Foreldrene mine behandler meg fortsatt som barn!

[AnonymBruker]

Er så lei av dette. Jeg er 28 år og foreldrene mine har behandlet meg som barn oppigjennom alle år. De skal ha kontroll på hvor jeg er, hvem jeg er sammen med, hvor mye jeg har på sparekonto, om jeg er hjemme til riktig tid (selvom jeg bor for meg selv), om jeg har spist, at jeg må søke jobb, besøker jeg de ikke hver uke så er det noe rart osv osv. 

akkurat nå er jeg på avklaringspenger, pga jeg har det vanskelig psykisk. Fått diagnosen borderline. Med tanke på oppvekst og kontrollering synes jeg ikke det er noe rart. De har dog alltid gitt meg mye MYE kjærlighet oppigjennom, men for mye at jeg føler meg fanget og kvalt hele tiden. De sier «vi gjør det for ditt beste». Foreldrene mine begynner å bli gamle også nå og sliter med helsa. De guilt tripper meg til å være der ofte fordi jeg selv blir redd for at de kan dø da helsen er dårlig. Så jeg er der sånn 3 -4 ganger i uken å besøker de. Jeg er rett og slett sliten.

Nå siden korona er over har jeg også lyst til å reise. Jeg har få venner men vil derfor reise alene. Dette faller ikke i god jord hos foreldrene mine, enda jeg snart er 30 år! De sier nei du kan ikke reise alene! Og skriver lange lange meldinger til meg, hvor de behandler meg som jeg er 15 fortsatt. Jeg er konstant sliten og går med en uggen magefølelse konstant!! Samtidig vil jeg jo være der for dem fordi de er gamle og syke. De har også hjulpet meg litt med penger osv når ting har vært knapt. Og trossalt er de jo foreldrene mine💀

hva skal jeg gjøre????

hilsen frustrert DAME

Anonymkode: 80603...55d

[AnonymBruker]

Du bør ha litt mer avstand til dem, for din egen del. Det betyr ikke at du skal slutte å besøke dem eller ikke ha kontakt, men 3-4 ganger i uka + meldinger høres fullstendig kvelende ut. Jeg hadde aldri orket det. 

Du må rett og slett besøke dem sjeldnere, hvor sjelden er en balansegang du må finne ut av. Hvis de klager så si at du er glad i dem, men at du føler deg kvelt av at de fortsatt behandler deg som et barn og at du derfor ikke besøker dem så ofte som før. 

Ikke informer dem om ting du skal gjøre, som f.eks reiser, jobbvalg osv. Så slipper du å få deres formaninger. Involver dem mindre i ditt liv på alle måter, rett og slett.

Anonymkode: b2c0d...6d1

[AnonymBruker]

Enig med innlegget over. Du må skape mer avstand. Besøk så mange ganger i uka er litt overkill. Her bor mine foreldre 3 min unna med bil og jeg besøker dem i snitt en gang i uka. 

Foreldrene dine trenger ikke vite om dine valg før etter du har tatt dem. Protesterer de så må du være kort og tydelig på at du er voksen og kapabel til å ta dine egne valg. Sier de noe i mot så gjentar du deg selv. "Jeg er voksen og greier å ta mine egne valg". Du kan evt legge til at hvis du behøver råd så skal du spørre dem, men at råd og tips og formaninger ikke er ønsket om du ikke eksplisitt ber om det 

Anonymkode: e5ca8...69a

[AnonymBruker]

En ting både jeg og mannen har gjort riktig, er at vi har flyttet på oss. Bodd milevis unna foreldre i perioder. Også i utlandet. 

Selv om det er langt fra så ekstremt som du skriver ser jeg tilsvarende tendenser hos venninner som har blitt på hjemplassen. Man får liksom aldri kuttet navlestrengen. 

Anonymkode: dd1bc...53d

[AnonymBruker]

jeg ville funnet om hvor kjipe de er om du ikke hører på dem -er en/begge narsissister? Jeg holdt på som du og endte med selvutslettelse, gikk glipp av alt som har med et normalt liv å gjøre til slutt.

Anonymkode: 8fe83...22c

[lillevill]

Når de sier at du ikke kan reise, så sier du hehe nå tuller dere tror jeg. Og så drar du på tur. 🤪 

Er borderline arvelig? Kan det være de sliter med noe og siden de er som de er?

[RedPimpernell]

Du må lære deg å si nei og sette grenser for deg selv. Det er du som velger å tillate de å styre deg. Gode råd ovenfor her. Gjør som du vil, ikke fortelle dem alt på forhånd, ikke gå inn i diskusjoner eller føl behov for å forklare dine valg. 

[AnonymBruker]

En del av symptomene til borderline er å veldig impulsiv og spontan, kanskje i mange konflikter, selvdestruktiv adferd etc. 

Kanskje har du vært veldig avhengig av foreldrene dine en periode, og kanskje tatt noen dårlige valg innimellom - dette gjør at de kanskje er mer bekymret og "foreldrete" ovenfor deg enn om du hadde vært ferdig med utdannelse, i fast forhold, fast jobb etc som mange av de andre på din alder. 

Jeg var i din posisjon da jeg var 28 - samme diagnose iallefall - nå er jeg 10 år eldre og livssituasjonen min er mer ordinær og jeg merker stor endring i hvordan jeg blir møtt av familien. Mine meninger blir tatt mer på alvor, jeg blir spurt til råds og jeg blir stolt på. 

Anonymkode: 3de2d...01d

[AnonymBruker]

hva med å ta en liten pause fra dem? 

ikke ork å svare på telefon-samtaler, kommentere på tekstmeldinger og e-post, eller lignende... 

Anonymkode: 5b6bb...ed7