Hvordan tørre å gå på treningssenteret alene?

[AnonymBruker]

Jeg har nok en mild type av sosial angst, jeg bekymrer meg mye for hva andre tenker om meg, og er litt redd for å havne i situasjoner "jeg ikke kommer meg ut av".

Jeg gikk opp en del i graviditeten min, og ønsker nå å begynne å trene og komme i form. Tidligere har jeg trent sammen med en venninne, men hun har flyttet så nå er jeg nødt til å gå alene🙈 og det skremmer meg litt.

Problemet er at jeg bor på et relativt lite sted, og det er ikke så mange treninsgssentre å velge i. Så det er garantert at jeg kommer til å treffe noen jeg kjenner/vet hvem er/har gått på skole med etc. Det er her problemet mitt ligger, hadde det bare vært ukjente folk hadde jeg gitt f. Jeg skammer meg over de ekstra kgene og er redd for å treffe en gammel flørt eller noen av "sladrejentene" fra vgs. Og jeg vet IKKE hvorfor jeg bryr meg heller! De er jo der for å trene de også.

Jeg forstår selv at jeg bekymrer meg unødvendig, og at det ikke skjer noen verdens ting om noen ser meg. Jeg er snart 30 år, har god jobb, hus, mann og barn. Jeg burde absolutt ikke bry meg.

Så i kveld har jeg meldt meg inn, og skal gå for første gang i morgen. Jeg er motivert og gira på å komme i gang, men disse tankene stopper meg dessverre.

Noen som har vært i samme situasjon? Noen tips? Jeg jobber turnus, så tenkte kanskje det er roligere om morgenen/dagen? Har mulighet til å trene på dagtid av og til. Tar i mot alle tips og erfaringer som finnes. (har allede bestemt meg for fitnessbloggen sitt nybegynnerprogram, og har litt erfaring med styrketrening fra før, men da var vi alltid to..)

Anonymkode: f44fd...a36

[Cata]

Just do it   . Jeg syntes også det var skummelt de første gangene jeg skulle trene på et senter men det går fort over. 

[AnonymBruker]

FOKUS. Når man trener må man fokusere og det gjelder å fokusere på alt annet enn dem rundt deg. Har også sosial angst og det å trene på studio har lært meg å fokusere på det som teller. For meg hjelper det å fokusere på treningen ignorere alt rundt meg og dagdrømme om positive kjekke ting samtidig.

Anonymkode: 2838a...be6

[Titania]

Folk flest er jo på senteret for å trene selv, ikke se på hva alle andre gjør, så du tror nok at du blir sett mer på enn du blir

Det er bare å hoppe i det, kanskje treffer du noen du kjenner fra før som kan bli din nye treningskompis også? 

 

Som sykelig overvektig er jeg vant til å bli glodd mye på, og få kommentarer, mens på treningssenteret er det ingen ting, der er det slik at alle smiler til alle når det oppnås blikkontakt, men samtidig er opptatt med sitt.

[AnonymBruker]

Har også lidd av samme type sosialangst. Hadde lyst til å trene på senter i flere år før jeg faktisk turte å melde meg inn, og selv da var jeg ganske forsiktig i starten. 

Det som har hjulpet meg er å dra dit ofte over en periode. Bli litt vant til å være der, liksom. Og gjerne starte med å gjøre noe som jeg synes er trygt, for min del ble det oppvarming på mølle. Som regel var det minst en mølle ledig og jeg kunne starte rolig (gå med stigning) og varme opp og samtidig få et lite overblikk over situasjonen før jeg kastet meg uti styrketreningen. 

Anonymkode: 8fdd5...c8a