Handlinger for å forhindre uønsket utroskap

[Fremmed fugl]

Er utrolig mange tråder om utroskap med fokus om det er det, eller hva man skal gjøre når det har skjedd.

Men ikke så mye om praktiske handlinger for å redusere risiko for utroskap i et godt langsiktig forhold.

Hadde vært fint med tips og diskusjon om hva som folk gjør, eller ønsker at dem hadde gjort. Samt selvfølgelig, andre veien rundt. Hva som kanskje ikke er så lurt.

Tenker da ikke på mer generelle ting som å kommunisere godt, eller å prioritere å være kjærester. Men helt konkrete handlinger for å redusere risiko for fremtide utroskap.

Prøver meg med en start på noen forslag.

Snakk om ufarlig sjalusi. Hvorfor tenker jeg at det er en smart handling? Det jeg tenker og når jeg ser på egen erfaring og observasjoner, er at det normaliserer og ufarligjør det å snakke om sjalusi, som vil gjøre det lettere å hjelp av sin partner med å se risiko hvis man er så uheldig at man har begynt å bevege seg i retning av utroskap. Kanskje noen syns det høres rart ut, men tror at en partner kan hjelpe til å se en risiko som man selv ikke ønsker eller klarer å se. Hos meg, og sikkert mange så er egen sjalusi litt skammelig, ikke noe jeg er stolt over. Har selv opplevd at jeg har snakket med partner om ting alt for seint i forløpet som ble til utroskap på grunn av at jeg ikke ønsket å blottlegge min sjalusi. Dette rådet tror jeg er et godt råd, men vet at det er vanskelig.

Akseptere at man kan være utro i et forhold som er grunnleggende godt, og en som er utro ikke er et "defekt" menneske. Det å snakke om dette er etter mitt skjønn mye nyttigere enn å snakke om grenser for akseptert adferd vedrørende utroskap. Det siste vil ikke forhindre utroskap, kun forhindre uheldige konsekvenser på grunn av at man har ulike grenser. 

Akseptere at tiltak for å forhindre utroskap ofte må være urettferdige i et forhold og mellom ulike forhold. Vi er ulike mennesker og er i ulike kontekster.

Et eksempel; for en del år tilbake spurte jeg en kollega om han skulle gå på en jobbfest (vi hadde stillinger som gjorde at vi ble invitert til flere ulike typer av jobbrelaterte fester på en stor arbeidsplass). Han sa at det skulle han ikke på grunn av at han ikke ønsket å være utro mot sin kone. Det var ikke noen regel som hun hadde gitt han, men hans egen vurdering om manglende impulskontroll vedrørende damer i en slik setting.

De fleste av oss trenger heldigvis ikke slike generelle tiltak, men noen gjør nok det. Kona hans kunde gå på jobbfester, han var hjemme. Jeg kjente han som reflektert og smart. Så tror at hans vurdering var klok.

En liten start. Med tanke på alle utroskap tråder så borde en forebygging tråd være på sin plass medalje gode råd.

 

[AnonymBruker]

For min del hadde det holdt at han ikke drev med løgn og bedrag ( ikke utroskap).

Svik og løgn fikk meg til å miste respekten for ham.

Anonymkode: 9a73b...f43

[AnonymBruker]

Jeg har blitt bedratt i to forhold så vidt jeg vet, og slik så jeg ser det kunne jeg ikke har gjort noe uforandret.

I det første forholdet studerte jeg og hadde en periode på flere måneder der jeg lese til eksamen og var veldig opptatt, mens min kjæreste var arbeidsledig og festet med kompisene sine. Jeg husker at han sa en gang at vi ikke hadde hatt sex på 2 uker, og det hadde jeg ikke lagt merke til en gang fordi jeg var opptatt med eksamener.

Kan legge til at vi ikke bodde sammen men var særboere, og da er det jo ikke vanlig å ha sex daglig hvis man ikke sees daglig.

Han ble kjent med en dame på byen som han begynte å pule på.

I mitt andre forhold var jeg opp over ørene forelsket i typen min og forgudet han.

Vi hadde enormt masse sex og var sammen hele tiden og gjorde ting.

Han fortalte meg daglig at han elsket meg, og midt oppi dette oppdaget jeg at han sendte amorøse meldinger til damer der han inviterte de til hotell opphold.

Noen år senere fant jeg kondomer og til slutt leste jeg messenger-meldinger der han avtalte sex med en venninne. Dette var en periode der jeg var bortreist i flere måneder i forbindelse med arbeid, men vi besøkte hverandre, og han sendte meg søte meldinger daglig.

Min første kjæreste tror jeg bare var blåst i hodet, ung og umoden.

Min siste kjæreste var sexavhengig og veldig avhengig av oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, så det tror jeg var årsaken.

Han ble aldri fornøyd med det han hadde.

Anonymkode: 92d9b...89a

[Fremmed fugl]

Et råd som kan hjelpe en partner å ikke være utro, er å begrense uskyldige handlinger som vil kunne gjøre partneren usikker. Her er det ikke selve handlingene, men mengden i en tidsperiode som kan bli et problem.

Hvis man begynner å bli usikker på sin partner, så øker sjansen å være utro. Egentligen ikke rart, tillit er gjensidig i alle typer av relasjoner.

Hvilke handlinger kan det være som man bør tenke over mengden av? Noen eksempler:

- Overtidsjobbing.

- Reising uten partner

- Sosiale aktiviteter uten partneren

Det vil si helt alminnelige handlinger, som man må kunne gjøre uten bekymringer i et godt forhold. Dette er det som gjør dette rådet vanskelig. Når blir det for mye?

Her tror jeg igjen et det er lurt å ha et lavterskel forhold til å snakke om sjalusi. Da vil man kunne få tidlig hjelp av sin partner om at det har blitt litt mye. Noen vil kanskje si, at dette er partnerens problem, men problemet vil bli deres om det medvirker til at partneren blir utro.

[AnonymBruker]

Douchebags are douchebags -no matter what!

Anonymkode: def85...12e

[Mona123]

Være sammen med noen med samme verdier er jo en grei start. 

[AnonymBruker]

Ikke bli mor for mannen. Ikke bli mannen i forholdet. 

Ikke sår hans ego. Vær attraktiv, elsk og ta vare på deg selv. Ha ditt eget liv. Vær en god lytter, sett av tid til intimitet og nærhet. La han være helten i ditt liv og vis at du setter pris på han og ting han gjør. 

Anonymkode: 78f0a...918

[AnonymBruker]

Min mann liker nesten ingen folk, hverken seksuelt eller på andre måter. Takk Gud for at han ikke må gjetes eller gjete seg selv, og ikke gir seg selv fjær i hatten fordi han ikke er utro. Han er derimot åpen om sin sjalusi og frykt for at jeg kan være utro. Jeg har bla latt være å drikke alkohol på jobbfest fordi det gjorde ham ukomfortabel at jeg drakk. Jeg tror nok likevel neppe jeg hadde vært utro med alkohol. For meg spiller det ikke så mye rolle om jeg drikker eller ikke. Jeg vet også at han ikke liker at jeg er ute seint på natta, det har jeg sjelden behov for å være uansett. 

Det jeg merker ved meg selv, er ikke spesielle situasjoner der jeg kan tenke på å være utro eller slå opp, men mer når ting er kjipt i meg eller mellom oss. Dvs 1.dag mensen, når jeg har sovet lite, eller når ting er kjipt mellom oss (som det bla var en periode pga hans sjalusi). Da tenker jeg, hvorfor er vi egentlig sammen, er han bra nok etc. Jeg prøver å ta vare på meg selv, og å ta ting opp med ham underveis så de ikke står mellom oss. 

Anonymkode: b2cfe...08e

[AnonymBruker]

Hva med chatting? Utrolig mange i forhold som chatter med andre. Det er jenter som tar kontakt med typen min og chatter om sexlivet sitt f.eks. Eier ikke folk sperrer lengre? Jeg synes ikke det er greit å ha chattevenninner om man har kjæreste. Er det ikke hun som skal ha oppmerksomheten da?

Anonymkode: 2eaf9...517

[Fremmed fugl]

Et råd er å være bevist i bruk av sosiale medier. I verste fall kan man være fysisk sammen med sin partner men samtidig fjerne seg mer og mer fra forholdet uten å tenke på det på ulike sosiale medier.

I USA snakker man om mikro utroskap (Micro cheating), der gjerne sosiale medier står sentralt. Oppmerksomhet, utvikling av fellesskap, ha det artig eller litt små spennende. Er utrolig mye som man kan gjøre med andre på sosiale medier. Gjerne vil grensen mellom det som er naturlig og ufarlig for forholdet og det som kan resultere i utroskap være kvantitet. Liker man alt den ubevisste flørten poster på insta, eller noe av og til? Sitter man å ler godt gjennom kvelden hjemme med familien på grunn av morsomme og vittige meldinger fra den andre, eller noen gang av og til?

Som med mye annet vedrører en av begge partnere uønsket utvikling mot utroskap, så er det en trapp med mange små trinn. Der man vil risikere å gå for langt i trappen innen det plutselig er forseint.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med chatting? Utrolig mange i forhold som chatter med andre. Det er jenter som tar kontakt med typen min og chatter om sexlivet sitt f.eks. Eier ikke folk sperrer lengre? 

Anonymkode: 2eaf9...517

Hva så? Det er menn som prøver å chatte med meg om sex også. Jeg svarer dem selvsagt ikke på det, og blokkerer dem om de ikke får tilbake vettet sitt. 

Anonymkode: b2cfe...08e

[Amossa]

Mannen min sa engang at utroskap eller ikke utroskap, dreier seg om noe så enkelt som hva man har bestemt seg for.  


 

 

[AnonymBruker]

Tenker at det først og fremst begynner i meg selv. Hvor går mine grenser for hva jeg er villig til å gi, investere og ofre i forholdet? Bevissthet og kjennskap til egne følelser, sårbarheter og traumer. Bevissthet rundt hva et godt parforhold må inneholde for at jeg skal ha det godt i livet mitt, uten at jeg skal føle dårlig samvittighet eller skam for å kreve det. Dette skaper trygghet i meg selv, og respekt for meg selv, som igjen gjør at respekt for den andre øker. Jeg ønsker oppriktig ikke å såre den andre fordi jeg ikke vil bli behandlet slik selv. 
 

Så må man kommunisere om dette, bli enige om premisser for forholdet. Passer man sammen? Blir det for store avvik i forventningene man har til hverandre? Hvor tålmodig er man overfor hverandre dersom den ene har en veldig hektisk periode, man blir veldig travel eller man opplever sykdom eller en livskrise som rokker ved normalhverdagen? Hvor monogam er man egentlig? Noen mennesker trives best med å leve ut en poly-livsstil - er man ærlig med seg selv og sin partner om dette, eller undertrykkes det og kommer ut med jevne mellomrom som utroskap? 
 

Jeg ville ikke satt pris på å tilpasse meg en annens sjalusi fordi han var redd for at jeg skulle være utro. Man skal ikke kontrollere andre mennesker, og jeg har liten tro på at man forebygger utroskap med kontrollerende adferd (helst ikke gå på fest, helst ikke drikke alkohol, helst ikke treffe kollegaer, osv osv). I mine øyne er den beste måten å forebygge utroskap på å være ærlig med seg selv om hva slags forhold man vil ha/har behov for, og kommunisere dette. Hvis begge parter er enig om monogami så kan man kontinuerlig jobbe med forholdet gjennom å være nysgjerrig på hverandre, ta vare på hverandre, og ta vare på forholdet (positive opplevelser, nærhet og intimitet). Dersom den ene er ærlig om å være en monogam person og den andre er uærlig og ender i utroskap - bye bye! Da passer man kanskje ikke så godt sammen likevel, og premisser for forholdet er ikke likeverdig. Det handler i bunn om å ta et modent valg - man velger hverandre, man velger å investere tid og følelser i hverandre, man prioriterer å gjøre hverandre lykkelige, støtte hverandre, prøve å forstå hverandre. Hvis man ikke aktivt velger hverandre og respekterer hverandre kan veien mot det grønnere gresset bli kortere, men da har man kanskje ikke tatt et helt ærlig valg i utgangspunktet.

Anonymkode: 65af3...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva med chatting? Utrolig mange i forhold som chatter med andre. Det er jenter som tar kontakt med typen min og chatter om sexlivet sitt f.eks. Eier ikke folk sperrer lengre? Jeg synes ikke det er greit å ha chattevenninner om man har kjæreste. Er det ikke hun som skal ha oppmerksomheten da?

Anonymkode: 2eaf9...517

Da tenker jeg: må man gå i en dialog med slike meldinger? Jeg får diverse meldinger på min åpne instagramkonto fra menn jeg ikke kjenner, de slettes fortløpende, uten at jeg, leser, svarer eller gir oppmerksomhet. Jeg har heller aldri sendt meldinger til en vilt fremmed, hverken som single eller i forhold. Hvis min partner sexchattet med andre damer hadde det vært grunn for en samtale, et svar på tiltale, og brudd. Det hadde jeg ikke godtatt.

Anonymkode: 65af3...a1f

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Min mann liker nesten ingen folk, hverken seksuelt eller på andre måter. Takk Gud for at han ikke må gjetes eller gjete seg selv, og ikke gir seg selv fjær i hatten fordi han ikke er utro. Han er derimot åpen om sin sjalusi og frykt for at jeg kan være utro. Jeg har bla latt være å drikke alkohol på jobbfest fordi det gjorde ham ukomfortabel at jeg drakk. Jeg tror nok likevel neppe jeg hadde vært utro med alkohol. For meg spiller det ikke så mye rolle om jeg drikker eller ikke. Jeg vet også at han ikke liker at jeg er ute seint på natta, det har jeg sjelden behov for å være uansett. 

Det jeg merker ved meg selv, er ikke spesielle situasjoner der jeg kan tenke på å være utro eller slå opp, men mer når ting er kjipt i meg eller mellom oss. Dvs 1.dag mensen, når jeg har sovet lite, eller når ting er kjipt mellom oss (som det bla var en periode pga hans sjalusi). Da tenker jeg, hvorfor er vi egentlig sammen, er han bra nok etc. Jeg prøver å ta vare på meg selv, og å ta ting opp med ham underveis så de ikke står mellom oss. 

Anonymkode: b2cfe...08e

Han høres jo ut som en ganske tørr og kjedelig type. Så at du tenker på hvorfor dere er sammen er jeg mest overrasket av at du ikke gjør oftere

Anonymkode: e288d...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han høres jo ut som en ganske tørr og kjedelig type. Så at du tenker på hvorfor dere er sammen er jeg mest overrasket av at du ikke gjør oftere

Anonymkode: e288d...b18

Det at han er en fornuftig mann som ikke liker flørt, fest og seine kvelder, er positivt, det er ikke det som har gjort at jeg iblant tenker på å gå, hans sjalusi derimot har plagd meg og oss en del  Jeg skjønte etterhvert at vi må jobbe mer med å gjensidig stole på hverandre. Sjalusien hans har blitt bedre ettersom han har erfart at han kan stole på meg, og da falt jeg også mer på plass i forholdet. 

Anonymkode: b2cfe...08e

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva med chatting? Utrolig mange i forhold som chatter med andre. Det er jenter som tar kontakt med typen min og chatter om sexlivet sitt f.eks. Eier ikke folk sperrer lengre? Jeg synes ikke det er greit å ha chattevenninner om man har kjæreste. Er det ikke hun som skal ha oppmerksomheten da?

Anonymkode: 2eaf9...517

 Chatting er også utroskap i mine øyne. Da tenker jeg på chatting som skjules for partner, som man vet er over grensen og ikke ok. 

Amossa skrev (12 timer siden):

Mannen min sa engang at utroskap eller ikke utroskap, dreier seg om noe så enkelt som hva man har bestemt seg for.  


 

 

Nettopp, så enkelt er det! 

[Fremmed fugl]

Amossa skrev (15 timer siden):

Mannen min sa engang at utroskap eller ikke utroskap, dreier seg om noe så enkelt som hva man har bestemt seg for.  


 

 

Vil ikke prøve å belære din mann, men det å undervurdere risiko skaper risiko. Ved at man da ikke gjør risiko reduserende tiltak. Ser vi bort fra de få som går inn i alle forhold med baktanker å kunne være utro, så starter reisen til utroskap med at man har bestemt seg for å IKKE være utro. Men på grunn av at vi er kompliserte skapninger så går det av og til galt med den tidligere gode intensjonen.

Naiv realisme. For det at jeg nå ikke kan se at jeg skal være utro så kommer jeg ikke være utro i fremtiden. Har vanskelig å se at det ikke vil medvirke til å øke risiko, hvis det faktisk er slik man tenker.

Vil også kunne gjøre det vanskeligere å håndtere utroskap, tenker jeg. Er en stor forskjell på å ha en partner som hadde bestemt seg for å gå utro veien, og en partner som havnet der på grunn av manglende risikostyring i strid mot hva partneren faktisk hadde ønsket vedrørende forholdet.

[Amossa]

Fremmed fugl skrev (5 timer siden):

Vil ikke prøve å belære din mann, men det å undervurdere risiko skaper risiko. Ved at man da ikke gjør risiko reduserende tiltak. Ser vi bort fra de få som går inn i alle forhold med baktanker å kunne være utro, så starter reisen til utroskap med at man har bestemt seg for å IKKE være utro. Men på grunn av at vi er kompliserte skapninger så går det av og til galt med den tidligere gode intensjonen.

Naiv realisme. For det at jeg nå ikke kan se at jeg skal være utro så kommer jeg ikke være utro i fremtiden. Har vanskelig å se at det ikke vil medvirke til å øke risiko, hvis det faktisk er slik man tenker.

Vil også kunne gjøre det vanskeligere å håndtere utroskap, tenker jeg. Er en stor forskjell på å ha en partner som hadde bestemt seg for å gå utro veien, og en partner som havnet der på grunn av manglende risikostyring i strid mot hva partneren faktisk hadde ønsket vedrørende forholdet.

Å involvere seg følelsesmessig, og velge å stole på, er alltid en risiko.  Man risikerer å bli skuffet, såret, bedratt osv.  Men et samliv er ikke som en bygning hvor man installerer brannvarsling, tyverialarm og bygger brannmurer for å forebygge uønskede hendelser.  Nå vet jeg ikke hva slags risikoreduserende tiltak du mener man bør ha, men i utgangspunktet høres det for meg frihetsbegrensende.  Kan du gi noen eksempler?
Personlig mener jeg at man velger selv om man vil ta risikoen.  Statisk ryker 50% av alle ekteskap, og samboerforhold enda oftere.  Ergo betyr det at risikoen for brudd (ikke nødvendigvis grunnet utroskap) er betydelig.  

 

[Fremmed fugl]

Amossa skrev (11 timer siden):

Å involvere seg følelsesmessig, og velge å stole på, er alltid en risiko.  Man risikerer å bli skuffet, såret, bedratt osv.  Men et samliv er ikke som en bygning hvor man installerer brannvarsling, tyverialarm og bygger brannmurer for å forebygge uønskede hendelser.  Nå vet jeg ikke hva slags risikoreduserende tiltak du mener man bør ha, men i utgangspunktet høres det for meg frihetsbegrensende.  Kan du gi noen eksempler?
Personlig mener jeg at man velger selv om man vil ta risikoen.  Statisk ryker 50% av alle ekteskap, og samboerforhold enda oftere.  Ergo betyr det at risikoen for brudd (ikke nødvendigvis grunnet utroskap) er betydelig.  

 

Så fort vi har tatt et valg, som å gå inn I et forhold eller bestille crispy duck, så har vi en kortere eller lengre periode begrenset vår praktiske valgfrihet, og med det gjort noe frihetsbegrensende. Så krever praktisk frihet, ifølge meg og nok de fleste, noen tiltak som begrenser teoretisk frihet. Anarki vil for dem fleste bety mindre praktisk frihet en det samfunn vi lever i idag.

Etter mitt ståsted er uønsket utroskap (uønsket av den som etterhvert er utro) noe som begrenser praktisk frihet for både den som er utro og den som ikke er det i et forhold.

Selvfølgelig må som for øvrig risikostyring, tiltak for å forhindre uønsket utroskap ha en urimelig tiltaksbyrde i forhold til nytten.

Eneste måten å være helt fri fra å la seg påvirkes av andre mennesker, er vel å ikke ha relasjoner til andre mennesker?