Bo sammen med barnefar etter samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Noen her med erfaring i å forsette å bo sammen etter samlivsbrudd når det er barn i bildet?

Vi har vært sammen i over 20 år og gradvis gått fra å være kjærester til venner, forskjellene mellom oss er for store og vi får ikke til kommunikasjon. Har prøvd utallige timer i parterapi men vi er rett og slett bare for ulike og fungerer ikke sammen som kjærester.

Har sovet på saparate soverom i snart 4 år, er ikke intime og lever på mange måter litt separate liv. Ingen tilgjengelig barnevakt så han gjør sine ting og jeg mine.

Utfordringen er at jeg ikke klarer å leve dette livet lenger. Jeg har sørget mye over tapt familielykke og følt meg veldig ensom i forholdet og nå er det ikke kommet til et punkt at jeg ikke klarer mer. Men, etter å ha fulgt med på boligmarkedet i over ett år vet jeg at det vil ta tid før vi klarer å etablere oss her hver for oss. Ønsker ikke bytte skolekrets eller barnehage.

Vi har fortalt venner og familie at vi skal gå fra hverandre og jeg merker at det har fjernet mye av frustrasjonen for min del. Men fortsatt gjenstår å fortelle barna, iallefall eldste som helt sikkert skjønner at ikke alt er som det skal. Ønsker ikke at hun skal vokse opp med vranglære i hva et godt kjæresteforhold er.

Hverdagen sammen funker ganske bra og nå har tankene begynt å melde seg på at vi kanskje kunne fortsatt å bo sammen inntil barna er litt større, så lenge vi er åpne og ærlige om situasjonen. Kanskje i et såkalt åpent forhold, bortsett fra at vi ikke er i et forhold, men i den forstand at det er en enighet om at det er greit å treffe andre. (Så fort noe blir mer seriøst må vi sevfølgelig endret, tipper jo også at ingen andre vil involvere seg med noen av oss om de vet at vi bor sammen med eksen 😛)

 

Er det noen som har erfaring med dette som vil dele? Både rundt det å involvere barna før man har funnet nytt sted å bo, og det å fortsette å bo sammen som venner etter brudd?

 

Føler meg så rådvill og vet bare at jeg må gjøre noe med denne situasjonen før jeg blir for nedbrutt...

 

Anonymkode: dcdea...507

[AnonymBruker]

Høres ut som dere er late, bare. Tror du genuint at dette er en bedre eller lettere løsning?

Anonymkode: 8a487...3f6

[AnonymBruker]

Og hva lærer du barna om hvordan et forhold skal være..? Hva ville du ha gitt råd til dem hvis de var i en slik situasjon - å utsette lykken slik du gjør? 

Anonymkode: 2bc20...786

[AnonymBruker]

Så lenge dere kan bo sammen hele familien, selv om dere ikke er et par lenger, er det definitivt det beste for barna etter min mening. Barna er alltid de skadelidende, og kan nok godt leve med at dere ikke er "sammen" lengre - så lenge det faktisk fungerer for dere. Når den  ene eller andre får seg ny kjæreste, derimot, kan det bli overraskende komplisert. Noe å tenke på. 

Anonymkode: 8923e...680

[AnonymBruker]

Dette fungerer kanskje en stund. Men hva med kjærester? Og det er ikke noe bra forbilde til barn,  lære de at forhold fungerer på den måten. Jeg ville tatt et skikkelig brudd, men alt det innebærer. Det er ikke verre for noen enn for andre. Kommer anpå foreldrene. Og å bo sammen med en du ikke er sammen med, er å kaste bort gode år av livet.

Anonymkode: eb301...712

[Kvinne_med 3 barn]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Noen her med erfaring i å forsette å bo sammen etter samlivsbrudd når det er barn i bildet?

Vi har vært sammen i over 20 år og gradvis gått fra å være kjærester til venner, forskjellene mellom oss er for store og vi får ikke til kommunikasjon. Har prøvd utallige timer i parterapi men vi er rett og slett bare for ulike og fungerer ikke sammen som kjærester.

Har sovet på saparate soverom i snart 4 år, er ikke intime og lever på mange måter litt separate liv. Ingen tilgjengelig barnevakt så han gjør sine ting og jeg mine.

Utfordringen er at jeg ikke klarer å leve dette livet lenger. Jeg har sørget mye over tapt familielykke og følt meg veldig ensom i forholdet og nå er det ikke kommet til et punkt at jeg ikke klarer mer. Men, etter å ha fulgt med på boligmarkedet i over ett år vet jeg at det vil ta tid før vi klarer å etablere oss her hver for oss. Ønsker ikke bytte skolekrets eller barnehage.

Vi har fortalt venner og familie at vi skal gå fra hverandre og jeg merker at det har fjernet mye av frustrasjonen for min del. Men fortsatt gjenstår å fortelle barna, iallefall eldste som helt sikkert skjønner at ikke alt er som det skal. Ønsker ikke at hun skal vokse opp med vranglære i hva et godt kjæresteforhold er.

Hverdagen sammen funker ganske bra og nå har tankene begynt å melde seg på at vi kanskje kunne fortsatt å bo sammen inntil barna er litt større, så lenge vi er åpne og ærlige om situasjonen. Kanskje i et såkalt åpent forhold, bortsett fra at vi ikke er i et forhold, men i den forstand at det er en enighet om at det er greit å treffe andre. (Så fort noe blir mer seriøst må vi sevfølgelig endret, tipper jo også at ingen andre vil involvere seg med noen av oss om de vet at vi bor sammen med eksen 😛)

 

Er det noen som har erfaring med dette som vil dele? Både rundt det å involvere barna før man har funnet nytt sted å bo, og det å fortsette å bo sammen som venner etter brudd?

 

Føler meg så rådvill og vet bare at jeg må gjøre noe med denne situasjonen før jeg blir for nedbrutt...

 

Anonymkode: dcdea...507

Vi fortsatte å bo sammen et par måneders tid på hvert vårt rom, før vi leide en ekstra leilighet som vi foreldrene byttet på å bo i i nærmere ett år i ettertid for å gi både oss selv og barna en mykest mulig overgang. Dvs da fikk barna bo på samme sted hele tiden, helt til barnefar etter hvert fikk seg ny leilighet. Dette fungerte fint for oss, men det er klart man må komme godt nok overens for at det skal lykkes😅

[AnonymBruker]

Det går nok kjempefint. Bedre etter bruddet enn før bruddet, nå når dere har blitt enige om brudd og fått senket skuldrene.

Men etter at det kommer andre inn i bildet, så tror jeg det blir problematisk. Og jeg tror nok det skjer fortere enn du tror.

En annen ting er at det blir vanskeligere for dere alle å skjønne at dere har gått fra hverandre. Tror kanskje dere vil leve i håpet. Ungene, og kanskje en av dere voksne?

Anonymkode: 9de8b...7e4