Å gå ifra..

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg lever i et forhold der samboeren min elsker meg høyt og vil være sammen med meg, men jeg ønsker å avslutte. 

Men så er det samvittigheten. 

Jeg er 30 og han er 39.Vært sammen i 10 år. 

Jeg jobber langt over 100% fpr å betjene huslån osv, mens han får sosialstønad fra nav fordi han har kroniske smerter i ryggen. Jeg tror det handler mer om psyken, og at han psykosomatiserer. 

Vi har ingen felles interesser, og ifølge han vil ikke jeg finne på noe med han heller. Og det er sant.. Jeg går heller på byen med venninner enn med han. 

Jeg er ikke seksuelttiltrukket av han. 

Men jeg syntes det er så vanskelig. Hvor skal han bo? Hvirdan vil barna ta det? Kommer jeg til å angre? Bli ensom? 

Hvordan gikk det med dere som gikk igjennom det samme? 

Anonymkode: ca529...278

[anonymbruker2312]

Altså, hvis ingenting klaffer fortsatt, hvis du har mistet følelser og ikke føler seksuell tiltrekning av han, så er det lurest å gå. 

Men har hørt flere tilfeller hvor slike forhold som er på randen til å ende, fort har endt opp med å bli bedre, med innsats fra begge parter. Begge har prøvd å få forholdet til å bli bedre, begynt å "date" igjen med hverandre og på den måten skapt en "ny flamme" i forholdet. 

Kanskje dere kan prøve på det samme? Prøve å starte med å gå på dates, finne på aktiviteter sammen, bare dere to? Være romantiske og få skapt gnist i forholdet? Husk at det krever innsats fra både deg og han, det hjelper lite hvis bare en av dere gjør dette. 

Kanskje dere bare har begynt å kjede dere i hverandres nærvær. Kan jo være den grunnen. Anbefaler dere til å prøve denne metoden for å se hvor forholdet bringer hen, og for å deretter være enda mer sikker på valget. Du nevner du er usikker og er redd for at du kommer til å angre - du finner fort ut av det hvis dere prøver å være romantiske igjen. Hjelper det ikke, så er svaret klart: da bør dere finne dere noen andre. Det betyr da rett og slett at dere har vokst i fra hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

...han får sosialstønad fra nav fordi han har kroniske smerter i ryggen. Jeg tror det handler mer om psyken...

Anonymkode: ca529...278

Da får han feil stønad. Har man for store fysiske eller psykiske smerter til å jobbe, skal man gå på aap, få oppfølging av lege og nav og hvis det vedvarer søke om ufør. 

Hvis du tror han lyver, bør dere ikke være sammen, uansett om det er tilfelle eller ikke. 

Anonymkode: 30428...cef

[AnonymBruker]

Du holder kanskje ut noen år til, men hvorfor det? Hvorfor bruke opp livet ditt på dette når det åpenbart ikke er liv laga? Er hans liv mer verdt enn ditt, så du skal kaste bort ditt på dårlig samvittighet, og ikke oppleve kjærlighet og et normalt voksent gjensidig forhold med en du er seksuelt og på andre måter tiltrukket av? (Been there, done that selv). 

Anonymkode: 7e380...179