GRUNNEN TIL AT DU IKKE ER TYNN - det er ikke din feil, og løsningen er ikke det du tror.

[jabx]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Egentlig kan man spise hva man vil, så lenge man teller kalorier

Dette er vel egentlig det du trenger å skrive. Til syvende og sist handler det om å forbrenne flere kalorier enn man inntar. Så "enkelt" er det.

Sitat

Hvorfor er ikke du tynn? Her er årsakene, slik jeg ser det:

Fordi man inntar flere kalorier enn man forbruker.

Sitat

5) Du oppfører deg som en robot, og ikke som et dyr.
Les det igjen. Ville et dyr telt kalorier? Kontrollert porsjonene sine? Spist med fire timers mellomrom? Nei. 
Et dyr spiser når det er sultent. Så fort det er mett, stopper det. Det dømmer ikke seg selv om det er gått tolv timer eller tolv minutter siden forrige måltid. 

Det er fullstendig irrelevant hva et dyr ville ha gjort. Et dyr ville ha pissa på trappa. Betyr det at vi skal gjøre det?

Vi er mennesker.

Sitat

Så, om du vil bli tynn (og hvorfor skal du absolutt være tynn?) - lytt til deg selv. 
Lytt når kroppen er sulten - spis.
Lytt når den er mett - sett maten fra deg, selv om tallerkenen fremdeles er halvfull.

Problemet er at dette som regel ikke hjelper. Jeg mener å huske at det er en rekke studier som viser det.

Det hele koker ned til at det må forbrukes flere kalorier enn det inntas. Hvordan man eventuelt oppnår dette kommer an på hva man foretrekker. Hvis det er enklest å holde seg til periodisk faste resten av livet så er det en måte som ofte bidrar til kalorirestriksjon.

Men man kan også teller kalorier, og etter hvert lærer man seg kanskje hvor mye kalorier forskjellige typer mat inneholder, så man ikke trenger å loggføre hvert eneste gram nøyaktig.

Endret 25. mai 2022 av jabx

[matsats]

Folk er feit fordi de spiser for mye og/eller beveger seg for lite. Ikke verre enn det.

[_popcorn_]

Ryddet for latterliggjøring og spekulasjon, og svar til det. 

_popcorn_, mod

[AnonymBruker]

Jeg er tynn og jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Jeg må jobbe for å holde meg tynn. I hverdagen spiser jeg sunt selv om jeg har lyst på usunt. Jeg trener, noen ganger har jeg lyst, andre ganger ikke. Vi tynne er ikke helt andre typer som ikke liker sjokolade eller har lyst til å ligge på sofaen etter jobb. Jeg kjenner meg ofte sulten, men jeg tenker at det er riktig å kjenne seg sulten, det er ikke farlig, men JA ville jo helst spist smågodt da. Og noen ganger gjør jeg det, men ikke alltid. Ikke fall i den fellen å tro at det er noe feil med deg som gjør at du er dømt til å være tykk. De fleste tynne kvinner over en viss alder må jobbe for det.

Og i følge KG er det kun de tykke som har spiseforstyrrelse btw…

Anonymkode: 56391...343

[AnonymBruker]

Merkelig hvor mange her som svarer at de er tynne og ikke kjenner seg igjen. 
Jammen, så fint, da! Dette innlegget var ikke til dere. Dette er til de som er feite, og som ikke skjønner hvorfor.   
Jeg hevder ikke å skrive en vitenskapelig artikkel her, jeg skrev "slik jeg ser det".  

Hvis du gjør noe som funker for deg, og holder deg tynn/sunn er det jo ingenting som er bedre, jeg er ikke ute etter å motbevise eller angripe noen.   

Selv har jeg gått ned nesten 7 kilo det siste året bare ved å følge mine egne tips her, dette med å sette fra seg mat når man er mett, selv om man tilsynelatende er midt i måltidet. Faktisk er det til tider blitt vanskelig å spise nok, fordi kroppen tydeligvis ikke er helt vant til å sende sultsignaler. 
Ofte har jeg LYST på godteri og brus, og da begrenser jeg meg til _akkurat_ nok til at søtsuget dekkes. Ofte trenger man ikke mer enn en liten smak av noe, men folk flest kjøper jo en hel godtepose eller potetgullpose. Jeg kan kjøpe så lite som tre-fire godisbiter i smågodthylla, spise disse og føle at "nå har jeg spist godis". Vi assosierer gjerne det å ha lyst på noe med å spise masse av det. Slik trenger det ikke å være. I det hele tatt har vi altfor mange regler og forutinntattheter rundt mat som jeg faktisk ikke skjønner hvor kommer fra. Det gir jo ikke mening, egentlig.   

Jeg har sluttet å dra på gymmen. I stedet går jeg tur de dagene jeg snuser på været og synes det virker fint - jeg trener yoga slik at jeg skal få en behagelig følelse i kroppen min, som gjør at jeg ikke har vondt i rygg og knær. Jeg bruker kanskje en hel dag på å spise den samme mengden mat som jeg spiste på et helt måltid før, men maten står foran meg hele dagen (har hjemmekontor), og blir jeg sulten tar jeg en liten bit. Så kommer metthetssignalene.  

Åpenbart, hvis du ikke tror dette vil funke for deg, ikke prøv! Det er virkelig så enkelt. Og om det slutter å funke for meg, slutter jeg å gjøre det. 

Anonymkode: dfcd0...82c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Merkelig hvor mange her som svarer at de er tynne og ikke kjenner seg igjen. 
Jammen, så fint, da! Dette innlegget var ikke til dere. Dette er til de som er feite, og som ikke skjønner hvorfor.   
Jeg hevder ikke å skrive en vitenskapelig artikkel her, jeg skrev "slik jeg ser det".  

Anonymkode: dfcd0...82c

Altså, jeg skrev det fordi jeg ville vise at det er mye genetisk her. Jeg er fra en ganske overvektig slekt, så jeg og en annen er de eneste som har fått «tynne gener». De andre som jeg vokste opp med i familien måtte holdes kontroll på så de ikke spiste for mye. 
 

Jeg vet ikke om jeg hadde vært like kraftig om jeg også var mindre aktiv i barndommen. Jeg var mye mer aktiv enn de andre. Men jeg spiste jo trippelt så mye og. Det sies at kroppen når en alder den har blitt vant med en vekt, og at den vil alltid prøve å kjempe seg tilbake til denne hvis det skjer forandringer. Så for de som har vært tjukke hele livet, kan det fort gå opp igjen fordi kroppen vil tilbake til det trygge kjente overvektige. Mens for meg så er det kanskje omvendt da.. jeg kan fort legge på meg 4 kg, går fra 58 til 63. Men dette er likevel godt under min idealvekt ift høyden. Når jeg når 63 så går det alltid ned igjen. 
Og jeg gjør ingenting for det. 
 

Så dette med overvekt er jo litt rart. 
Jeg kjenner jo flere som har slanket seg. Noen bruker diett fordi de ikke vil trene. Og går ned, men så fort de lever normalt igjen så går vekta rett opp. 
Andre bruker kalorireduksjon og aktivitet. Resultatet deres varer lenger.. 

Anonymkode: fa90e...b37

[AnonymBruker]

denne tråden er big cope.

Det handler om hvor mange kalorier inn vs ut, så enkelt er det. Om du heller vil være feit så er det greit, men og finne på masse grunner til hvorfor du er feit er bare tull. 9/10 ganger er det selv på skyldt.

Anonymkode: b6e9b...4c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Merkelig hvor mange her som svarer at de er tynne og ikke kjenner seg igjen. 
Jammen, så fint, da! Dette innlegget var ikke til dere. Dette er til de som er feite, og som ikke skjønner hvorfor.   
Jeg hevder ikke å skrive en vitenskapelig artikkel her, jeg skrev "slik jeg ser det".  

Hvis du gjør noe som funker for deg, og holder deg tynn/sunn er det jo ingenting som er bedre, jeg er ikke ute etter å motbevise eller angripe noen.   

Selv har jeg gått ned nesten 7 kilo det siste året bare ved å følge mine egne tips her, dette med å sette fra seg mat når man er mett, selv om man tilsynelatende er midt i måltidet. Faktisk er det til tider blitt vanskelig å spise nok, fordi kroppen tydeligvis ikke er helt vant til å sende sultsignaler. 
Ofte har jeg LYST på godteri og brus, og da begrenser jeg meg til _akkurat_ nok til at søtsuget dekkes. Ofte trenger man ikke mer enn en liten smak av noe, men folk flest kjøper jo en hel godtepose eller potetgullpose. Jeg kan kjøpe så lite som tre-fire godisbiter i smågodthylla, spise disse og føle at "nå har jeg spist godis". Vi assosierer gjerne det å ha lyst på noe med å spise masse av det. Slik trenger det ikke å være. I det hele tatt har vi altfor mange regler og forutinntattheter rundt mat som jeg faktisk ikke skjønner hvor kommer fra. Det gir jo ikke mening, egentlig.   

Jeg har sluttet å dra på gymmen. I stedet går jeg tur de dagene jeg snuser på været og synes det virker fint - jeg trener yoga slik at jeg skal få en behagelig følelse i kroppen min, som gjør at jeg ikke har vondt i rygg og knær. Jeg bruker kanskje en hel dag på å spise den samme mengden mat som jeg spiste på et helt måltid før, men maten står foran meg hele dagen (har hjemmekontor), og blir jeg sulten tar jeg en liten bit. Så kommer metthetssignalene.  

Åpenbart, hvis du ikke tror dette vil funke for deg, ikke prøv! Det er virkelig så enkelt. Og om det slutter å funke for meg, slutter jeg å gjøre det. 

Anonymkode: dfcd0...82c

Grunnen til at vi svarer er jo fordi du patologiserer overvektige noe voldsomt her. Det er ikke oss og dem. De fleste tynne må gjøre akkurat det samme for å holde seg tynne, som overvektige må gjøre for å gå ned i vekt. Jeg føler ditt start-innlegg kunne få folk til å føle at de var dømt til overvekt fordi de er en «sånn type menneske».

Anonymkode: 56391...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Altså, jeg skrev det fordi jeg ville vise at det er mye genetisk her. Jeg er fra en ganske overvektig slekt, så jeg og en annen er de eneste som har fått «tynne gener». De andre som jeg vokste opp med i familien måtte holdes kontroll på så de ikke spiste for mye. 
 

Jeg vet ikke om jeg hadde vært like kraftig om jeg også var mindre aktiv i barndommen. Jeg var mye mer aktiv enn de andre. Men jeg spiste jo trippelt så mye og. Det sies at kroppen når en alder den har blitt vant med en vekt, og at den vil alltid prøve å kjempe seg tilbake til denne hvis det skjer forandringer. Så for de som har vært tjukke hele livet, kan det fort gå opp igjen fordi kroppen vil tilbake til det trygge kjente overvektige. Mens for meg så er det kanskje omvendt da.. jeg kan fort legge på meg 4 kg, går fra 58 til 63. Men dette er likevel godt under min idealvekt ift høyden. Når jeg når 63 så går det alltid ned igjen. 
Og jeg gjør ingenting for det. 
 

Så dette med overvekt er jo litt rart. 
Jeg kjenner jo flere som har slanket seg. Noen bruker diett fordi de ikke vil trene. Og går ned, men så fort de lever normalt igjen så går vekta rett opp. 
Andre bruker kalorireduksjon og aktivitet. Resultatet deres varer lenger.. 

Anonymkode: fa90e...b37

Kalorireduksjon krever ofte enormt mye  av et menneske som ikke har hatt det for vane lenge. Jeg telte kalorier i årevis, og fikk til slutt hjelp av psykolog som mente jeg måtte slutte med det, at jeg rett og slett ikke fikk lov til å gjøre det igjen.
På den tiden jeg telte kalorier svingte kroppsvekten min mellom BMI på 19 og 26. Opp og ned. Det var ikke heldig for meg, men hvis det funker for andre, er det jo flott.  

Jeg tror ikke kroppen nødvendigvis legger seg på en "fast" komfortvekt - men jeg tror den legger seg der den føler den må være for å takle hverdagsstress.
Se for deg en alenemor med tre barn og to kjipe jobber, som kanskje ikke føler seg trygg på seg selv, fremtidig inntekt eller livsvalg - hun vil trolig gå fort opp i vekt, kroppen hennes er utslitt og hun vil alltid være mer sulten, mer stressa. Hun tror kanskje komfortvekten hennes er en BMI på 26 -
men se for deg at den samme kvinnen vinner i lotto. Hun betaler ned huslånet, studielånet - hun investerer i gode fond og vurderer ny utdanning for egen regning, rettet mot yrker hun synes er interessante. Hun har mer tid hjemme for seg selv, ikke nødvendigvis tid hun bruker på trening og kostholdsendringer med én gang, men hun har anledning til å se for seg en lang fremtid, i stedet for å bare se noen uker frem i tid. Stresset går ned, og hun går ned i vekt, uten engang å merke det selv.

Jeg har opplevd lignende selv. Da jeg fikk en jobb som tillot hjemmekontor og god lønn, var det mange bekymringer som forsvant. Denne tanken om å lytte til kroppen kom da helt av seg selv, og det jeg trodde var komfortvekta mi, viste seg å ikke stemme... Så nei, jeg tror ikke vi har komfortvekt. Tror bare kroppen tar det den trenger når den er stressa.

Anonymkode: dfcd0...82c

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er det som har endret seg så drastisk de siste årene? I hvertfall maten! 

Menneskers psyke, samt aktivitetsnivået til folk flest? For mange så handler alt for mange avgjørelser som tas om å gjøre livere enklere. Det må jo til slutt gå utover noe.

Anonymkode: 03d83...14a

[AnonymBruker]

Det JEG nå lurer på, er hvorfor ts syns det var ok tidsbruk å skrive et helt (belærendende) foredrag på et anonymt internettforum kvelden før en fridag. Hvem er du, og hvorfor syns du at det er din jobb å opplyse folk? Og hvorfor bruker du ikke kilder om du skal lære bort noe? 

Anonymkode: f5679...749

[jabx]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hun tror kanskje komfortvekten hennes er en BMI på 26

Hva er "komfortvekt"?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Grunnen til at vi svarer er jo fordi du patologiserer overvektige noe voldsomt her. Det er ikke oss og dem. De fleste tynne må gjøre akkurat det samme for å holde seg tynne, som overvektige må gjøre for å gå ned i vekt. Jeg føler ditt start-innlegg kunne få folk til å føle at de var dømt til overvekt fordi de er en «sånn type menneske».

Anonymkode: 56391...343

Enig. Som om slanke mennesker bare er slanke av natur, ren flaks liksom. Jeg tar sunne valg hver eneste dag, for det handler for de aller fleste av oss om valgene vi tar.

Anonymkode: cdf5d...7d3

[AnonymBruker]

Jeg er ikke tynn/slank pga gener, rus, spiseforstyrrelser, fordi jeg elsker å hardtrene og ikke liker sjokolade. Tvert i mot er jeg slank fordi jeg har lært med moderasjon, har viljestyrke (Jepp) og aksepterer at det koster å holde seg slank. Det er ikke flaks at jeg er slank, på sammemåte som det ikke er uflaks at mange er overvektige.

Anonymkode: 03042...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Sannheten om det er jo at naturlig tynne folk rett og slett ikke kjenner på like mye cravings og sult. 

Og nei, følelsen sult og følelsen "cravings" er ikke lik for alle. Den er både genetisk og påvirket av hvordan (måltidsfrekvens) og hva du spiser. 

Anonymkode: 15366...188

For noe stort tull. Dessverre stemmer ikke dette, vi tynne har gjerne graving vi også, sultfølelse har vi selvsagt. Det handler faktisk om moderasjon. Hvorfor er noen "flinke" og andre har bare flaks når det kommer til vekt??

Anonymkode: 03042...ec5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Menneskers psyke, samt aktivitetsnivået til folk flest? For mange så handler alt for mange avgjørelser som tas om å gjøre livere enklere. Det må jo til slutt gå utover noe.

Anonymkode: 03d83...14a

Det er også en del av det. Men som jeg også skrev, når vi får i oss generelt lite ordentlig næring, mye hormonforstyrrende stoffer og annet dritt påvirker det psyken våres også. En ond spiral. 

Anonymkode: c1581...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.5.2022 den 19.47):

Spis normalt sunt. 
Nei, ikke karbohydrater, aldri karbohydrater. 
Eller jo, litt karbohydrater må til - men slow carbs! Aldri fast carbs.  
Hva er en slow carb? Hvor mange slow carbs er det i dagens frokost? 
Egentlig kan man spise hva man vil, så lenge man teller kalorier, og finner ut hva man trenger i løpet av en dag basert på sin BMR, pluss daglige aktivitet. Kanskje 1850 kcal daglig for å gå ned i vekt, om man veier 70 og vil ned til 60? 
Egentlig burde man jo veie 55. Det er ingen grunn til å veie mer, hvis man er gjennomsnittlig høy.
Hvorfor veier du ikke 55? Eier du ikke viljestyrke?  
Hvis du bruker viljestyrken din til intermittent fasting 16 timer i døgnet, trenger du ikke telle kalorier. Du kan spise hva du vil i åtte timer.
Men du må huske å trene før du spiser, selv om du er så sulten at du kunne gnagd på veggen.
Hvis du er så sulten gjør du det feil. Du må spise mer proteiner. Av høy kvalitet, ikke lav kvalitet. 
Kjøtt, men det må være økologisk kjøtt.
Eller, kjøttfri husholdning, tenk på miljøet!
Hvis du trener før du spiser, må du huske å ikke drive høyintensitets kardiovaskulær aktivitet, da trigger du en adrenalinrespons og dette hindrer autofagien som skjer med intermittent fasting. Du må rett og slett gjøre lavintens aktivitet i to timer. 
Gå en tur, altså. Før du spiser. Hver dag. 
10 000 skritt eller mer. Helst delt i to, du bør ikke gå mer enn 5000 skritt i slengen.
Husk at du bør legge deg før ti. Du må opp klokka fem og gjøre yoga, og drikke kale shake -
med mindre du gjør intermittent fasting, da. Men fasting er ikke for alle.
Husk også at dersom du drikker kale shake må du ha oppi MCT-olje, for ellers...
Og så videre.
I det uendelige. 

Det er ikke rart du er feit. Det er ikke rart kiloene klamrer seg til deg, som om du forventer en nært forestående sultkatastrofe. Du stresser deg jo i hjel over disse tingene. Du går opp, ned, gir opp, begynner på nytt - aldri med varige resultater, og med kronisk knust selvtillit. Hvorfor kan du ikke se ut som "that girl" på Instagram? Hvorfor er det så lett for dem, og ikke for deg? Hvorfor er ikke du tynn? Her er årsakene, slik jeg ser det:

1) Gener. Noen er bare heldigere. Det suger, men det er sant.  
2) De tynne liker det de gjør. De nyter turene i skogen, de gleder seg til yoga og de liker faktisk å drikke den kale shake'n hver morgen - men du? Du liker det ikke. Og da er det feil for deg, men rett for dem. Ikke mål deg opp mot noen som gjør noe de liker, hvis du ikke liker det samme som dem! Det finnes en løsning for deg også... men du er nødt til å like den, hele veien. Ingen får til - helt frivillig, og over lang tid - noe de hater. 
3: Spiseforstyrrelser. Altfor mange av disse tynne, vakre pikene har spiseforstyrrelser. De har ofte hatt det siden de var så små at de skulle tenkt på helt andre ting, og er like avhengige av synlige ribbein som narkomane er av rusen sin.  
4: Nevnte jeg rus? Svært mange influencere og lignende ruser seg også. Adderall (amfetamin mot ADHD) er vanlig blant unge mennesker i USA, spesielt - og amfetamin hindrer sult og gir mer energi, for eksempel til joggeturer klokka seks om morgenen. 

Og den største, vanskeligste og verste grunnen til at du ikke er tynn - eller i alle fall, så tynn som du sunt kan være, er denne:
5) Du oppfører deg som en robot, og ikke som et dyr.
Les det igjen. Ville et dyr telt kalorier? Kontrollert porsjonene sine? Spist med fire timers mellomrom? Nei. 
Et dyr spiser når det er sultent. Så fort det er mett, stopper det. Det dømmer ikke seg selv om det er gått tolv timer eller tolv minutter siden forrige måltid. 
Og videre, et dyr beveger seg fordi det er morsomt, eller fordi det må - aldri av noen andre årsaker. Dyr leker, eller forsøker å komme seg fra A til B. Hva er jogging for deg? Hvis det ikke er en lek, og ikke er noe du må gjøre, ser ikke dyret i deg noen grunn til å fortsette.

Så, om du vil bli tynn (og hvorfor skal du absolutt være tynn?) - lytt til deg selv. 
Lytt når kroppen er sulten - spis.
Lytt når den er mett - sett maten fra deg, selv om tallerkenen fremdeles er halvfull.
Bevég deg når du har lyst, når det er gøy, når det er enkelt - som et barn. 

Vi lærer tidlig at vi skal spise opp maten på tallerkenen, og slik setter vi til side kroppens signaler for å ikke få kjeft fra mor eller far. Vi får gjerne også kjeft om vi spiser for mye, eller på rare tidspunkter, og i voksen alder fører dette til at hodet ikke lytter til kroppen sitter fast i. Du kan endre dette! Det tar en liten stund, men det går.  

Takk for at du leste dette. Ha en fin kveld!

Anonymkode: dfcd0...82c

Leit at så mange trykker «liker» på alle disse bortforklaringene av overvekt.

Vi som er over en viss alder og slanke, JOBBER for dette. Vi bruker viljestyrken vår til å ikke hive i oss all maten og kakene vi egentlig har lyst på.

Anonymkode: a2687...fd3

[AnonymBruker]

Likevel, hadde du sendt alle med høy BMI til Jan Mayen i 18 måneder hvor de kun fikk servert 4 måltider for dagen, og de måtte gjøre seg fortjent til hvert måltid med aktivitet så ville 100% av de hatt normaltvekt på flyet hjem..

 

Anonymkode: a994f...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Vi som er over en viss alder og slanke, JOBBER for dette. Vi bruker viljestyrken vår til å ikke hive i oss all maten og kakene vi egentlig har lyst på.

Anonymkode: a2687...fd3

Det er nettopp dette de ikke tror på. Selv om vi svarer det gang på gang i tråder her inne. Jeg kan absolutt ikke «spise det jeg vil», jeg må presse meg på trening, ikke kjøpe inn godteri og også kjempe mot cravings i hverdagen. Også følger jeg med på vekten, slik at jeg tar tak når det er 2-3kg opp, og ikke venter til det er 30kg overvekt. Men for MEG er det viktig å ha bmi rundt 20, selv om jeg nærmer meg 40år. At det ikke er like viktig for andre er helt greit, men ikke si at jeg bare har flaks. 

Anonymkode: 56391...343

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Sannheten om det er jo at naturlig tynne folk rett og slett ikke kjenner på like mye cravings og sult. 

Og nei, følelsen sult og følelsen "cravings" er ikke lik for alle. Den er både genetisk og påvirket av hvordan (måltidsfrekvens) og hva du spiser. 

Anonymkode: 15366...188

Dette. Jeg er slank. Tenker aldri over hva eller hvor mye jeg spiser, men jeg klarer bare ikke spise så mye som en del andre gjør. Jeg blir fort mett og kan gå i timesvis uten å bli sulten igjen. Når jeg er på ferie eller turer med enkelte venner forstår jeg hvorfor de veier mye mer enn meg, de er sultne og spiser hele tiden. 

Anonymkode: 581b0...234