få litt hjelp til å bearbeide en vond barndom. Klem ❤ Anonymkode: 5f485...e48
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2022 #8 Skrevet 27. mai 2022 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Hei. Moren min rakker ned på meg, har aldri tid til meg lenger og ønsker kun å ha privatliv. Et par ganger i året får hun sammenbrudd og da jeg var liten tømte hun omtrent hele bokhyllen min og jeg måtte rydde alt opp igjen. Hun kjefter og skriker hjemme, men blant folk er hun en "engel" og får mye lysere stemme, men når vi kommer hjem begynner klagingen og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Jeg skulle ønske jeg hadde en mamma som holder rundt meg, har tid til meg, gir meg ros og ikke dårlig selvtillit. Hun slo meg en gang da jeg var liten, og så begynte hun å trøste meg av en eller annen merkelig grunn, men jeg ønsket ikke trøst fordi jeg var forvirret og redd og så ble hun sur på meg igjen. Hun er ond og jeg ønsker ikke å ha noe med henne å gjøre, men jeg er redd for at hun blir enda mer sur og sladrer til andre om hvor barnslig jeg er. Jeg er redd for henne fordi hun ødelegger meg psykisk. Alt skal handle om henne, hennes behov og jeg føler at jeg ikke burde bli behandlet slik, samtidig som jeg føler meg udugelig. Skulle ønske at jeg kunne flytte et annet sted og aldri se henne igjen. Jeg er fortsatt forvirret over hennes oppførsel og om det egentlig er jeg som er problemet. Hva tenker dere at jeg skal gjøre? -J25 Anonymkode: 21272...016 altså du er 25 og bør jo klare deg uten mamma da, slem er hun ikke Anonymkode: e3e92...e2f 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2022 #9 Skrevet 27. mai 2022 det er vel hundre prosent frivillig å ha kontakt med sine foreldre? bare flytt ut, og skap ditt eget liv... Anonymkode: 87ae5...33e 2
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2022 #10 Skrevet 27. mai 2022 AnonymBruker skrev (26 minutter siden): altså du er 25 og bør jo klare deg uten mamma da, slem er hun ikke Anonymkode: e3e92...e2f Hun er sikkert drite lei av å ha ts (25) boende hjemme! Sorry, greier ikke å mobilisere mye empati her. Anonymkode: e19a4...984 3
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2022 #11 Skrevet 27. mai 2022 Jeg har en narsissistisk mor også men jeg flyttet asap når jeg kunne. Å ha henne på avstand funket heller ikke fordi hun ringte og skulle ha kontroll. Jeg var langt ute i 30 årene før jeg kuttet henne ut.. og tror aldri det blir noe "nært" forhold igjen. Giftige personer bør man holde seg langt unna. Anonymkode: 59af7...7e9 1
SnartMammaLykke Skrevet 27. mai 2022 #12 Skrevet 27. mai 2022 Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Jeg vet at folk som har blitt utsatt for psykisk eller fysisk mishandling kan ha problemer med å flytte ut samt bli selvstendig. Mange har blitt brutt ned, samt slitt med dårlige økonomiske utfordringer og blir holdt hjem lengre enn andre. Dette leste jeg en gang via forskning. Kan det hende at moren din hindrer deg samt holder deg tilbake? Min venninne vokste opp med en alkoholisert mor og en psykopat av en far for å si det mildt, og hun ble så brutt ned og ble så vant med å ta ansvar at hun klarte ikke å flytte ut. Redningen var når hun ble sammen med en fyr som hun flyttet inn hos! 1
SnartMammaLykke Skrevet 27. mai 2022 #13 Skrevet 27. mai 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hun er sikkert drite lei av å ha ts (25) boende hjemme! Sorry, greier ikke å mobilisere mye empati her. Anonymkode: e19a4...984 Er alltid en grunn for at voksne barn bor hjemme.. Årevis med psykisk mishandling kan ha ført til lite modenhet og mindre utvikling som igjen fører til problemer med å fungere selvstendig! 6 2
Kinder Skrevet 27. mai 2022 #14 Skrevet 27. mai 2022 SnartMammaLykke skrev (2 minutter siden): Er alltid en grunn for at voksne barn bor hjemme.. Årevis med psykisk mishandling kan ha ført til lite modenhet og mindre utvikling som igjen fører til problemer med å fungere selvstendig! Nettopp. Tydelig at mange her ikke skjønner hvor komplekst det kan bli følelsesmessig, når man er utsatt for psykisk og fysisk mishandling i oppveksten. Ts: start med å gå til legen din. Har du en venn/venninne som vet hva du har vært igjennom og som kan være en støtteperson for deg, tar du med vedkommende også. Så forteller du historien din. Legen kan henvise videre til psykolog. En psykolog kan hjelpe til med å bygge deg opp, gjøre deg sterkere og hjelpe deg ut av dette destruktive mønsteret og hjelpe og støtte deg til å ta gode valg for deg selv. 1
Lorieen Skrevet 27. mai 2022 #15 Skrevet 27. mai 2022 Flytt ut - jeg flyttet for meg selv da jeg var 16.
AprilLudgate Skrevet 27. mai 2022 #16 Skrevet 27. mai 2022 Flytt ut Jeg flyttet hjemmefra siste året på videregående. Gikk helt fint det 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2022 #17 Skrevet 27. mai 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): altså du er 25 og bør jo klare deg uten mamma da, slem er hun ikke Anonymkode: e3e92...e2f Jo, sånn mor blir beskrevet så er hun slem! og har en psykisk overtak. Det kan bære svært krevende å komme seg ut av Anonymkode: 49370...f7e 1
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2022 #18 Skrevet 27. mai 2022 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Hei. Moren min rakker ned på meg, har aldri tid til meg lenger og ønsker kun å ha privatliv. Et par ganger i året får hun sammenbrudd og da jeg var liten tømte hun omtrent hele bokhyllen min og jeg måtte rydde alt opp igjen. Hun kjefter og skriker hjemme, men blant folk er hun en "engel" og får mye lysere stemme, men når vi kommer hjem begynner klagingen og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Jeg skulle ønske jeg hadde en mamma som holder rundt meg, har tid til meg, gir meg ros og ikke dårlig selvtillit. Hun slo meg en gang da jeg var liten, og så begynte hun å trøste meg av en eller annen merkelig grunn, men jeg ønsket ikke trøst fordi jeg var forvirret og redd og så ble hun sur på meg igjen. Hun er ond og jeg ønsker ikke å ha noe med henne å gjøre, men jeg er redd for at hun blir enda mer sur og sladrer til andre om hvor barnslig jeg er. Jeg er redd for henne fordi hun ødelegger meg psykisk. Alt skal handle om henne, hennes behov og jeg føler at jeg ikke burde bli behandlet slik, samtidig som jeg føler meg udugelig. Skulle ønske at jeg kunne flytte et annet sted og aldri se henne igjen. Jeg er fortsatt forvirret over hennes oppførsel og om det egentlig er jeg som er problemet. Hva tenker dere at jeg skal gjøre? -J25 Anonymkode: 21272...016 Det høres ut som du har hatt en krevende oppvekst, og at du vil ha meget godt av å komme deg langt bort fra henne. Hadde jeg vært deg, ville jeg pakket sammen det mest nødvendig og flyttet langt bort. Få mulighet til å starte med blanke ark. Finn en god lege som kan hjelpe deg på nytt sted 😊 Det kommer til å føles befriende etter en liten stund❤️ Anonymkode: 49370...f7e
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2022 #19 Skrevet 28. mai 2022 AnonymBruker skrev (På 27.5.2022 den 9.40): Hun er sikkert drite lei av å ha ts (25) boende hjemme! Sorry, greier ikke å mobilisere mye empati her. Anonymkode: e19a4...984 ja og det er jo forstårlig Anonymkode: e3e92...e2f
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2022 #20 Skrevet 28. mai 2022 Din mor høres veldig giftig/narsissistisk ut. Det er vanlig at slike mennesker er en blid variant ute blant folk, men snur om og blir trakasserende når de er inne med bare familien. Ville flyttet ut så du får henne litt på avstand, og sette grenser. Få gjerne hjelp av fastlegen eller en person du stoler på. Husk; det er ikke din feil🙂 Anonymkode: 99f04...30c 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå