Gå til innhold

"Dritten i midten", til mødre ❤️


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Dette med "dritten i midten", er det en reell greie? 

Jeg spør ikke dere som har opplevd å være en del av en slik dynamikk, men jeg spør mødre med tre eller flere barn, er det uunngåelig at den mellomste forsvinner litt? Hvordan har det endret å få nr tre eller nr fire etc? 

Vi vurderer nemlig nr tre, og vi har to nydelige barn som virkelig er hver sin bok.💕Kan ikke se for meg at yngstegutten min skal bli utsatt for the middle child syndrome... 😢

(the middle child syndrome er når den mellomste blir ignorert, nedprioritert etc og bare henger med) 

Er det noe som bare skjer i enkelte familier? 

Anonymkode: ae30a...cf0

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor vil du kun ha svar fra de som har vært mødre i en slik dynamikk, og ikke de som har vært barn? Spør du meg har jeg vært (og er) dritten i midten, men det vil mamma benekte til sin død. 

Anonymkode: 24d82...726

  • Liker 9
  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror absolutt det er en reell greie i enkelte familier. Mannen min har 2 søsken, han har en bror som er mellomste. Vedkommende er svært temperamentsfull og føler seg ikke like elsket som sine søsken. Han er svært nærtagende og tar alt i verste mening (at foreldrene er mindre glad i han). Når det er sagt er foreldrene svært rettferdige, så jeg tror dette henger sammen med at han kanskje ble nedprioritert som barn. 

Men jeg tror ikke det er slik i alle familier, mange som har mange unger uten at det blir slik. 

Anonymkode: 43f9f...3ea

AnonymBruker
Skrevet

Har selv kun et søsken, så kan ikke svare for den biten, men har tre barn❤️
 

Midterste er så absolutt ikke dritten i midten her🥰 (er faktisk favoritten min, selv om jeg vet at det ikke er lov til å si…🙊)

Anonymkode: 22fd9...187

AnonymBruker
Skrevet

Min søster (som er mellomst av tre) påstår hun er/var det, men ser ikke at hun var/er veldig mye mer krevende enn oss to andre. Hun er veldig glad i oppmerksomhet, opptatt av å få ting på sin måte osv. Da er det selvsagt lettere å føle seg oversett enn når man er en mer tilbaketrukket person. 

I min manns familie er det han som er "dritten", selv om han er eldst. Han er den eneste av de 4 søsknene som har klart seg godt i livet (mht. utdanning, arbeid, familie og generell veltilpassethet), og moren har derfor aldri brukt noe som helst energi på ham. Hun har alltid hatt nok med de andre, som sliter/har slitt i livet på ulike måter. 

Det går ikke an å behandle alle søsken helt likt, og søsken er ofte ganske forskjellige. De kan ofte har ulik oppfatning av hvordan barndommen var. 

Anonymkode: e315b...c32

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvorfor vil du kun ha svar fra de som har vært mødre i en slik dynamikk, og ikke de som har vært barn? Spør du meg har jeg vært (og er) dritten i midten, men det vil mamma benekte til sin død. 

Anonymkode: 24d82...726

Fordi jeg vil høre fra mødrene. Det er et trist fenomen, og å høre mange triste historier fra voksne som har vært det mellomste barnet er ikke svar på spørsmålet. Mødre som har flere barn, om de har vært obs på det å være rettferdig, passe på at ingen "forsvinner" i mengden osv, eller om det liksom bare er noe som har skjedd til tross for at moren har vært obs på det.. 

Veldig trist at moren din ikke vil innse det 😢 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror absolutt det er en reell greie i enkelte familier. Mannen min har 2 søsken, han har en bror som er mellomste. Vedkommende er svært temperamentsfull og føler seg ikke like elsket som sine søsken. Han er svært nærtagende og tar alt i verste mening (at foreldrene er mindre glad i han). Når det er sagt er foreldrene svært rettferdige, så jeg tror dette henger sammen med at han kanskje ble nedprioritert som barn. 

Men jeg tror ikke det er slik i alle familier, mange som har mange unger uten at det blir slik. 

Anonymkode: 43f9f...3ea

Hva slags forhold har han med foreldrene sine idag? Hvordan er de mot ham? 

 

Anonymkode: ae30a...cf0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har selv kun et søsken, så kan ikke svare for den biten, men har tre barn❤️
 

Midterste er så absolutt ikke dritten i midten her🥰 (er faktisk favoritten min, selv om jeg vet at det ikke er lov til å si…🙊)

Anonymkode: 22fd9...187

❤️💕 Det er lov å tenke det.. Jeg og mitt yngste barn har et veldig spesielt bånd, kan liksom ikke se for meg at jeg skal "glemme" ham litt.. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min søster (som er mellomst av tre) påstår hun er/var det, men ser ikke at hun var/er veldig mye mer krevende enn oss to andre. Hun er veldig glad i oppmerksomhet, opptatt av å få ting på sin måte osv. Da er det selvsagt lettere å føle seg oversett enn når man er en mer tilbaketrukket person. 

I min manns familie er det han som er "dritten", selv om han er eldst. Han er den eneste av de 4 søsknene som har klart seg godt i livet (mht. utdanning, arbeid, familie og generell veltilpassethet), og moren har derfor aldri brukt noe som helst energi på ham. Hun har alltid hatt nok med de andre, som sliter/har slitt i livet på ulike måter. 

Det går ikke an å behandle alle søsken helt likt, og søsken er ofte ganske forskjellige. De kan ofte har ulik oppfatning av hvordan barndommen var. 

Anonymkode: e315b...c32

Veldig logisk, det har nok mye med personlighet å gjøre også. Man har ulike behov, ulik toleranse, ulik opplevelse uansett hvor omsorgsfulle og oppegående foreldre man har.. ❤️

Anonymkode: ae30a...cf0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Som nr 2 forsvant jeg i mengden da nr 3 ble født- på godt og vondt. Er som regel en som ikke får lik oppmerksomhet som de andre.

Anonymkode: 71296...dc3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Fordi jeg vil høre fra mødrene. Det er et trist fenomen, og å høre mange triste historier fra voksne som har vært det mellomste barnet er ikke svar på spørsmålet. Mødre som har flere barn, om de har vært obs på det å være rettferdig, passe på at ingen "forsvinner" i mengden osv, eller om det liksom bare er noe som har skjedd til tross for at moren har vært obs på det.. 

Veldig trist at moren din ikke vil innse det 😢 

Hva slags forhold har han med foreldrene sine idag? Hvordan er de mot ham? 

 

Anonymkode: ae30a...cf0

Jeg aner ikke hvordan de hadde det som barn.

Men i dag synes jeg foreldrene er veldig rause med han, de strekker seg veldig langt for han skal være fornøyd. Men uansett hva de gjør så ender det med han blir misfornøyd i form av misunnelse på sine søsken. Jeg tror at han leter etter årsaker til han er mindre elsket, og hver minste bagatell blir et motiv for at foreldrene er mindre glad i han. 

Jeg personlig misliker broren til mannen min, han er helt urimelig mot foreldrene sine. Og ødelegger alle høytider med krangling. Han har så ekstremt høye forventninger til de, og klikker dersom de formulerer seg feil (for små bagateller). Mannen min er kjempe glad i broren sin, så jeg har aldri sagt noe høyt. Men jeg synes han er en utakknemlig  "drittunge". Foreldrene er gamle og gjør sitt beste for alle 3 barna, de fortjener ikke å bli behandlet på denne måten. 

Han lider helt sikkert av mindreverdighetskomplekser fra barndommen. Og tolker alt i verste mening...

Anonymkode: 43f9f...3ea

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Søsteren min var litt dritten i midten, men så fikk hun kreft og det overskygget jo alt. Ikke at det anbefales altså, men da fikk i det minste eldste og yngste kjenne på følelsen av å være usynlig 👎 Tror det er noe i det, foreldre fokuserer på den/de som åpenlyst trenger mest. Det betyr ikke at den usynkige ikke trenger.

Anonymkode: 75c3c...19f

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg aner ikke hvordan de hadde det som barn.

Men i dag synes jeg foreldrene er veldig rause med han, de strekker seg veldig langt for han skal være fornøyd. Men uansett hva de gjør så ender det med han blir misfornøyd i form av misunnelse på sine søsken. Jeg tror at han leter etter årsaker til han er mindre elsket, og hver minste bagatell blir et motiv for at foreldrene er mindre glad i han. 

Jeg personlig misliker broren til mannen min, han er helt urimelig mot foreldrene sine. Og ødelegger alle høytider med krangling. Han har så ekstremt høye forventninger til de, og klikker dersom de formulerer seg feil (for små bagateller). Mannen min er kjempe glad i broren sin, så jeg har aldri sagt noe høyt. Men jeg synes han er en utakknemlig  "drittunge". Foreldrene er gamle og gjør sitt beste for alle 3 barna, de fortjener ikke å bli behandlet på denne måten. 

Han lider helt sikkert av mindreverdighetskomplekser fra barndommen. Og tolker alt i verste mening...

Anonymkode: 43f9f...3ea

Sånn kan søsteren min også være (jeg som er anonym #5). Ikke like ekstremt, men som voksen er hun veldig nøye på at hun skal få sin del. Hun krever mye mer av foreldrene våre enn det vi andre gjør, både når det gjelder økonomi og tidsbruk. F.eks. har foreldrene våre passet hennes barn mye mer enn mine, og hun krever stadig barnevakt. Hun har også fått låne mye mer penger enn oss andre. Jeg lever fint med det, men hvis noen skulle påpeke det for henne, blir det månelyst... 

Anonymkode: e315b...c32

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror at enkelte er misfornøyde med sin oppvekst uansett. 

Min søster er midterste barnet, og hevder hele veien at hun var dritten i midten. Men hadde hun vært eldst hadde hun klaget over å alltid måtte være den store, og omvendt hvis hun var minst. 

Den mellomste får jo egentlig det beste av begge verdener.  Den kan være liten sammen med storesøsken, og stor sammen med småsøsken. Samtidig tror jeg at denne vekslingen får noen til å føle at de ikke passer inn noen stedet (i motsetning til den minste som jo alltid er minst, og dermed ikke opplever rollebytter). 

Den mellomste kan lett oppfatte det som om eldstemann får masse frihet, og den minste slipper unna med alt. Mens den selv får ingen av delene. (Selv om realiteten er at den får passe mengde av begge, og at om den heller hadde tenkt på hvor lite frihet minsten har og hvor lite eldstemann slipper unna- så ville den sett at livet midt i mellom egentlig var temmelig ok). 

Anonymkode: 40114...9fd

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror nok dette kan være en greie, men kommer vel helt an på hvordan man tar det. 

Min mann og søster er begge dritten i midten med eldre og yngre søsken. De har egentlig fått lov til å gjøre hva de vil og har nok unngått en del foreldreovervåkning, hun syntes det var deilig og fritt. Han savnet foreldrene og var sur på yngre og eldre søsken som fikk mer oppmerksomhet. 

Vi har vært veldig oppmerksomme på det her, og han i midten får like mye som de andre. Men! Han er en helt annen type enn de andre, feks mye mer sosial, så han er ute å flyr hele dagen, så mulig han føler at han er glemt. Vi legger nok mer tilrette sosialt for eldste som knapt har venner. Han i midten får klare seg selv 😉 men det er jo fordi han et god sosial. Han får feks mer hjelp med skolearbeid enn broren. Så jeg vil tro det gjevner seg ut. De er jo ikke like og derfor forskjellige behov. Ikke lett å gjøre rett. Prøver å være obs på at han ikke skal føle seg glemt

Anonymkode: 9add2...7bd

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har to selv, så kan ikke svare egentlig, men har tenkt litt på det samme selv hvis vi skulle hatt en til. 

Svigermor har fortalt at hun i ettertid tenker at hun nedprioriterte mannen min, som er den midterste av tre tette søsken. Han selv opplevde det også slik, men mener at det gikk bra fordi han var den sterkeste og mest selvstendige. Personlighet spilte nok inn. Han var nok en selvstendig type, som søkte utover. Men han beskriver også at han ble ignorert fordi søsknene hadde problemer og han klarte seg, så da måtte han klare seg selv.

Det er umulig å si hvorvidt det handler om plasseringen i søskenflokken, men svigermor mener det. Jeg tror en lett kan havne i en slik utfordring hvis et eller flere søsken har ekstra utfordringer og en klarer seg bedre eller inntar en rolle som ansvarlig og/eller usynlig. Da kan det like gjerne ramme den eldste eller yngste. 

Anonymkode: c290d...852

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor vil du kun ha svar fra de som har vært mødre i en slik dynamikk, og ikke de som har vært barn? Spør du meg har jeg vært (og er) dritten i midten, men det vil mamma benekte til sin død. 

Anonymkode: 24d82...726

Er så enig!! Samme her💔

Anonymkode: d5bd4...e53

AnonymBruker
Skrevet

Mannen min er definitivt «dritten i midten». Både storebror og lillesøster blir dullet med i langt større grad. Men på den gode siden har det gjort min mann mye mer selvstendig.

Anonymkode: 47da5...ac0

AnonymBruker
Skrevet

Vanskelig å si om det handler om plassen i søskenflokken. Men det er nå sånn at jo flere barn, jo mindre tid har foreldrene til å gi god oppfølging til alle sammen. Da blir det fort noe «skjevfordeling» av goder. 

Anonymkode: ff9d5...250

AnonymBruker
Skrevet

Tja, av tre søsken i nær familie er det midterste barnet favoritten, fordi hun er så lik mor. Så kjemi med foreldre teller nok mer ofte. 

Anonymkode: 7fe4c...084

AnonymBruker
Skrevet

Min mann har to søsken og der ble alt av lån og goder fra foreldrene skrevet ned underveis helt fra starten. Det er ingen som har uttrykt misnøye over hvordan de ble behandlet opp mot hverandre. Jeg tror det er fordi foreldrene har vært bevisst på fordeling helt fra starten at barna ikke har trengt å fokusere på det og måle seg med hverandre. 

Anonymkode: 57c4c...084

AnonymBruker
Skrevet

Dette er interessant lesning for meg som er mor til 3 ❤️ Midterste sier selv hun er "dritten i midten", men vi foreldrene føler ikke selv at vi har gitt henne mindre oppmerksomhet og oppfølging enn de andre, snarere tvert i mot. Men hun er veldig krevende og føler kanskje derfor at hun ikke får nok oppmerksomhet. Eldste og yngste er stille og rolige, sjenerte, ikke sosiale av seg og trives best i eget selskap. Mens mellomste elsker oppmerksomhet, må ha folk rundt seg 24/7, elsker å stå på en scene og det følger masse drama med henne (i forhold til venner/kjærester). Så jeg vil jo si at hun har fått mer oppmerksomhet enn de to andre, i form av trøst, oppfølging på skole/BUP, rådføring i forhold til venner osv. Men for henne, er ikke dette nok.. Når jeg leser her, ser det ut som det er litt gjengs for midterste, at de "slekter litt utur" og er mer utadvendte, oppmerksomhetssyke o.l. enn søsknene. Altså, ikke alle selvfølgelig..

Anonymkode: d59d8...582

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...