Utredning ADHD hos voksen kvinne - avslag av DPS. Flere der ute som har opplevd det samme?

[frøkenoverfølsom]

Jeg er en kvinne i midten av 30-årene som har en sterk mistanke om at jeg har ADHD. Listen over symptomene mine er lang, så jeg tenker ikke gå inn på alle detaljene rundt det. Jeg er ikke her for å sette en diagnose. Spørsmålet mitt derimot er om det er flere der ute som har fått ADHD diagnose etter å ha blitt avvist av DPS etter forespørsel om utredning fra fastlegen? Altså som har oppsøkt psykolog privat (og da derfor også måtte betale for det selv)? (Hvor mye betalte dere for det, forresten?)

Jeg er oppgående og resurssterk, og har på egenhånd funnet mange mestringsstrategier for å holde det jeg er nesten helt sikker på er min ADHD (men som jeg ikke visste var ADHD da) i sjekk. På grunn av dette fikk jeg avslag av DPS da jeg søkte om utredning da de anser mitt behov for hjelp, eller å få satt diagnosen, som ikke viktig nok. Jeg forstår at andre kan ha større behov for hjelp enn det jeg har, men det er likevel veldig viktig for meg å få satt diagnosen. Ikke fordi jeg ønsker et stempel, men fordi jeg endelig føler jeg har "funnet meg selv". Jeg har alltid følt meg rar og at jeg ikke har vært som alle andre. Og da jeg oppdaget at ADHD ikke bare er hyperaktive smågutter som jeg alltid har trodd, følte jeg endelig at den siste brikken av puslespillet falt på plass. Det var en enorm lettelse (men som jeg nå opplever å møte mye motgang om blant venner og bekjente, som sikkert tror ADHD er det samme jeg alltid har trodd; hyperaktive smågutter).

Spørsmålet mitt er, er det noen som har vært i samme situasjon og fått diagnosen privat? Var det viktig for dere å få den, og syns dere det har hjulpet på noe vis? Jeg er veldig redd for å bli avvist fordi jeg klarer meg så bra som jeg gjør. Jeg masker symptomene mine og har utviklet mestringsstrategier på egenhånd. Men det er fortsatt mye jeg sliter med. Fikk dere som fikk avslag av DPS likevel diagnosen selv om dere også kanskje klarer dere bedre enn de som får tilbudet gjennom DPS, eller er det noen der ute som mener de har ADHD men har opplevd at psykolog ikke ville sette diagnosen på grunn av at de har vært så resurssterke?

Takk for alle svar.

[anonymbruker2312]

Jeg kan ikke gi et helt perfekt svar på spørsmålet ditt da jeg selv ikke har diagnosen, men kan nevne noe om at DPS eller fastlege ikke vil hjelpe. 

Jeg kjenner ei som har ADHD, men veien for å bli diagnotisert var rett og slett et helvete for henne. Hun fikk avslag på avslag, måtte gå flere ganger til fastlegen og be han sende henne på nytt til DPS. Men hun ga seg aldri, da hun selv hadde alle symptomer og tydelige tegn på at hun hadde diagnosen. 

Hun fikk avslag fordi DPS mente rett og slett at hun ikke har "sterke" nok symptomer, og at hun bare rett og slett ikke er "egnet" for å komme til undersøkelse. Dette reagerte hun kraftig på og snakket både med fastlege og de på DPS. Hun ga seg aldri, og måtte nærmest tvinge de til å få henne inn. 

Til slutt fikk hun viljen sin, og det endte opp med at hun faktisk hadde ADHD. Så jeg anbefaler deg til å stå på ditt og aldri gi opp. Har hørt flere tilfeller hvor DPS og leger ikke vil hjelpe med mindre det er "for sent" eller "alvorlig". 

[lillevill]

frøkenoverfølsom skrev (43 minutter siden):

Jeg er en kvinne i midten av 30-årene som har en sterk mistanke om at jeg har ADHD. Listen over symptomene mine er lang, så jeg tenker ikke gå inn på alle detaljene rundt det. Jeg er ikke her for å sette en diagnose. Spørsmålet mitt derimot er om det er flere der ute som har fått ADHD diagnose etter å ha blitt avvist av DPS etter forespørsel om utredning fra fastlegen? Altså som har oppsøkt psykolog privat (og da derfor også måtte betale for det selv)? (Hvor mye betalte dere for det, forresten?)

Jeg er oppgående og resurssterk, og har på egenhånd funnet mange mestringsstrategier for å holde det jeg er nesten helt sikker på er min ADHD (men som jeg ikke visste var ADHD da) i sjekk. På grunn av dette fikk jeg avslag av DPS da jeg søkte om utredning da de anser mitt behov for hjelp, eller å få satt diagnosen, som ikke viktig nok. Jeg forstår at andre kan ha større behov for hjelp enn det jeg har, men det er likevel veldig viktig for meg å få satt diagnosen. Ikke fordi jeg ønsker et stempel, men fordi jeg endelig føler jeg har "funnet meg selv". Jeg har alltid følt meg rar og at jeg ikke har vært som alle andre. Og da jeg oppdaget at ADHD ikke bare er hyperaktive smågutter som jeg alltid har trodd, følte jeg endelig at den siste brikken av puslespillet falt på plass. Det var en enorm lettelse (men som jeg nå opplever å møte mye motgang om blant venner og bekjente, som sikkert tror ADHD er det samme jeg alltid har trodd; hyperaktive smågutter).

Spørsmålet mitt er, er det noen som har vært i samme situasjon og fått diagnosen privat? Var det viktig for dere å få den, og syns dere det har hjulpet på noe vis? Jeg er veldig redd for å bli avvist fordi jeg klarer meg så bra som jeg gjør. Jeg masker symptomene mine og har utviklet mestringsstrategier på egenhånd. Men det er fortsatt mye jeg sliter med. Fikk dere som fikk avslag av DPS likevel diagnosen selv om dere også kanskje klarer dere bedre enn de som får tilbudet gjennom DPS, eller er det noen der ute som mener de har ADHD men har opplevd at psykolog ikke ville sette diagnosen på grunn av at de har vært så resurssterke?

Takk for alle svar.

En del av å få diagnosen er å bli som deg, resurssterk, kunne fungere i jobb, konsentrere seg. At de ikke vil snakke med deg er dumt, men det kan være at siden du greier deg så bra og siden du ikke er negativt preget av dine plager, så velger de å hjelpe de som sliter mest.  Har ikke ellers noe svar på det du lurer på men håper noen her har det. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, lillevill said:

En del av å få diagnosen er å bli som deg, resurssterk, kunne fungere i jobb, konsentrere seg. At de ikke vil snakke med deg er dumt, men det kan være at siden du greier deg så bra og siden du ikke er negativt preget av dine plager, så velger de å hjelpe de som sliter mest.  Har ikke ellers noe svar på det du lurer på men håper noen her har det. 

Jeg forstår ikke første setninga i innlegget ditt?

Anonymkode: a3c8e...509

[AnonymBruker]

Jeg ble utredet som voksen. Man vet ikke om det er traumer eller ADD i mitt tilfelle, og siden jeg ammer må jeg avvente medisinering. Er det fordi du vil prøve medisin at du ønsker å utredes? Kan ikke forstå hvilken forskjell evt diagnose kan gjøre for deg når du allerede har endel mestringsstrategier på egenhånd. Det er liksom det man går i terapi for. 

Anonymkode: a3c8e...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår ikke første setninga i innlegget ditt?

Anonymkode: a3c8e...509

Tror hen mener at mange som får diagnosen vil ved hjelp av behandling og medisiner komme opp på TS sitt funksjonsnivå.

Anonymkode: 053e5...8a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår ikke første setninga i innlegget ditt?

Anonymkode: a3c8e...509

Hun sier at grunnen til at folk blir utredet for adhd er fordi de ikke fungerer, og med en stilt diagnose vil en kunne få hjelp til å fungere slik som TS. Når TS allerede har funnet gode strategier for dine plager, er det da ikke hensiktsmessig å utrede bare for å få en knagg å henge plagene på. 

DPS har få ressurser i forhold til folk som trenger hjelp. Derfor må de rett og slett prioritere de som sliter mest.

Anonymkode: df300...af7

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror hen mener at mange som får diagnosen vil ved hjelp av behandling og medisiner komme opp på TS sitt funksjonsnivå.

Anonymkode: 053e5...8a6

 

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun sier at grunnen til at folk blir utredet for adhd er fordi de ikke fungerer, og med en stilt diagnose vil en kunne få hjelp til å fungere slik som TS. Når TS allerede har funnet gode strategier for dine plager, er det da ikke hensiktsmessig å utrede bare for å få en knagg å henge plagene på. 

DPS har få ressurser i forhold til folk som trenger hjelp. Derfor må de rett og slett prioritere de som sliter mest.

Anonymkode: df300...af7

Ok, det gir mening.

Anonymkode: a3c8e...509

[AnonymBruker]

ADHD-utredning kan ofte være noe av det mest tidkrevende og omfattende som psykologer holder på med. Det skal innhentes komparentopplysninger, og det er viktig med god differensialdiagnostikk. Pasienter som får utredningen gjort v/DPS har som regel store problemer med funksjonsevne i hverdagen, i nære relasjoner og skole/jobb. DPS får et lass med henvendelser hele tiden vedr. folk som ønsker å vite om de har ADHD. Man må selvfølgelig prioritere de som har høyest lidelsestrykk og funksjonstap.

Hvis du ønsker å få klarhet i om du har ADHD fordi det kan hjelpe deg å få økt klarhet i mønstre i eget liv, noe som i og for seg er viktig i seg selv - men ikke nødvendigvis viktig i et helseperspektiv mht. lidelsestrykk og dårlig funksjonsevne, så må du belage deg på å ta dette hos privatpraktiserende psykolog. 

Anonymkode: 4a08c...915

[AnonymBruker]

Dpsene er overbelastet slik situasjonen er i dag. Du fungerer i hverdagen og på jobb. Derfor vil de prioritere å hjelpe dem som faktisk trenger hjelp til å få et godt nok funksjonsnivå i hverdag og til å kunne komme ut i jobb. Ønsker du å få diagnosen satt kun for å vise at du har rett i din egen vurdering så kan du oppsøke privat nevropsykolog.

Anonymkode: 47481...dbe

[frøkenoverfølsom]

Takk for alle svar 🤗

Jeg har full forståelse at DPS er overbelastet og må prioritere. Og jeg forstår hvorfor jeg ikke er en prioritet. Derfor jeg spør om erfaringen gjennom det private og om noen har vært igjennom det selv 🙂 Og om det å få diagnosen hadde noen betydning for dem selv om de ikke nødvendigvis ønsker medisinering? Jeg føler at å vite "helt sikkert" vil hjelpe meg. Kanskje bare for å ha noen knagger å henge ting på. Å vite hva man skal ta tak i, og finne andre som har gjort det samme som man kan lære av. Er det noen andre som følte det hjalp å vite selv om man ikke nødvendigvis trenger eller får så mye hjelp i etterkant? Eller er det "bortkastende" penger?

I tillegg har jeg forstått det slik at det er svært arvelig. Derfor tenker jeg det også kan hjelpe min datter når hun blir litt eldre hvis det skulle være behov for det. Hun er altfor liten nå til at det skal være aktuelt med en diagnose.

[frøkenoverfølsom]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg ble utredet som voksen. Man vet ikke om det er traumer eller ADD i mitt tilfelle, og siden jeg ammer må jeg avvente medisinering. Er det fordi du vil prøve medisin at du ønsker å utredes? Kan ikke forstå hvilken forskjell evt diagnose kan gjøre for deg når du allerede har endel mestringsstrategier på egenhånd. Det er liksom det man går i terapi for. 

Anonymkode: a3c8e...509

Jeg håper ting blir bedre for deg og at medisineringen hjelper dersom du ønsker prøve det ❤️ Jeg sliter en god del med skam og skyldfølelse for mange av symptomene jeg har, spesielt i sammenheng med venner og nær familie. Det går utover de, og det kan virke som jeg ikke bryr meg bare fordi jeg rett og slett ikke husker at de eksisterer i perioder 😓 eller jeg er overstimulert og utslitt, så jeg orker ikke treffes. En diagnose tror jeg hadde hjulpet meg gi litt slipp på skammen og skyldfølelsen, for det er ikke det at jeg ikke vil, jeg bare får det ikke til.

[AnonymBruker]

En liten avsporingen fra det du spør om:

Jeg er også i midten av 30-årene og kjenner meg igjen i symptomer på ADHD. Det kunne ha forklart mye om hvordan livet har utartet seg.

Holder på å lære meg mestringsstrategier på egen hånd. Ønsker ikke medisinering. Men jeg skjønner godt at du kunne tenke deg å få en utredelse. Jeg føler det samme. Vurderer å oppsøke lege for å få av/bekrefte årsaken til ADHD-symptomer jeg har/hadde.

Det hadde vært interessant å høre hvordan du mestrer enkelte symptomer som jeg ikke enda har funnet løsning på. Er det greit om jeg sender deg en PM?

Anonymkode: 002e9...34b

[frøkenoverfølsom]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

En liten avsporingen fra det du spør om:

Jeg er også i midten av 30-årene og kjenner meg igjen i symptomer på ADHD. Det kunne ha forklart mye om hvordan livet har utartet seg.

Holder på å lære meg mestringsstrategier på egen hånd. Ønsker ikke medisinering. Men jeg skjønner godt at du kunne tenke deg å få en utredelse. Jeg føler det samme. Vurderer å oppsøke lege for å få av/bekrefte årsaken til ADHD-symptomer jeg har/hadde.

Det hadde vært interessant å høre hvordan du mestrer enkelte symptomer som jeg ikke enda har funnet løsning på. Er det greit om jeg sender deg en PM?

Anonymkode: 002e9...34b

Hei! Ja det må du gjerne 😊

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår ikke første setninga i innlegget ditt?

Anonymkode: a3c8e...509

Jeg mener at en del av å lære at man har diagnosen, er å lære teknikker som gjør at man kan fungere bra i hverdagen. Ts sier at hun er ressurssterk og har lært seg å takle sine daglige utfordringer slik at hun fungerer bra. ☺

[lillevill]

frøkenoverfølsom skrev (34 minutter siden):

Hei! Ja det må du gjerne 😊

Et tips fra meg er notion. Der kan man lage lister, budsjetter, kalendere, mm. Det er gratis. 

[frøkenoverfølsom]

lillevill skrev (29 minutter siden):

Et tips fra meg er notion. Der kan man lage lister, budsjetter, kalendere, mm. Det er gratis. 

Takk! Skal sjekke ut 😁

[Aktiv Kverulant]

Jeg var i noenlunde samme situasjon som du er. Jeg er en mann i tidlig 30årene som også treffer mange kriterier for ADHD. Jeg ble også henvist videre til DPS av fastlegen, og som deg fikk jeg også avslag fra DPS fordi jeg har klart meg i livet.

For egen del brukte jeg en del tid på å google og sende e-poster for å høre fra privatpraktiserende om mulighet for utredning. Fastlegen min var ikke behjelpelig og kunne ikke si noe mer enn å anbefale google.

Etter en tid ga jeg opp, fant rett og slett ingen som kunne tilby meg ADHD-utredning. Enten drev de ikke med den typen utredning, eller så hadde de ikke kapasitet.

[frøkenoverfølsom]

Aktiv Kverulant skrev (1 minutt siden):

Jeg var i noenlunde samme situasjon som du er. Jeg er en mann i tidlig 30årene som også treffer mange kriterier for ADHD. Jeg ble også henvist videre til DPS av fastlegen, og som deg fikk jeg også avslag fra DPS fordi jeg har klart meg i livet.

For egen del brukte jeg en del tid på å google og sende e-poster for å høre fra privatpraktiserende om mulighet for utredning. Fastlegen min var ikke behjelpelig og kunne ikke si noe mer enn å anbefale google.

Etter en tid ga jeg opp, fant rett og slett ingen som kunne tilby meg ADHD-utredning. Enten drev de ikke med den typen utredning, eller så hadde de ikke kapasitet.

Jeg syns det er trist at man ikke skal få hjelp før det er for sent. For min del er det ikke utenkelig at jeg kan bli utbrent etterhvert hvis ikke jeg overkommer noen av de problemene jeg står ovenfor nå. Men igjen så skjønner jeg at det er viktigere for DPS å hjelpe de som allerede er utbrent fremfor de som er i fare for å bli det. Sånn er det dessverre så lenge de ikke har kapasitet til å hjelpe alle.

Det er trist å høre at du har gitt opp. Jeg håper du finner orken til å ta opp tråden igjen senere og finner noen som kan hjelpe. Kan jeg spør hvorfor du ønsker å få satt en diagnose?

[Aktiv Kverulant]

frøkenoverfølsom skrev (15 minutter siden):

Jeg syns det er trist at man ikke skal få hjelp før det er for sent. For min del er det ikke utenkelig at jeg kan bli utbrent etterhvert hvis ikke jeg overkommer noen av de problemene jeg står ovenfor nå. Men igjen så skjønner jeg at det er viktigere for DPS å hjelpe de som allerede er utbrent fremfor de som er i fare for å bli det. Sånn er det dessverre så lenge de ikke har kapasitet til å hjelpe alle.

Det er trist å høre at du har gitt opp. Jeg håper du finner orken til å ta opp tråden igjen senere og finner noen som kan hjelpe. Kan jeg spør hvorfor du ønsker å få satt en diagnose?

At DPS prioriterer andre enn meg er helt fair, det regnet jeg også med før avslaget kom. Men at det skulle være så vanskelig å finne noen å kaste pengene mine på hadde jeg ikke sett for meg.

Når det gjelder hvorfor jeg ønsker diagnosen, så er det nok litt det samme som for din del. Jeg har alltid følt at jeg ikke har vært som alle andre, og diagnosen hadde forklart en del for min del.
Det var ikke før jeg for noen år tilbake begynte å jobbe med en dame med ADHD at jeg innså at ADHD ikke er lik hyperaktive drittunger. Det var og første gangen jeg følte jeg hadde truffet noen som var som meg. Deretter begynte jeg å lese meg opp på ADHD, og kom til at dette var noe jeg måtte finne ut av om jeg hadde eller ikke.