Min mann takler ikke prat om vanskelige følelsesmessige situasjoner

[AnonymBruker]

Jeg blir litt stresset av han av og til. Han fraskyver følelsesmessige ting. Det gjør han om det meste. 

Hadde et eksempel i dag. Jeg sa at jeg engster meg for min datters alvorlige hjertefeil. Han svarer at nå får du heller jobbe i huset enn å snakke om det. Gjør nor arbeid! sa han surt.  Jeg ble litt skuffet for jeg følte meg så dum. Føler at jeg ikke kan prate åpent med han om ting. Følte at han har liten forståelse for ting med måten han reagerer på og oppfører seg på. 

Skal jeg føle meg dum som prater åpent om ting slik som jeg ga et eksempel på? 

 

Anonymkode: ee10d...46f

[Sofakona]

Ikke føl deg dum.. dessverre er noen mannfolk ikke flinke til å snakke om følelser slik vi gjør.

I min familie var vi flinke å snakke om følelser..i familien til mannen min var de ikke det..som resulterer at min man ikke er så flink med følelser.

Dette kan vøre at han synes det er litt skummelt å snakke om.

Sett dere ned å snakke sammen...bare dumt p gå rundt og tro og føl

[AnonymBruker]

Nei, men du har valgt å leve med ham. Så kanskje du skal ringe en i familien eller en venninne når du har behov for å snakke om følelser?

Anonymkode: 1e8f3...23f

[AnonymBruker]

Det er jo sånn at folk er som de er, ts. Om han var slik da du traff han, da dere datet, da dere ble kjærester, flyttet sammen og ble gift så har du godtatt han - som han er. Ja, du kan like noen sider bedre enn andre, men du kan ikke forsøke å endre han.

Hva ville du følt om han sa til deg «denne egenskapen du har hatt helt siden vi ble kjærester krever jeg at du endrer. Fordi jeg misliker den»? Du ville ikke følt deg elsket for den du er.

Så forventer man jo en viss støtte fra partner og venner. Både på egen og andres sykdom. Men støtte er ikke det samme som at de skal forventes stå klare til å ta imot deg når du bryter sammen om du gjør det ofte. Til det har man psykologer. Så er du utrolig for din datter her og nå, over kortere tid? Da kan man forvente at han lytter. Har du vært urolig hver dag over flere uker? Da må han grensesette - fordi han har ansvar for egen psykisk helse også. Og det hjelper ingen av dere om begge bryter sammen.

Men, igjen- folk er som de er. Valgte du en mann som ikke snakker om følelser? Da lever du med en slik mann. Ikke noe å gjøre med det.

Anonymkode: b34c4...a0f

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg blir litt stresset av han av og til. Han fraskyver følelsesmessige ting. Det gjør han om det meste. 

Hadde et eksempel i dag. Jeg sa at jeg engster meg for min datters alvorlige hjertefeil. Han svarer at nå får du heller jobbe i huset enn å snakke om det. Gjør nor arbeid! sa han surt.  Jeg ble litt skuffet for jeg følte meg så dum. Føler at jeg ikke kan prate åpent med han om ting. Følte at han har liten forståelse for ting med måten han reagerer på og oppfører seg på. 

Skal jeg føle meg dum som prater åpent om ting slik som jeg ga et eksempel på? 

 

Anonymkode: ee10d...46f

Du velger feil person å snakke med. Snakk med en venninne. Sjelden menn er av den emosjonelle sorten og bearbeider vanskelige ting med å holde seg opptatt med praktiske ting. Han ga deg nok et råd han selv ville fulgt. Det betyr ikke at du skal føle deg dum. Dere er annerledes bare. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Sofakona said:

Ikke føl deg dum.. dessverre er noen mannfolk ikke flinke til å snakke om følelser slik vi gjør.

I min familie var vi flinke å snakke om følelser..i familien til mannen min var de ikke det..som resulterer at min man ikke er så flink med følelser.

Dette kan vøre at han synes det er litt skummelt å snakke om.

Sett dere ned å snakke sammen...bare dumt p gå rundt og tro og føl

Jeg skal forsøke å ikke føle meg dum. Jeg pratet om det for å få litt forståelse.  Han er veldig opptatt av at jeg skal jobbe i huset hele tiden. Han er fra et annet land. Kanskje det er litt kulturforskjeller og. Han gikk deretter å pratet med en kamerat på telefonen på sitt språk. Jeg hørte at han nevnte ord som tyder på at han betror seg om det jeg sa til kameraten. Så jeg ble litt skuffet på reaksjonen hans,  men det er gjerne bare slik han er. Jeg er mer en åpen type person som snakker om alt mulig. Han er nok mer lukket der. 

14 minutter siden, theTitanic said:

Du velger feil person å snakke med. Snakk med en venninne. Sjelden menn er av den emosjonelle sorten og bearbeider vanskelige ting med å holde seg opptatt med praktiske ting. Han ga deg nok et råd han selv ville fulgt. Det betyr ikke at du skal føle deg dum. Dere er annerledes bare. 

Ja, vi er nok bare ulike. Skal ikke gå til han å prate om det mer. Jeg ønsket der og da bare litt forståelse for at jeg trenger litt pause i bakken av og til. Han ønsker helst at jeg skal jobbe i huset og være konstant aktiv. Men var nok feil å bruke det for å få forståelse om at jeg trenger ro. Han ble bare sur. 

Anonymkode: ee10d...46f

[Gjest theTitanic]

Han liker at du er aktivt opptatt med å jobbe i huset hele tiden?? Hva er det for slags herskesyk person du har med å gjøre her? Å være fra et annet land er ingen unnskyldning for å ikke gjøre sine 50%. Med mindre han tjener alle pengene og du går ulønnet hjemme. 

[AnonymBruker]

Så lenge du bor i Norge, trenger du ikke slave for en dust av en mann.

Anonymkode: cb312...9e7

[AnonymBruker]

Synes det er Helt innafor å ønske å få en støttende kommentar av mannen når du er bekymret for barnets helse. Uakseptabelt av ham å bjeffe til deg og forlange at du jobber i huset. Jobber han i huset hele tiden? Du skal ikke føle deg dum. Om det er slik uansett hva du tar opp,så burde du kanskje vurdere en annen mann. 

Anonymkode: 9256a...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg blir litt stresset av han av og til. Han fraskyver følelsesmessige ting. Det gjør han om det meste. 

Hadde et eksempel i dag. Jeg sa at jeg engster meg for min datters alvorlige hjertefeil. Han svarer at nå får du heller jobbe i huset enn å snakke om det. Gjør nor arbeid! sa han surt.  Jeg ble litt skuffet for jeg følte meg så dum. Føler at jeg ikke kan prate åpent med han om ting. Følte at han har liten forståelse for ting med måten han reagerer på og oppfører seg på. 

Skal jeg føle meg dum som prater åpent om ting slik som jeg ga et eksempel på? 

 

Anonymkode: ee10d...46f

Folk har forskjellige måter å håndtere slikt på. Samboer fungerer best ved å bruke opp kroppen før han prater om ting. Men å snakke om samme tingen gjentatte ganger fungerer ikke på han. 

Jeg ser heller ingen grunn til å fortelle om den eller de samme bekymringen om og om igjen. Han vet at problemene finnes, vi får ikke gjort noe med de og da gidder jeg ikke sitte å prate å prate. Det eneste jeg nevner er fremdrift på problemene og det samme gjør han. Evt kan man si at idag er jeg veldig bekymret og kunne si at i dag har jeg mange tanker  

Anonymkode: 8cbd3...fe9

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Synes det er Helt innafor å ønske å få en støttende kommentar av mannen når du er bekymret for barnets helse. Uakseptabelt av ham å bjeffe til deg og forlange at du jobber i huset. Jobber han i huset hele tiden? Du skal ikke føle deg dum. Om det er slik uansett hva du tar opp,så burde du kanskje vurdere en annen mann. 

Anonymkode: 9256a...5ce

Tenker det samme som deg om at reaksjonen hans var lite forventet.  Jeg hadde forventet mer støttende kommentarer fra han. Men dette er mulig hans måte å reagere på. Han er nok typen som ikke klarer å høre om sånne ting. 

Familien og venner av han sier at i deres land er det vanlig at man jobber i huset hele tiden. Jeg er en type person som trenger å slappe litt av. Jeg har en fysisk jobb som yrke. Han jobber hele tiden med noe omtrent. Setter seg kun ned ca 30 minutter før han legger seg. Mulig litt annen kultur.. 

Anonymkode: ee10d...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg blir litt stresset av han av og til. Han fraskyver følelsesmessige ting. Det gjør han om det meste. 

Hadde et eksempel i dag. Jeg sa at jeg engster meg for min datters alvorlige hjertefeil. Han svarer at nå får du heller jobbe i huset enn å snakke om det. Gjør nor arbeid! sa han surt.  Jeg ble litt skuffet for jeg følte meg så dum. Føler at jeg ikke kan prate åpent med han om ting. Følte at han har liten forståelse for ting med måten han reagerer på og oppfører seg på. 

Skal jeg føle meg dum som prater åpent om ting slik som jeg ga et eksempel på? 

 

Anonymkode: ee10d...46f

Det høres jo veldig fornuftig ut, å jobbe i huset kan hjelpe bedre enn å snakke om det

Anonymkode: 92a37...deb

[AnonymBruker]

Slik er ekte menn. Aversjonen mot å snakke om følelser er uløselig knyttet til den masuliniteten mange av oss kvinner setter så stor pris på i andre sammenhenger. Etter mitt syn er det et kjempestort rødt flagg når menn uanstrengt og uten hemninger babler i vei om egne og andres følelser. Grøsser faktisk ved tanken.😵‍💫

Anonymkode: 6875f...6ea

[Virrevirrevapp]

Tja. Er jo både teit sagt av ham og vagt sagt av deg. Kan han ikke gi deg en klem når du engster deg? Det beste for barnet må jo være at dere klarer å møte hverandre emosjonelt uten å ta helt av. 

[AnonymBruker]

Dere er forskjellige, og han forstår ikke hvordan du tenker og hva du trenger. Du må si det rett ut. "Nå bekymrer jeg meg mye for datteren min, og det er vondt. Jeg trenger en god klem, og etterpå kan vi gå ut og jobbe i hagen sammen." 

Anonymkode: bfafa...ea5