Kan en forelder vende barna mot en annen forelder?

[AnonymBruker]

Hvis man er snill og kjærlig mot barna sine i hele oppveksten deres til tenårene, også blir man skilt. Er et da mulig for den andre forelderen å vende barna mot en forelder som barna tross alt kjenner veldig godt? Har noen opplevd det eller sett det på nært hold?

Jeg er rett og slett litt redd for at min eks har blitt sammen en som ikke snakker sant. Jeg vet jo bare bruddstykker, har ikke møtt henne, men hun snakker visst ensidig om en veldig slem eksmann. Jeg har hatt medfølelse med det, og selv om andre ting jeg har hørt skurrer litt, har jeg ikke lagt meg opp i noe. Men nå som hun både begynner å vise aggresivitet, prøver å isolere kjæresten (altså min eks) og sier at barna er så slemme mot henne fordi faren har vendt dem mot henne, så begynner jeg å lure på hva som er sant. Jeg har jo lest historier her inne om at psykopatene og narsissistene kan finne på å sverte eksen sin selv om det er de selv som er de slemme. Jeg ble rett og slett bekymret når jeg begynte å tenke på det, så jeg lurte på om noen kan opplyse meg litt.

Og nei, jeg vil ikke bli sammen eksen min igjen, vi passer ikke sammen. Jeg trodde ærlig talt de to gjorde det ut fra hva han sa i starten, men et halvt år inn og alt han gjør er å være med henne og lar sine egne barn være alene hjemme, noe han mente var dårlig gjort mens vi var sammen, etc. så vet jeg ikke helt lenger. Men mulig jeg ser spøkelser på høylys dag. 

Anonymkode: 93910...9c5

[AnonymBruker]

Ja, en foreldre kan fint vende barn mot den andre forelderen med løgner og manipulering selv med eldre barn, som kun har opplevd den utsatte foreldren som snill. 

De fabrikerer løgner om den andre foreldren, slik at enkelte barn kan føle at det må ta side i konflikten. Og velger da den de mener har blitt skadelidende og støtter den foreldren og i vanskelige tilfeller snu ryggen til den andre foreldren. Lojalitets konflikt på høytt nivå.

Sjeldent men det kan skje om motpart bruker barna som våpen i konflikt mot den andre. 

Men det jeg reagerer på er dette med å prøve isolere han fra andre, hvordan da ? Det er jo ikke et godt tegn. 

Anonymkode: a5e93...10f

[AnonymBruker]

Ja, dessverre. Det er meget mulig. Min eks har "endelig" klart det. Jeg har bestandig hatt et godt forhold til mine barn, men har bodd et stykke unna, så så dem ikke daglig etter bruddet, fordi jeg flyttet pga jobb. Hver gang jeg traff dem var de merkelige i starten, men varmet opp etter hvert. Nå pga korona og ny jobb som gjorde at jeg måtte flytte enda lenger unna, har de nesten kuttet all kontakt med meg. Det har kommet frem under samtaler at mor har fortalt både det ene og det andre som setter meg i dårlig lys. For eksempel at jeg flyttet for å komme meg vekk fra dem og at jeg ikke er glad i dem. Selv er hun ingen engel og prioriterer ofte sigaretter til seg selv heller enn mat til ungene om det må gjøres et valg, for å nevne noe. Men jeg har aldri snakket dårlig om moren deres til dem. De ser mor som en helt som bare har ofret seg for dem og som er helt ufeilbarlig. Jeg vil ikke snakke dårlig om moren deres, men nå må jeg innrømme at det frister for å forsøke å balansere bildet de har av oss. 

Anonymkode: 16fe7...41d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lojalitets konflikt på høytt nivå

Det blir nesten å underdrive. Det er såpass alvorlig og grusomt gjort mot både barna og den andre forelderen at det burde vært sammenlignet med grov omsorgssvikt og ført til straffedom. Det vil jo på en måte føre til at både barna og den ene forelderen mister hverandre😣😥

Anonymkode: f85a4...3c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men det jeg reagerer på er dette med å prøve isolere han fra andre, hvordan da ? Det er jo ikke et godt tegn.

Ved å ikke la han være med venninnene sine, og tydeligvis heller ikke barna alltid. Han har hatt noen prinsipper i alle år angående alenetid, venner og barna som plutselig er borte. Hadde han vært veldig forelsket så hadde det vært mer forståelig, men han er jo ikke det. Siden flere her skriver at det går an å manipulere barna slik, så kan det være jeg som misforstår situasjonen allikevel, jeg vet jo bare en brøkdel av hva som skjer mellom dem. Men tror jeg spør noen forsiktige spørsmål neste gang han ringer så jeg kan hjelpe han å se ting om han trenger det. 

Takk for svar

Anonymkode: 93910...9c5

[AnonymBruker]

Om hun er slem eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Men det er ikke unormalt at ungdommer er alene hjemme. At de ikke var alene hjemme da han var sammen med deg var gjerne fordi de var yngre. Kanskje hun nye hintet til at de nå var gamle nok.

Er det snakk om 2 uker i strekk? Eller noen timer om kvelden? Eller er far "aldri hjemme"?

Anonymkode: 41dc7...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Om hun er slem eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Men det er ikke unormalt at ungdommer er alene hjemme. At de ikke var alene hjemme da han var sammen med deg var gjerne fordi de var yngre. Kanskje hun nye hintet til at de nå var gamle nok.

Er det snakk om 2 uker i strekk? Eller noen timer om kvelden? Eller er far "aldri hjemme"?

Anonymkode: 41dc7...0ca

Godt poeng. Den yngste har blitt tenåring og han sover der såvidt jeg vet. Flere timer om kvelden noen ganger i uka. En stor overgang, men kanskje naturlig?

Jeg har også barn 50% og velger  å være hjemme og «tilgjengelig» når de er hos meg og ute på ting når de er hos faren sin. Jeg syns jeg går glipp av mye tid med dem som jeg gjør, og jeg vil vise hvor mye de betyr for meg, noe min eks var veldig enig i da vi var sammen. 

Anonymkode: 93910...9c5

[AnonymBruker]

Altså, han var ikke bare «enig» han dro sine forpliktelser, tid og ønsker for barna mye lenger enn meg. Det er vel derfor jeg reagerer slik. Kontrasten er så veldig stor på bare noen måneder. 
 

TS

Anonymkode: 93910...9c5

[St. Hans]

Har sett på nært hold en mor drive en voldsom svertekampanje mot far overfor barna. 8-åringen klarte hun enkelt å snu mot far, 12-åringen delvis. 12-åringen reflekterte mye rundt det, ønsket selv å snakke med helsesøster og psykolog, og konkluderte med at det var mor som gjorde noe helt urimelig og feil. Fire år etter har barna best forhold til far. Foreldrene er ikke på talefot.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Godt poeng. Den yngste har blitt tenåring og han sover der såvidt jeg vet. Flere timer om kvelden noen ganger i uka. En stor overgang, men kanskje naturlig?

Jeg har også barn 50% og velger  å være hjemme og «tilgjengelig» når de er hos meg og ute på ting når de er hos faren sin. Jeg syns jeg går glipp av mye tid med dem som jeg gjør, og jeg vil vise hvor mye de betyr for meg, noe min eks var veldig enig i da vi var sammen. 

Anonymkode: 93910...9c5

Jeg også prøver å legge venninnekvelder til uker hvor jeg ikke har barna. Men jeg går jo på foreldremøte og tar meg en joggetur uten å måtte ha barnevakt når ungene er 12 og 14.

Anonymkode: 41dc7...0ca

[AnonymBruker]

Ja. Men vær oppmerksom på at 100% av søppelfedre og søpoelmødre som selv står ansvarlig for dårlig forhold til barna ALLTID vil hevde en ytre motpart har vendt barna mot de.

 

Anonymkode: e7a4e...5b5