Hvor fort utvikler du følelser for en mann?

[AnonymBruker]

Hvor mange dater? Må du kysse/kline/ha sex med han får å få følelser eller er det nok å være sammen med han? 

Anonymkode: b512e...f48

[Gjest AprilRyan]

Det er ikke noe fasitsvar her. Det er ikke sånn at etter to dater så får jeg alltid følelser, men jeg er sånn som generelt bruker tid på det. Jeg utvikler nok følelser før kyss og sex.

Jeg får følelser basert på hvem han er, om jeg føler meg tiltrukket av han og om jeg liker hvem han viser seg å være.

[AnonymBruker]

For meg tar det lang tid. Og siden jeg tenner på personligheten og "hjernen" til en mann kontra utseendet, så er det vanskelig å finne en mann i utgangspunktet. 

Anonymkode: 258ee...8c6

[AnonymBruker]

Huff, jeg er så treg. Godt jeg er gift nå, for jeg husker "presset" ved å skulle føle noe så altfor fort, og hvordan tunga ble stor og vanskelig å prate med når sterke følelser ble uttrykket fra mannen, og jeg ble stum. 😆

Anonymkode: d7982...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Huff, jeg er så treg. Godt jeg er gift nå, for jeg husker "presset" ved å skulle føle noe så altfor fort, og hvordan tunga ble stor og vanskelig å prate med når sterke følelser ble uttrykket fra mannen, og jeg ble stum. 😆

Anonymkode: d7982...1ae

Ja jeg skjønner det. Men det er jo litt forskjell på en fascinasjon/være betatt sammenlignet med å være forelsket f eks. Eller det å elske noen.

Anonymkode: b512e...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja jeg skjønner det. Men det er jo litt forskjell på en fascinasjon/være betatt sammenlignet med å være forelsket f eks. Eller det å elske noen.

Anonymkode: b512e...f48

Ja definitivt, og jeg har selvfølgelig likt vedkommende godt, og vært betatt, når jeg har datet noen en stund, men jeg er utrolig treg på å utvikle sterkere følelser. Har vært jevnt over veldig mye tregere angående det enn menn jeg har vært sammen med. Derfor har de kommet til "elsker deg" på et tidspunkt der jeg fremdeles følte at vi vurderte om det kunne bli noe. Ikke er jeg flink til å lyve heller, og har et veldig talende ansikt (udugelig i poker), så jeg klarte aldri å svare tilsvarende tilbake før jeg virkelig følte det. Det ble ubehagelig, hver eneste gang en mann kom til å gi uttrykk for sterke følelser, så altfor tidlig for min del. De ble såret. 

Ja bortsett fra han jeg ble gift med. Han har en slik selvtillit at når han følte det var nærmest kjærlighet ved første blikk, og snakket om hvordan vi møtte hverandre som det, så gikk han bare ut fra at det var gjensidig slik. Ikke nødvendig å si engang, for det var liksom bare slik. 😆 Litt dumt at han rundt 10 år inni forholdet overhørte en samtale mellom meg og en venninne, der hun spurte om når jeg hadde forelsket meg i ham. "Da vi var på tur til xxxx" svarte jeg da ærlig. Det var mange mange måneder etter vår "kjærlighet ved første blikk ", så min mann ble både sjokkert og litt sår angående det. Han kom heldigvis over sjokket, og vi er fremdeles gift. 😄

Anonymkode: d7982...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja jeg skjønner det. Men det er jo litt forskjell på en fascinasjon/være betatt sammenlignet med å være forelsket f eks. Eller det å elske noen.

Anonymkode: b512e...f48

Ikke meg du svarte, men for meg tar det like lang tid å bli betatt. Først når jeg blir godt kjent med en mann, og ser hvordan han er som person, kan jeg bli sjarmert/betatt. Og det skjer SVÆRT sjelden. 

I dette pule-samfunnet, er det omtrent umulig å treffe noen. Så får jeg hylekoret av menn som mener jeg har skyhøye krav, er en snerpete bitch osv. Men kan jeg endre meg til en løs golddigger? Nei.....

Anonymkode: 258ee...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke meg du svarte, men for meg tar det like lang tid å bli betatt. Først når jeg blir godt kjent med en mann, og ser hvordan han er som person, kan jeg bli sjarmert/betatt. Og det skjer SVÆRT sjelden. 

I dette pule-samfunnet, er det omtrent umulig å treffe noen. Så får jeg hylekoret av menn som mener jeg har skyhøye krav, er en snerpete bitch osv. Men kan jeg endre meg til en løs golddigger? Nei.....

Anonymkode: 258ee...8c6

Det er alltid så godt å vite at vi er flere som har det slik! Jeg er akkurat lik, og blir svært sjelden betatt av noen. Det må være en grunn for det annet enn utseende, da utseendet i seg selv sier lite om hvem personen egentlig er (tar selvfølgelig høyde for at mannen behersker personlig hygiene og tar vare på seg). I motsetning til flere i min omgangskrets så kan jeg ikke plukke ut en spesiell type menn jeg blir tiltrukket av, tidligere partnere har vært forskjellig av utseendet, alder og andre attributter, og det er gjerne helheten av mannen som treffer meg i både hodet, hjertet og resten av kroppen. Jeg innser at jeg ikke passer inn i dagens datingkultur jeg heller, og jeg har jevnlige utblåsninger til venninner når de begynner å mase om Tinder, sjekking på byen eller om jeg møtte noen da jeg var ute. Om andre synes jeg eller vi er kravstor så får de bare gjøre det. Jeg har levd flere år i et forhold der jeg gikk på akkord med meg selv, fordi jeg ga etter for normative forventninger. Selvfølelsen har aldri vært så lav som da, noe som ikke skal harmonere med et sunt og godt parforhold. Jeg har også mennesker i min omgangskrets og familie det virker som har en partner kun for å ha en partner, uten et genuint fellesskap, noe som skaper mye uro, stress og negative følelser. Det virker som de har gitt opp, og forsonet seg med å leve et tyngre eller verre liv enn de egentlig selv ønsker. 

Sex og en partner er ikke en menneskerett for hverken kvinner eller menn, og for at man skal komme likeverdig ut av et forhold så er det en fordel at man er sammen av riktige grunner. For meg handler dette i stor grad om at man er kompatible, at man passer sammen, at man som par genuint ønsker hverandre og er interessert i hverandre - ikke kun for sex eller omsorg. Hvis jeg treffer en mann som ønsker å bli min partner så vil/trenger jeg at han er sammen med meg fordi det er meg i min helhet han vil ha - både hva det ytre kan tilby, men også det indre: tanker, verdier, kreativitet, drømmer, erfaringer, og hva livskvalitet f eks er for meg. Jeg har stor tro på at gode forhold har et godt vennskap i bunnen, og gode vennskap trenger et fellesskap, og tid for å bygges. Man skal ikke føle seg tvunget til tid sammen f eks kun fordi man kaller seg kjærester eller bor sammen, positiv tid sammen tar jeg som en selvfølge i et godt parforhold. 

Anonymkode: 23113...42e

[AnonymBruker]

Eh, for å være helt ærlig liker jeg forferdelig godt de fornuftige mennene som er tvers igjennom voksne, som lar meg være den barnslige. 

Jeg elsker å være barnet, liksom, alle liker jo å være barnet da, men jeg må i 99 % av tilfellene være den voksne ellers i hverdagen og jeg hater det.
 

Og det kjipe i dagens samfunn er jo at det er manko på voksne mennesker … 

Man skal jo ha en psyke av stål for å klare å være voksen i dag. 

 

Anonymkode: a451e...cb2

[anonymbruker2312]

For meg kan det gå relativt kjapt, om jeg føler at kjemien klikker og at vi har en god relasjon med hverandre: samme humor, praten bare går naturlig, vi har mye til felles og mye å prate om. Men det som virkelig er dealbreakeren for meg er når jeg kan se på handlingene til mannen at han virkelig vil ha meg, han viser mer med handlinger enn ord. Da faller jeg pladask! 

At han tar vare på meg, spør meg om hvordan det går, passer på meg og støtter meg, virkelig viser at han bryr seg. 

[AnonymBruker]

Jeg bruker lang tid. Veldig lang. Og jeg må ha sex først, jeg kan bli interessert i noen uten å ha hatt sex med dem (det må jo selvsagt en viss interesse til for å ha sex i utgangspunktet!), men å bli forelsket før et kyss, det har jeg aldri opplevd. 

De to mennene jeg har elsket høyest, har begge egentlig startet som pulevenner. Vi har vært tiltrukket av hverandre, klikket bra i senga, blitt mer og mer forelsket jo mer vi pratet, og så ble det kjærlighet. Så ja, det er snakk om måneder og nesten år for meg altså.

Så Tinder fungerer ikke spesielt bra for meg. Kunne gjort det for og få meg et ligg/en pulevenn, men jeg er nok ikke typen som vet etter tredje date at dette er noe "seriøst".

Anonymkode: 17772...85b

[AnonymBruker]

Kommer veldig an på. Noen ganger kommer aldri følelsene i det hele tatt, andre ganger er de der med en gang du møter personen. Er han god til å kline kommer de enda fortere, for min del iallfall. Jeg vet med en gang hvem jeg liker på den romantiske måten. Jeg tror mennesker er litt mere som dyr enn man noen ganger tror. Er kjemien der, så er den der.

Anonymkode: ee269...f4e