Hva får ein mann utav sexen sett med kvinneøyne ?

[AnonymBruker]

 

  Kvinner er i langt større grad en menn avhengi av å få en tilbakemelding / bekreftelse "fra menn" på  det de gjør i kvardagen for å få sexuell  oppladning / tenning til sex, men   hvordan fungerer denne 2- veis kommunikasjonen  i praksis i kvardagen  innenfor ditt hjem, og saman med partneren ?

 Det er ein kjent psykologisk ærfaring  at dersom ein ikkje er vant til å få klemmer, og ros fra hjemmet så kan få vansker med å gji det til noen andre.   

Menn har også følelser, men de har   tradisjonelt sett  ikkje  en kulturelle holdning der er vant å sette ord på følelser i kvardagen, og som kvinner.  Tidliegere var det tradisjonelle mannsyrker, og tradisjonelle kvinneyrker, men her har det skjedd eindel endringer. Mange kvinner hevder at de trivest bedre i eit mannsdominert miljø en kvinnemiljø, blir, og menn som søkte seg til tradisjonelle kvinneyrker  blei ofte godt mottekne / ivaretatt.    

Menn får gjerne  ein bekreftelese / tilbakemelding på   igjennsidige følelser  igjennom sexen ettersom menn ikkje er vant til å få denne  bekreftelsen "fra kvinner" i kvardagen. 

   

  

    

 

 

 

Anonymkode: 67aa1...431

[Trolltunge]

Et morsomt spørsmål, men anbefaler deg å ikke blande så mange ting inn i HI når du stiller et spørsmål i trådtittel. Skriv heller ulike funderinger i senere innlegg i tråden, for ellers avleder det du skriver i hi fra spørsmålet du stiller. 

Jeg velger å svare på spørsmålet i trådtittel bare. 

Jeg tror min kjære får mye det samme ut av sex som jeg får. Nytelse og tilfredsstillelse, samt en slags intim bekreftelse. Både personlig og en slags stadfesting av vår relasjon og intime bånd. Jeg har imidlertid registrert at han har større behov for slik bekreftelse/stadfesting enn det jeg har. Mens jeg kan ordne opp etter en krangel for eksempel med ord og en god klem kan det virke som at han ikke virkelig tror på at det er ok mellom oss uten at vi også har sex. Litt vanskelig å sette ord på, men får inntrykk av at han trenger å få bekreftet rent fysisk at jeg fremdeles er hans, og at alt det han ikke klarer å gi uttrykk for med ord da legges inn i den fysiske "gjenforeningen". At sex for ham også er en måte å formidle kjærlighet/unnskyld/tilgivelse med mer. 

Det er kanskje litt slik for meg også, innimellom, men ikke i like stor grad. Jeg kunne fint ha formidlet alt slikt i ord, og en varm klem. 

 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (48 minutter siden):

Et morsomt spørsmål, men anbefaler deg å ikke blande så mange ting inn i HI når du stiller et spørsmål i trådtittel. Skriv heller ulike funderinger i senere innlegg i tråden, for ellers avleder det du skriver i hi fra spørsmålet du stiller. 

Jeg velger å svare på spørsmålet i trådtittel bare. 

Jeg tror min kjære får mye det samme ut av sex som jeg får. Nytelse og tilfredsstillelse, samt en slags intim bekreftelse. Både personlig og en slags stadfesting av vår relasjon og intime bånd. Jeg har imidlertid registrert at han har større behov for slik bekreftelse/stadfesting enn det jeg har. Mens jeg kan ordne opp etter en krangel for eksempel med ord og en god klem kan det virke som at han ikke virkelig tror på at det er ok mellom oss uten at vi også har sex. Litt vanskelig å sette ord på, men får inntrykk av at han trenger å få bekreftet rent fysisk at jeg fremdeles er hans, og at alt det han ikke klarer å gi uttrykk for med ord da legges inn i den fysiske "gjenforeningen". At sex for ham også er en måte å formidle kjærlighet/unnskyld/tilgivelse med mer. 

Det er kanskje litt slik for meg også, innimellom, men ikke i like stor grad. Jeg kunne fint ha formidlet alt slikt i ord, og en varm klem. 

 

Mange menn kjenner seg nok igjenn iden beskrivelsen du her forteller.  Menn er nok  ofte følelsesmessig no tyngre å få "tilbake på gammelt  sporet"  etter ein krangel.    Nå er vi foreldre  både til  jenter, og gutter (forlengst blitt voksne) og vår opplevelse er at de har vert langt  vert  ferre problem med guttene i oppveksten en  hos jentene.  Tærskelen for vennektrangel blandt jenter er mye lavere en hos gutter,og de karngler om forskjellige ting.

Statestikken viser at det er langt flere jenter som m.a. blir uføre -trygda i Norge på grunn av psykiske problem en gutter, men langt flere menn som velger å avslutte livet på en brutal måte.  Statestikken fortel at det er langt flere  kvinner som velger å bryte utav samlivet en menn. Norge er eit av de landene der kvinnfrigjøringkampen / likestillingen har komt lengst,og ført til en gradvis omstillingsvne.  I Ukraina flykter kvinnene med barna,  medan menn kjemper for å beholde fedrelandet, og ikkje noen krangel om likestilling.    

Opphavet til at menn, og kvinner har ulikt tankegang i forhold til følelser ligg til grunn for vår kulturelle oppdragelse av barna, og her bør også mange  mødre  ta innover sjølvkritikk. Mange barn vokser idag opp med delt omsorgsansvar, men  mange gutter opplever at farsrollen uteblir, og  blir  intrs. å sjå hvordan desse barna vil takle voksenalderen.  

 

Anonymkode: 67aa1...431

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Mange menn kjenner seg nok igjenn iden beskrivelsen du her forteller.  Menn er nok  ofte følelsesmessig no tyngre å få "tilbake på gammelt  sporet"  etter ein krangel.    Nå er vi foreldre  både til  jenter, og gutter (forlengst blitt voksne) og vår opplevelse er at de har vert langt  vert  ferre problem med guttene i oppveksten en  hos jentene.  Tærskelen for vennektrangel blandt jenter er mye lavere en hos gutter,og de karngler om forskjellige ting.

Statestikken viser at det er langt flere jenter som m.a. blir uføre -trygda i Norge på grunn av psykiske problem en gutter, men langt flere menn som velger å avslutte livet på en brutal måte.  Statestikken fortel at det er langt flere  kvinner som velger å bryte utav samlivet en menn. Norge er eit av de landene der kvinnfrigjøringkampen / likestillingen har komt lengst,og ført til en gradvis omstillingsvne.  I Ukraina flykter kvinnene med barna,  medan menn kjemper for å beholde fedrelandet, og ikkje noen krangel om likestilling.    

Opphavet til at menn, og kvinner har ulikt tankegang i forhold til følelser ligg til grunn for vår kulturelle oppdragelse av barna, og her bør også mange  mødre  ta innover sjølvkritikk. Mange barn vokser idag opp med delt omsorgsansvar, men  mange gutter opplever at farsrollen uteblir, og  blir  intrs. å sjå hvordan desse barna vil takle voksenalderen.  

 

Anonymkode: 67aa1...431

Jeg har to gutter og en jente, og kan ikke si meg helt enig. Det har vært mer eller mindre ingen problemer eller konflikter angående jenta, og desto mer drama og utfordringer rundt gutta. Akkurat det kan nok både være avhengig av personlighet og miljø. Min datter er en rolig person, som er i et rolig miljø, hvor uenigheter ryddes opp i på fornuftig og rolig måte. Det er mer "armer og bein " angående gutta, og følelser som ligger utenpå, og det de tenker og føler i nuet overgår fornuft og refleksjon over et større bilde. Det hevdes fort "aldri " og "alltid ", der jenta har evne til å se "akkurat nå", og "av og til ", som er det mer korrekte og fornuftige. Jeg er på grunn av dette, og mye mer, ikke så villig til å generalisere etter kjønn i stor grad, men kan strekke meg til å si meg enig i at menn ofte kan trenge å kommunisere gjennom det fysiske, altså sex, i noe større grad enn kvinner. Iallefall min generasjon menn. Neste generasjon menn snakker ofte mer om følelser enn tidligere generasjoner menn kunne, på grunn av at gutter tidligere ble oppdratt til å ikke gjøre det. Fikk høre at det ikke var mandig. 

Det er mange kvinner som ble igjen for å kjempe i Ukraina også, og jeg tror nok også at det i størst grad hadde vært menn som gikk ut i kamp om Norge kom i krig. Menn og kvinner uten barn, eller kvinner med voksne barn, mens kvinner med småbarn hadde flyktet. Som jeg selv hadde gjort da barna var små, og min mann hadde krevd. Nå med store barn hadde jeg nok ville kjempe for landet mitt, som mine barn også antagelig hadde gjort. 

Jeg tror egentlig at vi må passe oss litt for å generalisere etter kjønn, fordi så mye har endret seg på bare en til to generasjoner. Både angående hvordan jenter og gutter generelt er, og tenker. Jeg har innsett at jeg må lytte til mine barn istedenfor å tro at mye er likt som da jeg var ung, for jeg tar feil angående så mye om jeg går ut fra egne erfaringer. De unge nå er ikke som da jeg var ung. Spillereglene er endret. 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (4 timer siden):

Jeg har to gutter og en jente, og kan ikke si meg helt enig. Det har vært mer eller mindre ingen problemer eller konflikter angående jenta, og desto mer drama og utfordringer rundt gutta. Akkurat det kan nok både være avhengig av personlighet og miljø. Min datter er en rolig person, som er i et rolig miljø, hvor uenigheter ryddes opp i på fornuftig og rolig måte. Det er mer "armer og bein " angående gutta, og følelser som ligger utenpå, og det de tenker og føler i nuet overgår fornuft og refleksjon over et større bilde. Det hevdes fort "aldri " og "alltid ", der jenta har evne til å se "akkurat nå", og "av og til ", som er det mer korrekte og fornuftige. Jeg er på grunn av dette, og mye mer, ikke så villig til å generalisere etter kjønn i stor grad, men kan strekke meg til å si meg enig i at menn ofte kan trenge å kommunisere gjennom det fysiske, altså sex, i noe større grad enn kvinner. Iallefall min generasjon menn. Neste generasjon menn snakker ofte mer om følelser enn tidligere generasjoner menn kunne, på grunn av at gutter tidligere ble oppdratt til å ikke gjøre det. Fikk høre at det ikke var mandig. 

Det er mange kvinner som ble igjen for å kjempe i Ukraina også, og jeg tror nok også at det i størst grad hadde vært menn som gikk ut i kamp om Norge kom i krig. Menn og kvinner uten barn, eller kvinner med voksne barn, mens kvinner med småbarn hadde flyktet. Som jeg selv hadde gjort da barna var små, og min mann hadde krevd. Nå med store barn hadde jeg nok ville kjempe for landet mitt, som mine barn også antagelig hadde gjort. 

Jeg tror egentlig at vi må passe oss litt for å generalisere etter kjønn, fordi så mye har endret seg på bare en til to generasjoner. Både angående hvordan jenter og gutter generelt er, og tenker. Jeg har innsett at jeg må lytte til mine barn istedenfor å tro at mye er likt som da jeg var ung, for jeg tar feil angående så mye om jeg går ut fra egne erfaringer. De unge nå er ikke som da jeg var ung. Spillereglene er endret. 

 Mange kvinner hevder at de har  hatt dårlege opplevelse i møte med  menn, og at menn er  ute etter bare "en ting".  Det har også vert mye fokus på sextrakassering / sexpress,og  at menn mangler noen antenner, og i forhold til  å sette   sperregrenser her, og  blir oppfattet som en stigmatisering av  menn. 

 De aller fleste menn kjenner seg ikkje igjenn i denne beskrivelsen, og er bekymra for at denne ukulturen  har skapt "avstand mellom mann, kvinner" Ein skal selvsagt  vise  respekt for hverandre, og vise  grensesetting, men spørsmålet er vi har mistet noen fordommer på veien, og er blitt mer sårbare en tidligere.  

Mine avdøde "gamle tanter" (søstre ) var streike galne når de kom saman, og  de hadde en  humor som mange kvinnfolk idag ikkje har kjent seg igjenn i.     

Det som tidligere  vart sett på som uskyldig flørting  har  idag fått en annen mening, og oppfattning. Det som tidligere mange oppfattet som uskyldig morro blir idag sett på som mobbing. Det er forlengst slutt på den tiden da ein kunne få "løse opp lattermusklene" foran TV-skjermen, og kardagene har eit allvorspreg over seg.  Sosiale medier har endret ordbruken, og måten vi kommuniserer på, også innenfor hjemmene. 

  

Anonymkode: 67aa1...431

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Mange kvinner hevder at de har  hatt dårlege opplevelse i møte med  menn, og at menn er  ute etter bare "en ting".  Det har også vert mye fokus på sextrakassering / sexpress,og  at menn mangler noen antenner, og i forhold til  å sette   sperregrenser her, og  blir oppfattet som en stigmatisering av  menn. 

 De aller fleste menn kjenner seg ikkje igjenn i denne beskrivelsen, og er bekymra for at denne ukulturen  har skapt "avstand mellom mann, kvinner" Ein skal selvsagt  vise  respekt for hverandre, og vise  grensesetting, men spørsmålet er vi har mistet noen fordommer på veien, og er blitt mer sårbare en tidligere.  

Mine avdøde "gamle tanter" (søstre ) var streike galne når de kom saman, og  de hadde en  humor som mange kvinnfolk idag ikkje har kjent seg igjenn i.     

Det som tidligere  vart sett på som uskyldig flørting  har  idag fått en annen mening, og oppfattning. Det som tidligere mange oppfattet som uskyldig morro blir idag sett på som mobbing. Det er forlengst slutt på den tiden da ein kunne få "løse opp lattermusklene" foran TV-skjermen, og kardagene har eit allvorspreg over seg.  Sosiale medier har endret ordbruken, og måten vi kommuniserer på, også innenfor hjemmene. 

  

Anonymkode: 67aa1...431

Jeg vet ikke hva dette har med trådtema å gjøre.

Heldigvis kjenner ikke de fleste menn seg igjen i det, men dessverre må vi kvinner likevel forholde oss til dem som trår over grenser. Om de vedkjenner seg det eller ikke. Noe jeg tror få menn som går over grenser gjør også. Det er merkelig hvordan ingen menn gjør slikt, og likevel opplever vi kvinner det. 

Det var nok egentlig aldri så morsomt for kvinner å bli kløpet i rumpa og lignende, men tidligere måtte kvinner likevel bare finne seg i det. Jeg er glad for at den tiden er over, for det er ikke kjekt. Uansett om gamle tanter lo, fordi det var den måten de måtte takle det på.

Det som ble sett på som uskyldig moro tidligere gikk nok som regel ut over noen, som ikke hadde det moro. Folk hadde det vondt tidligere også. Gjerne dem som ble gjort latter av. 

Jeg ler forøvrig ofte så tårene renner med mine venner. Ja med familien også. Lo med familien for en time siden. Foran tv- skjermen. Disney film. 

Ok, tidene endrer seg, men det er iallefall ingen vits i å glorifisere ting som ikke var bra tidligere. Heller ikke å overse at relasjoner mellom mennesker kan være like nære nå. Latteren er heller ikke død. Hos dem som har noen å ha det moro sammen med. Det er det for mange som ikke har. Det var slik tidligere også. 

Endret 26. mai 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke hva dette har med trådtema å gjøre.

Heldigvis kjenner ikke de fleste menn seg igjen i det, men dessverre må vi kvinner likevel forholde oss til dem som trår over grenser. Om de vedkjenner seg det eller ikke. Noe jeg tror få menn som går over grenser gjør også. Det er merkelig hvordan ingen menn gjør slikt, og likevel opplever vi kvinner det. 

Det var nok egentlig aldri så morsomt for kvinner å bli kløpet i rumpa og lignende, men tidligere måtte kvinner likevel bare finne seg i det. Jeg er glad for at den tiden er over, for det er ikke kjekt. Uansett om gamle tanter lo, fordi det var den måten de måtte takle det på.

Det som ble sett på som uskyldig moro tidligere gikk nok som regel ut over noen, som ikke hadde det moro. Folk hadde det vondt tidligere også. Gjerne dem som ble gjort latter av. 

Jeg ler forøvrig ofte så tårene renner med mine venner. Ja med familien også. Lo med familien for en time siden. Foran tv- skjermen. Disney film. 

Ok, tidene endrer seg, men det er iallefall ingen vits i å glorifisere ting som ikke var bra tidligere. Heller ikke å overse at relasjoner mellom mennesker kan være like nære nå. Latteren er heller ikke død. Hos dem som har noen å ha det moro sammen med. Det er det for mange som ikke har. Det var slik tidligere også. 

Menn tenner ofte sexuelt på øyet som ser, og de får  ofte en bekreftelse / tilbakemelding på følelser igjennom sexen. 

Menn kan få  "eksplosiv  tenning"  og reagerer fysisk ved at penis får ereksjon /reisning, og de er da umiddelbart klare for sex,og dermed  lette på  trykket.  Ereksjonen varer ikkje evig, men er forbigående, og ereksjonen kan føles ubehageleg om den varer lenge.

 Kvaliteten, og mengden på sæden er avgjørende  for  hvor lang tid det var siden sist de hadde oragasme.  Menn føler seg ofte psykisk / fysisk utslitt umiddelbart  etter en orgasme, og sløv trette.  De fleste menn er ofte avhengi av sexuelle supplemang /  fantasier når de onanierer.

   Når sædbanken er tømt kan det ta det minst 1 dag  før både kvaliteten, og mengde sæd er igjennopptatt.  Noen menn har "nisselue på penis" medan andre er omskåret som ledd i å forbedre følelsen av glanspenis.  Mange menn, og gutter har idag  konspirasjonsteorier / psykiske fordommer forhold til størrelse, og utseende på penis en menn hadde tidligere.  Hva som ligg til grunn for dette er ikkje kjent, men kanskje pornoen kan ha endret noen holdninger her.

         

Kvinner sexualitet sett fra en mann sitt ståsted:  

Forutsettningen for at ein kvinne skal bli sexuell tenning  er ikkje hvordan partneren oppfører seg i sengen denne eine timen  under sexen, men hvordan menn /partneren oppfører seg overfor kvinnen de øvrige 23 timene i døgnet.

Kvinner er langt mer avhengi av tilbakemeldinger, komplimenter, oppmerksamhet , og en bekreftelse i kvardagen på det de gjør en menn.

I motsettning til menn  som får fysisk ereksjon på penis ,så har ikkje kvinner noe synelige fysiske reaksjoner  som avslører at de er blitt k    

Anonymkode: 67aa1...431

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (På 25.5.2022 den 15.06):

Et morsomt spørsmål, men anbefaler deg å ikke blande så mange ting inn i HI når du stiller et spørsmål i trådtittel. Skriv heller ulike funderinger i senere innlegg i tråden, for ellers avleder det du skriver i hi fra spørsmålet du stiller. 

Jeg velger å svare på spørsmålet i trådtittel bare. 

Jeg tror min kjære får mye det samme ut av sex som jeg får. Nytelse og tilfredsstillelse, samt en slags intim bekreftelse. Både personlig og en slags stadfesting av vår relasjon og intime bånd. Jeg har imidlertid registrert at han har større behov for slik bekreftelse/stadfesting enn det jeg har. Mens jeg kan ordne opp etter en krangel for eksempel med ord og en god klem kan det virke som at han ikke virkelig tror på at det er ok mellom oss uten at vi også har sex. Litt vanskelig å sette ord på, men får inntrykk av at han trenger å få bekreftet rent fysisk at jeg fremdeles er hans, og at alt det han ikke klarer å gi uttrykk for med ord da legges inn i den fysiske "gjenforeningen". At sex for ham også er en måte å formidle kjærlighet/unnskyld/tilgivelse med mer. 

Det er kanskje litt slik for meg også, innimellom, men ikke i like stor grad. Jeg kunne fint ha formidlet alt slikt i ord, og en varm klem. 

 

Jeg er mann og kjenner meg igjen.

Når jeg kjenner at jeg har sterke følelser for kona mi så følger det naturlig at jeg vil ha hele kroppen hennes. Jeg kan ikke forestille meg å være glad i noen uten å ønske å være fysisk nær.

Dermed blir jeg fort å bli usikker når hun avviser meg over tid. Jeg begynner fort å lure på hva som er galt siden hun åpenbart ikke føler det samme som jeg gjør.

Motsatt så føles alt bra når vi har sex. Da føler jeg at hun er glad i meg og vil ha meg.

Anonymkode: 93cdf...713

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er mann og kjenner meg igjen.

Når jeg kjenner at jeg har sterke følelser for kona mi så følger det naturlig at jeg vil ha hele kroppen hennes. Jeg kan ikke forestille meg å være glad i noen uten å ønske å være fysisk nær.

Dermed blir jeg fort å bli usikker når hun avviser meg over tid. Jeg begynner fort å lure på hva som er galt siden hun åpenbart ikke føler det samme som jeg gjør.

Motsatt så føles alt bra når vi har sex. Da føler jeg at hun er glad i meg og vil ha meg.

Anonymkode: 93cdf...713

Takk for at du deler! 

Ja det er akkurat slik jeg får inntrykk av at det er. På en måte veldig enkelt å forholde seg til også, men sex er gjerne ikke det som står øverst på lista til oss kvinner når det har vært litt tøft. 😆

[Gjest Drigo]

Trolltunge skrev (På 25.5.2022 den 15.06):

Jeg tror min kjære får mye det samme ut av sex som jeg får. Nytelse og tilfredsstillelse, samt en slags intim bekreftelse. Både personlig og en slags stadfesting av vår relasjon og intime bånd. Jeg har imidlertid registrert at han har større behov for slik bekreftelse/stadfesting enn det jeg har. Mens jeg kan ordne opp etter en krangel for eksempel med ord og en god klem kan det virke som at han ikke virkelig tror på at det er ok mellom oss uten at vi også har sex. Litt vanskelig å sette ord på, men får inntrykk av at han trenger å få bekreftet rent fysisk at jeg fremdeles er hans, og at alt det han ikke klarer å gi uttrykk for med ord da legges inn i den fysiske "gjenforeningen". At sex for ham også er en måte å formidle kjærlighet/unnskyld/tilgivelse med mer. 

Det er kanskje litt slik for meg også, innimellom, men ikke i like stor grad. Jeg kunne fint ha formidlet alt slikt i ord, og en varm klem. 

Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen som mann. God innsikt og godt oppservert! Ja den fysiske «gjenforeningen» nullstiller alt, og man kan igjen være i flytsonen med sin kjære. Dette ha fruen også merket, i tillegg at jeg er mer fokusert og har bedre arbeidslyst.🥰

Endret 26. mai 2022 av Drigo