Når er et seksuelt problem for mye for et forhold? Og burde jeg godta det hun sier?

[AnonymBruker]

Jeg ber om unnskyldning på forhånd for alt rot. Jeg trenger litt råd fra noen som kan se mer objektivt på dette, vet det er langt, jeg bare ikke har noen å kan snakke med akkurat nå.

Prøver her igjen med innlegget da det kanskje passer bedre å spørre her. Er ikke sikker på om tittelen stemmer heller jo mer jeg skriver men får så være. Bør kanskje gå ned til "Dette er orginalen" først ikke helt sikkert, kanskje ikke burde hatt det med overhode men følte det gav kontekst til det jeg skriver nå kontra det jeg skrev da.

Jeg er et fullstending emesjonellt tennisball vrak akkurat nå. Og jeg skriver det igjen fordi har skjedd mer når hun kom over igår kveld. Som har fått meg til å stille spørsmål ved det jeg skrev først. Når hun kom på døra ville jeg egentlig spørre henne om dette var mer enn hun sa det skulle være. Men jeg lot være hun var så begeistret når hun kom hvor hun ba meg være litt åpen til forslaget og la henne snakke ferdig først. Hun har en venn som var lege på privat klinikk tils hun la ned prakisen hennes og steden startet å jobbe for et firma som forsker på medesiner. Hun sa hun hadde gitt henne bakgrunnsinformasjon om noen hun dater i håp om at hun kunne få noen råd til hva hun kunne prøve å gjøre. I posen hun hadde med seg var det diverse, fra pumpe til spesiell type gele som minsker følsomhet som kunne brukes foran og bak. Et par andre ting, i tillegg til det to ulike piller. 1 lav dose viagra. Det andre var et brett smertestillende og noe annet jeg ikke vil si, men som skulle ha god effekt vis det ble problemer. Hun sa det ikke var noe press, vi kunne prøve noe av det eller ingen av tingene. Hun bare hadde følt seg egoistisk med at vi bare tilfredstilte henne, og at hun vet det var ting jeg hadde villet prøve med en kjæreste, men uten noe som kunne hjelpe skulle det gå galt haddet jeg vært for redd.

Jeg sa om jeg fikk litte grann av det siste først, kom jeg til å være litt mindre nervøs så vi endte opp med å eksperimentere med alt. Vi tok det forsiktig fram, så pga det holdt vi på i flere timer, noe som nok ikke var så lurt da jeg ikke hadde følt det men vi hadde vel i realiteten hold på med edging. Jeg var egentlig veldig glad, hun hadde fått kommet to ganger, jeg følte et instinkt jeg ikke har følt på lenge. Alt virket som at det gikk greit tils runde nr 3 og noen minutter etter vi endelig kom sammen som var min første orgasme. Vi lå sammen og koste oss tils et rent helvette brøt løst, og min største frykt var nå i ferd med å skje at hun kom til å se meg på mitt aller verste. Hun hadde sett meg når jeg hadde hatt vondt før, men jeg hadde klart å unngå at hun hadde sett meg slik. Hun var kjapp ut av senga og fikk i meg smertestillende som skulle hjelpe meg, før hun så fylte badekaret hvor jeg skulle få det andre. Jeg har et spesielt bygget badekar som er både ganske så stort, mykt å sitte i og fylles raskt. Da selv om jeg hadde hatt råd til det ville jeg ikke klart å sitte i bastu, og jeg er utrolig heldig som har et familie medlem som jobber med bad og kjøkken. Men det var dyrt selv med rabatt så hele familien min gikk inn for å hjelpe meg å få betalt det. Hun klarte å få må meg på føttene, i karet og fikk det andre mens jeg ventet på at medisinen skulle fungere og hun utførte alle teknikkene jeg har fortalt henne jeg bruker i de situasjonene for meg.

Jeg gråt noe ekstremt, og isteden for å stresse eller konstant prøve å berolige meg ved å repitere ting hele tiden. Sa hun bare først at jeg kunne slippe alt ut, at hun var der for meg om jeg trengte at hun gjorde noe anderledes, at hun lovet det snart kom til å være over. Og når jeg fikk det til prøve å følge pusten hennes når ting begynte å roe seg. Totalt sett holdt det nok på i ca en halvtime tils det fortsatt var veldig ømt, men alt var på full virkning så jeg klarte å slappe helt av i armene hennes. Når hun kjente at hun ikke behøvde å være i beskyttelses modus lenger, klarte hun ikke å holde bak tårene lenger. Begynte å beklage seg for alt. Hun viste at jeg haddet hatt det tøft men dette var direkte urettferdig, og egoistisk av henne å dytte på meg, før jeg avbrøt henne. Jeg sa jeg hadde nettopp vært igjennom den tingen som jeg har fryktet mest i over 15 år. Isteden for å springe ut døra, var hun der for meg 110%, jeg innrømte at jeg var sliten, ikke helt klar i toppen. Men at det er en universell lov, uansett om vi teknisk sett ikke er sammen nå. At det er ingenting hun kan gjøre som vil få meg til å elske henne mindre enn det jeg nå gjør, hun eier meg. Jeg viste allerede at jeg kom til å elske henne resten av livet, jeg bare ikke trodde at det var mulig for meg å kunne elske henne mer.

Hun spurte meg, om sex ikke hadde vært et problem om jeg da hadde tatt henne tilbake? Hvor jeg sa i dette livet, selvfølgelig, men at jeg viste at sex var en viktig ting for henne. Og at de andre tingene jeg vet at hun vil ha på plass før hun er 30 er et liv jeg ikke kan tilby. Hun sa hun har begynt å revurdere de tingene etter alt som har skjedd de siste årene. Men at det også var viktig for meg å forstå en ting, hun brydde seg aldri om hvor mye eller lite jeg kunne bidra med økonomien. Greit nok, hadde jeg bare ligget å latet meg foran PlayStation hele dagen og vært økonomisk uansvarlig ved å bruke mer enn jeg hadde. Ville det vært et stort rødt flag, men at arbeidet jeg kan gjøre og de utgiftene jeg har er legitime gruner til hvorfor økonomien min er noe trang. I tilegg studerte hun ikke i 5 år for master, med planer om å studere mer for doktorgrad for å sikre seg at en mann skal kunne ta vare på henne som husmor. Hun vet at fordi hun kommer fra penger så har jeg aldri vært kjempe komfortabel rundt enkelte av familie medlemmene hennes. Men at begge foreldrene hennes sørget dypt når de hørte at vi hadde gjort det slutt fordi de trodde at vi nok hadde kommet til å gifte oss. Ikke fordi de hadde forventinger til det, men fordi de kunne se hvor lykkelig hun var rundt meg i forhold til andre kjærester. De hadde til og med sagt til henne om hun skulle bli gravid kunne vi få komme å bo i andre etasjen da de gjerne ville være nært barnebarn og hvis vi lot dem at de ville hjelpe til der de kunne.

Jeg ble helt målløs, hadde jeg ikke vært så sliten, og allerede grått ut alt jeg hadde ville jeg nok grått mer. Det eneste jeg kunne komme på å spørre hva jeg hadde gjort for å fortjene henne. Hun sa hun ønsket at jeg kunne se meg selv slik hun gjorde, og at hun enten hadde vært noen år eldre eller jeg noen år yngre slik at hun kunne vært der for meg når jeg godtok mishandling som fakta. Hun bare håpet at jeg godtar det hun nå sier og med tid med bevis at hun vil være der gjør at følesen av å ikke føle meg verdig forsvinner. Vi ble enige om at vi skulle snakke mer i overmorgen etter hun komme hjem fra en kort reise, men egentlig er ballen på min side nå. 

Hvorfor nøler jeg, når alt jeg noensinne har ønsket meg er et ord unna? Har jeg rett i å nøle fordi hun faktisk er bedre enn jeg fortjener? Jeg har en teori om at det føles for godt for å være sant så jeg prøver bare å beskytte meg selv slik som jeg beskyttet meg selv etter hva jeg opplevde både gjennom skoleråene. Men også den tiden hvor jeg prøvde å date og så gikk det galt på ganske mange og ulike vis tils jeg bare aksepterte at jeg kom til å være singel hele livet tils som jeg skriver nedenfor ble noe normal og så møtte henne. Eller var orginale tankene jeg skrev på rett kurs og jeg bør beskytte henne fra meg selv?

 

Dette er orginalen:

Tils jeg var 33 ingen sex overhode. Når jeg var i forhold klarte jeg bare 1 gang i uka, og bare hatt sex med kjæresten tils forholdet vårt be avbrutt. Primært fordi jeg hadde store problemer med å ha sex med henne. Ikke pga henne men fysiske og også psykiske grunner som jeg sliter med som følge av de fysiske problemene leder til mye skam og føler meg ikke som mann nok for henne. Så jeg slo opp fordi det var urettferdig av meg å skulle måtte gi henne et liv hvor jeg kunne tilby henne svært lite sex. Da jeg vet at hun er en mye mer seksuell person enn meg.

Fordi vi bor i samme oppgang og de ble vanskelig for henne å date i 2020 så har vi på en måte fortsatt å være FF ved at jeg går ned på henne, og bruker noen av favoritt leken hennes. Så imot at jeg gjør det for henne, får jeg kose kvelder hvor vi bare ligger på sofaen og gjør diverse mens vi enten ser på serie eller film sammen. Foruten om at hun er en magisk person å være rundt var det den nest beste delen av å være sammen med henne. Første halvdel av kvelden på det avtalte bruddet vårt var en veldig tårefylt nyttårsaften sammen, men hun hadde blitt gitt noen greier som vi bestemte at vi skulle ta samtidig som vi hadde ordentlig sex for siste gang. Samtidig som det som vi ble gitt, jeg spurte ikke hva det var jeg ville ikke vite. Alt jeg trengte å vite var at det kunne avslutte forholdet på en lykkelg måte og det var mening det skulle være det.

Men fordi jobben hennes involverer mye reising endte hun opp med å gjøre alt fra PCen. Og for å være ærlig når hun kom opp foreslo ordningen var jeg ikke sterk nok til å si nei da jeg fortsatt, og alltid kommer til å elske henne. Jeg trodde det kom til å gjøre vondt å se henne med noen andre, men noen uker etter bruddet så jeg henne på dansegulvet med en fyr som hun dro med seg hjem. Og jeg følte meg helt ærlig glad på hennes vegne, vi hadde på skift holdt opp den andre mens vi grått de to siste ukene av forholdet vårt. Så å se henne være glad igjen når vi snakket dagen etterpå gjorde at jeg følte at jeg hadde gjort det rette. 

Hun kan jo nå jobbe normalt igjen, men som med mange andre er det mye hun kan og nå gjør fra PCen. Det eneste jeg er litt redd for nå er at hun ikke kommer til å lete videre i håp om at vi kan bli sammen igjen. Hun gjorde det umulige, følelsen av å være begjæret, hun gav meg litt over det beste året i hele mitt liv. Hun fortjener enn mann som både kan elske henne dypt, men også tilby henne de tingene jeg vet hun selv ønsker å nå før hun blir 30. Jeg kan gjøre det første, men de andre tingene... livet for meg har vært en kamp hvor den eneste grunnen til at vi fungerte sammen på den tiden vi gjorde. Var noen år før vi møttes gamblet jeg med å ta opp et lån på leiligheten for å kunne reise til utlandet og få topp klasse behandling og operasjoner. Planen var, hvis det ikke funket og jeg ikke ble et relativt normalt menneske som kunne jobbe bort den gjelden. Skulle jeg bruke de resterende pengene på kontoen til å ha en luksus ferie i Vegas, om jeg gikk med vinst i turneringer. Fint da kunne jeg etterlate meg litt arv til familien, og hvis ikke, vel dere skjønner resten. Det kostet en formue, men heldigvis ble jeg så nært en normal person som det lar seg gjøre. Men jeg kan fortsatt bare jobbe 50% da for å fortsette å være normal kreves det spesiell form for fysisk terapi daglig som jeg er heldig og får delvis dekket, samtidig som jeg må betale for medisiner. Det er samtidig ikke noen tvil på at jeg tar mer ut av samfunnet enn jeg gir tilbake. Så selv om hun ikke var en veldig seksuell person, er den jeg er ikke godt nok. jeg vil aldri kan tilby henne en middelklasse familie med barn.

Jeg må finne en måte å gi slipp på tanken at jeg kommer til å savne kroppskontakt, jeg hadde bestandig lurt på hvordan en så enkel ting som å ha et hode liggende på brystkassen mens jeg stryker en kvinne gjennom håret kom til å føles. Nå vet jeg det pluss en masse andre ting. Og jeg klarer ikke til å få meg selv til å si til henne at dette må stoppe da hun allerede har mistet flere år, for å få oppnådd de tingene hun bestanding har lurt på ville føles.

Anonymkode: 5461f...18e

[Isambard]

Det var ikke enkelt å få grep om teksten, men det gikk til slutt.

Ikke overtenk. Bare bli sammen med henne hvis det er det begge vil.

Det får være opp til henne å vurdere om du er bra nok. Det synes hun tydeligvis. 

[AnonymBruker]

Isambard skrev (1 time siden):

Det var ikke enkelt å få grep om teksten, men det gikk til slutt.

Ikke overtenk. Bare bli sammen med henne hvis det er det begge vil.

Det får være opp til henne å vurdere om du er bra nok. Det synes hun tydeligvis. 

Beklager det, både jeg og henne har en tendens til å ha to samtaler samtidig når vi snakker vanlig, og begynner vi å ha tre eller fire vet en av oss at to av samtalene er for å holde oss opptatte fordi vi må, men samtidig ikke vil snakke om det tredje eller fjerde fordi det er viktig. Vi bare trenger tid til å formulere det slik vi føler vi best burde takle det. Og det var kanskje ikke det lureste å putte første innlegget sist, hvor jeg så endte opp med å prøve å gi kontekst i første del fra det som skjedde igår samtidig som jeg prøvde å gi kontekst fra det jeg allerede hadde skrevet. Når jeg allerede ender opp med å skrive litt sidelengds for å prøve å være mer konkrett når jeg er emesjonell. Da for å være helt fullstendig ærlig floppet jeg fram og tilbake mellom ørten ulike følelser fra tårer til sinne uten en tanke på om det hang på greip eller hva som var relevant. I håp om at når jeg fikk alt ut på svart og hvit ville jeg magisk ha klart å komme fram til den rette handligen.

Normalt sett er jeg en veldig rasjonell person, problemet mitt er bare at av alle kalkulasjonene jeg har gjort i livet mitt var den eneste tingen jeg aldri regnet med så var det å være lykkelig.

Etter alt som skjedde de første 30+ årene mine var jeg helt ærlig fornøyd med å bare være passe fornøyd, eller bare ikke miserabel. 3 år senere møter jeg noe som ikke bare er 9 år yngre og betraketlig mer intelligent enn meg, det siste ikke spesielt vanskelig, men det første så jeg aldri komme da jeg alltid trodde skulle dagen komme at jeg kom til å date noe eldre. Av en eller annen merkelig grunn går hun etter meg, og ikke bare gjør hun meg lykkelig, på magisk vis klarer jeg å gjøre det samme for henne i over et år. Tils jeg følte jeg måtte ta en voksen avgjørelse fordi jeg viste hva hun ville ha utav livet.

Så gikk verden opp ned og nå føler jeg at jeg på nytt er på det samme stedet vi var for litt over 2 år siden. Bare denne gangen har vi begge mer informasjon, hvor hun vet mer hva hun vil og hva hun kan gjøre komprisimer på i forhold til hva det var hun ville ha før. Spørsmålet jeg må stille meg selv er, ikke at jeg tror hun kanskje kan komme til å endre hva hun ville ha på nytt. Men er det en endring som bare er gjort pga meg, og i så fall fortjener jeg det? Normalt sett er det denne type samtale jeg ville hatt med henne, men siden dette involverer henne direkte og hennes framtid, er det heller ikke at jeg ikke stoler på at hun kan ta en voksen avgjørelse om sitt eget liv snarere tvert imot. Min største frykt nå er at jeg kommer til å vokne om 10 år og ha innse at jeg har holdt henne tilbake, fordi jeg på egoistisk vis veide opp at det var viktigere for meg å få være lykkelig med henne over hennes framgang i livet. En framgang jeg vet kommer til å være helt utrolig uansett om vi er sammen eller ikke, men har jeg rett til å muligens kan ende opp med å være hennes anker? 

Beklager igjen, merket hallveis inn at jeg begynte å rable som en mental pasient igjen, men når jeg likevel ha brukt 15 minutter så får det være.

Anonymkode: 5461f...18e

[AnonymBruker]

Isambard skrev (På 25.5.2022 den 16.55):

Det var ikke enkelt å få grep om teksten, men det gikk til slutt.

Ikke overtenk. Bare bli sammen med henne hvis det er det begge vil.

Det får være opp til henne å vurdere om du er bra nok. Det synes hun tydeligvis. 

Tenkte jeg kunne gi en liten oppdatering. Det var en veldig tøff og alvorlig prat men vi har blitt sammen igjen. Hun fikk meg til å forstå at om jeg ikke ville være med henne så var det en ting, men selv om hun skjønte at det kom fra et sted hvor jeg elsket henne og følte hun fortjente bedre. Så måtte det være en avgjørelse hun selv kom til å ta.

På toppen av det har hun tilbudt å betale slik at vi kan reise til en spesialist klinkk som venninen hennes skal kontakte sammen med en tidligere kollega som forsatt har sin egen privat praksis. Etter vi har vært hos dem og hatt en konsultasjon.  Lovene deres der er litt mindre strikte og spesialiserer seg egentlig som en sex klinikk, hvor det er fokus på  å behandle diverse fysiske og psykiske utfordringer for mennesker med eller uten partnere. Hvor de ikke nødvendigvis kommer til å gi meg en diagnose, men hjelpe oss å prøve å finne en måte vi kan ha et noe mer normalt sex liv. Og den siste tingen som jeg ikke sa hva det var men som hjalp veldig kvelden det gikk galt når vi kom i badekaret. Hvis nødvendig og det er en av middlene som kan hjelpe oss kan de skrive det ut til meg på resept som jeg kan ta tilbake til Norge. Det mer ideelt enn å skal begynne å bruke sterke piller som man kommer til å få en avhengighet utav. 

Jeg ville ljugd om jeg sa det forsatt ikke er en del av meg som føler jeg får mer enn jeg fortjener. Men kanskje det er på tide at jeg skal lære å ta imot både hjelp og kjærlighet uten skam. 

Anonymkode: 5461f...18e

[Isambard]

Du har skutt gullfuglen høres det ut som.

Hun har helt sikkert sine grunner til å velge deg, så du får ta imot uten skam.

[AnonymBruker]

Dette her var umulig å forstå så mye av. Du bruker omtrent dobbelt så mange ord som du kunne gjort. Men jeg anbefaler å slutte med dop.

Anonymkode: 49d1d...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette her var umulig å forstå så mye av. Du bruker omtrent dobbelt så mange ord som du kunne gjort. Men jeg anbefaler å slutte med dop.

Anonymkode: 49d1d...00b

Det første har du nok rett i. Aldri vært flink å utrykke meg på papir.

Men det siste må jeg si meg sterkt uenig i avhengig av hva du mener er dop? Tror jeg skriver slik jeg skriver pga "dop" fordi jeg fikk en pille, og så en klype av det som kommer fra jorda? Vil ikke akkurat kalle det et mønster. 

Anonymkode: 5461f...18e

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Det første har du nok rett i. Aldri vært flink å utrykke meg på papir.

Men det siste må jeg si meg sterkt uenig i avhengig av hva du mener er dop? Tror jeg skriver slik jeg skriver pga "dop" fordi jeg fikk en pille, og så en klype av det som kommer fra jorda? Vil ikke akkurat kalle det et mønster. 

Anonymkode: 5461f...18e

Det som kommer fra jorda?

Anonymkode: 49d1d...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det som kommer fra jorda?

Anonymkode: 49d1d...00b

Trodde det var ganske universalt kode ord men kanskje bare på engelsk. Planten som kommer fra jorda, har sett på KG at man helst ikke skal si navnet, for da sporer det bare av på samme vis som de som snakker om sex arbeid. For folk dømmer med en hånd folk som sitter på sin egen balkong i ro og fred. Mens de skaper bråk og vold med spritflasken i den andre hånden.

Jeg er egentlig avholds menneske, bruker isteden å mediteret i badekaret med lokk over. Men må jeg velge tar jeg heller det som ikke er skadelig.

Anonymkode: 5461f...18e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Trodde det var ganske universalt kode ord men kanskje bare på engelsk. Planten som kommer fra jorda, har sett på KG at man helst ikke skal si navnet, for da sporer det bare av på samme vis som de som snakker om sex arbeid. For folk dømmer med en hånd folk som sitter på sin egen balkong i ro og fred. Mens de skaper bråk og vold med spritflasken i den andre hånden.

Jeg er egentlig avholds menneske, bruker isteden å mediteret i badekaret med lokk over. Men må jeg velge tar jeg heller det som ikke er skadelig.

Anonymkode: 5461f...18e

Jeg gir opp. 

Anonymkode: 49d1d...00b

[AnonymBruker]

Dette er noe av det mest uforståelige jeg har lest i løpet av mange år på KG. Jeg gir også opp. 

Anonymkode: e22ca...c00

[AnonymBruker]

Her var det en god mix av rus og psykiatri 

Anonymkode: f1be2...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her var det en god mix av rus og psykiatri 

Anonymkode: f1be2...122

rus nei, psykiatri veldig godt mulig. Som sagt var et emesjonelt vrak når jeg skrev andre delen og innser nå at jeg skulle bare fjernet første dele og skrevet det om igjen en ville bare ikke bruke tiden på å skulle skrive alt igjen. 

Anonymkode: 5461f...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette er noe av det mest uforståelige jeg har lest i løpet av mange år på KG. Jeg gir også opp. 

Anonymkode: e22ca...c00

Beklager det, hvis det fortsatt hadde vært usikkerhet på hvordan jeg burde gå videre skulle jeg startet fra scratch og skrevet det i kronologisk rekkefølge. Samt redigert ut ting som nok ikke behøvde å være der i steden for å bare ventilere så mye som mulig ut av systemet. 

Jeg var dum som ikke bare tok orginale innlegget og utdypte det som hadde skjedd, og tatt ut det som var mindre relevant. Men har lært en viktig lekse nå, aldri skriv fra et sted av frykt.

Anonymkode: 5461f...18e

[Blue81]

Jeg vil bare si at du må satse. Damen har jo vist seg som hel ved,etter hva jeg kan forstå? Man får ikke så altfor mange sjanser til ekte kjærlighet uansett hvem man er. Skjønner at det er lett å overtenke og overanalysere. Alle forhold har sine utfordringer, men akkurat dette med din fysiske og psykiske tilstand går hun jo inn i med åpne øyne. Ikke vær så nedlatende i oppførsel at du tar fra henne de valgene hun vil ta. Hun er gammel nok til å vite hva som er bra for henne,(og kreativ nok til å komme med løsninger) til at dere kan få det til å fungere. Løft hodet og se fremover. Tillat deg selv å føle på lykke du også.   

[AnonymBruker]

Hva i helvete er dette for noe……

Anonymkode: 05603...5d5

[AnonymBruker]

😱

Anonymkode: 45663...7bc

[AnonymBruker]

Blue81 skrev (På 29.5.2022 den 16.09):

Jeg vil bare si at du må satse. Damen har jo vist seg som hel ved,etter hva jeg kan forstå? Man får ikke så altfor mange sjanser til ekte kjærlighet uansett hvem man er. Skjønner at det er lett å overtenke og overanalysere. Alle forhold har sine utfordringer, men akkurat dette med din fysiske og psykiske tilstand går hun jo inn i med åpne øyne. Ikke vær så nedlatende i oppførsel at du tar fra henne de valgene hun vil ta. Hun er gammel nok til å vite hva som er bra for henne,(og kreativ nok til å komme med løsninger) til at dere kan få det til å fungere. Løft hodet og se fremover. Tillat deg selv å føle på lykke du også.   

Takk  Tror jeg har begynt å innse de tingene de siste dagene. Lille søsteren min kom reisende på besøk i helgen for konfirmasjon og på kvelden satt jeg med dama, begge søstrene mine, moren min og tanten min satt å lyttet og kom iblant inn med innspil. Men primært var det lille søster som hadde ordet mens vi hadde oss en ordentlig prat som vi ikke egentlig ikke har hatt siden hun flyttet. Hvor hun påpekte at hun skjønte at pga måten vi vokste opp, så jeg ikke på kvinner som mindre verdige eller noe slikt. Men at jeg kanskje er litt over sensitiv når det gjelder følelsen av ansvar når det kommer til å skal beskytte dem. Slik at jeg nok overkorrigerte når det gjaldt å unngå hvem jeg ikke ville bli som. Hvor jeg følte jeg gjorde valget jeg tok når vi slo opp, fordi jeg trodde den rette tingen å gjøre var å slippe henne fri og så på det som dem respektable tingen å gjøre. Enn å la henne ta den avgjørelsen. 

Heldigvis har jeg en kvinne som virkelig kjenner meg for så fort jeg hadde begynt å ta inn de tingene, tok hun grep rundt hode mitt og sa hun hadde rett. Men ba meg om å ikke snu det og begynne å ha skyldfølelse andre veien, nå var vi endelig sammen. Og at jeg allerede putter byrder på skuldrene som ikke er mine da jeg ikke kan kontrollere verken det som har skjedd i livet eller de utfordringene jeg har hatt. Men den tingen jeg nå hadde kontroll over var å nyte de gode tidene vi kan ha sammen, og at det ikke gjorde meg om til en ond person bare fordi jeg nå kan føle på lykke. 

Jeg vet at det nok kommer til å ta tid før jeg føler at jeg kan stole på den lykken, men jeg prøver også å tenke, hva så om nå så denne lykken bare skulle vare noen måneder eller et år. Det er fortsatt mer enn jeg trodde kom til å skje så isteden bruk denne tiden på å skape så mange gode minner som mulig. Jeg håper med alt jeg er at dette er slik hele livet mitt kommer til å være framover, og at ting blir bedre når vi får reis til sex klinikken. Men skulle det ikke være det, så vil jeg i det minste ha et minne om bedre tider.

Anonymkode: 5461f...18e