Gå til innhold

Jeg er familiekjær, han er ikke. Erfaringer


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei! Jeg lurte på om noen her har erfaring forhold til at den ene parten er familiekjær og den andre ikke? Hvordan det påvirket barnet? Vi venter vår første nå, og jeg er veldig familiekjær og har opp igjennom gjort mye med familie samt ser foreldrene mine, besteforeldrene mine o.l ukentlig. Mens samboer/BF ser sine kanskje en gang i mnd og blir ikke med til min familie med mindre det er noe veldig spesielt som skjer (som er ok altså). Jeg bare lurte på om noen her har det lignende, og hvordan barnet merket det? Vil tro dem merker pappa aldri blir med på besøk? Og dem sjeldnere besøker familie på far sin side?

må sies at min familie er veldig unge da mamma fikk meg i ung alder, så er kanskje annerledes da. 
 

BF er vandt med foreldrene hans reiste på ferier med venner fremfor familie, noe som er helt utenkelig for meg. Kommer selvsagt an på type ferie men ikke hver ferie.

Anonymkode: 655fe...a48

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en dysfunksjonell familie som gjør at jeg ikke har noe særlig kontakt med dem. Mannen min har en familie han ser veldig mye. Jeg er vel ikke egentlig særlig familieorientert, men har mye kontakt med hans familie. Han synes det er veldig vanskelig å godta at jeg ikke vil involvere min familie på lik linje som han involverer sin. Men vi får det til, særlig fordi hans familie er så fin :)

Anonymkode: 7a875...18a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har en dysfunksjonell familie som gjør at jeg ikke har noe særlig kontakt med dem. Mannen min har en familie han ser veldig mye. Jeg er vel ikke egentlig særlig familieorientert, men har mye kontakt med hans familie. Han synes det er veldig vanskelig å godta at jeg ikke vil involvere min familie på lik linje som han involverer sin. Men vi får det til, særlig fordi hans familie er så fin :)

Anonymkode: 7a875...18a

Det er bra da. Per nå involverer han seg ikke i min familie med mindre jeg "tvinger" han med, han foretrekker være hjemme og spille. Jeg har godtatt det da alle er forskjellige, men han nevnte selv at han egentlig ikke vil at vårt barn skal treffe den ene familie mer enn den andre. Noe som er litt urimelig syns jeg å si, da jeg ser min familie ukentlig og han ser sin på middag kanskje 1 gang i løpet av en måned. Og jeg ønsker mitt barn skal vokse opp med familie rundt seg. Dette har ikke vært en samtale før, det ble en samtale i går litt tilfeldig

ts

Anonymkode: 655fe...a48

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er bra da. Per nå involverer han seg ikke i min familie med mindre jeg "tvinger" han med, han foretrekker være hjemme og spille. Jeg har godtatt det da alle er forskjellige, men han nevnte selv at han egentlig ikke vil at vårt barn skal treffe den ene familie mer enn den andre. Noe som er litt urimelig syns jeg å si, da jeg ser min familie ukentlig og han ser sin på middag kanskje 1 gang i løpet av en måned. Og jeg ønsker mitt barn skal vokse opp med familie rundt seg. Dette har ikke vært en samtale før, det ble en samtale i går litt tilfeldig

ts

Anonymkode: 655fe...a48

Det er veldig urimelig, ja. Det går nesten ikke an å si sånt, mener jeg. Han har tatt et valg om å ikke ha noe særlig med sin familie å gjøre, det skal ikke gå utover deg eller barnet - for dere har en samlet familie rundt dere. Han må faktisk skjerpe seg litt, han er vel en voksen mann? Ikke alle syntes det er gøy å dra på familiebesøk, men man gjør det for det. Det kalles å være voksen, og nå som han skal bli far må han virkelig skjerpe seg - han skal være et forbilde. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er bra da. Per nå involverer han seg ikke i min familie med mindre jeg "tvinger" han med, han foretrekker være hjemme og spille. Jeg har godtatt det da alle er forskjellige, men han nevnte selv at han egentlig ikke vil at vårt barn skal treffe den ene familie mer enn den andre. Noe som er litt urimelig syns jeg å si, da jeg ser min familie ukentlig og han ser sin på middag kanskje 1 gang i løpet av en måned. Og jeg ønsker mitt barn skal vokse opp med familie rundt seg. Dette har ikke vært en samtale før, det ble en samtale i går litt tilfeldig

ts

Anonymkode: 655fe...a48

Det er veldig urimelig ja, det bør heller ses på som positivt at du har så god kontakt med din familie siden han ikke har det med sin. For barnets skyld. 

(Og du, lykke til med å starte familie med en gamer 😅 Det er ikke lett!)

Anonymkode: 7864c...42a

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er veldig urimelig ja, det bør heller ses på som positivt at du har så god kontakt med din familie siden han ikke har det med sin. For barnets skyld. 

(Og du, lykke til med å starte familie med en gamer 😅 Det er ikke lett!)

Anonymkode: 7864c...42a

Ja jeg ser det også sånn, men han ser det ikke helt på samme måte viss nok. Han har aldri sagt lignende før, så vet ikke helt hvor det kom fra. Men vet at det ikke vil bli tatt godt i mot av min familie dersom han skal bestemme når jeg og barnet skal treffe dem..

ang gaming så lover han å slutte/trappe ned, men han er veldig opptatt at han minst en dag i uken må vær helt barnefri slik han kan game og drikke øl. Dette er forøvrig også noe nytt han har nevnt, vi har snakket om disse temaene før men da har det vært en annen Tone rundt det hele. Så jeg vet ikke hvordan dette vil bli, nå kommer baby straks så da får jeg jo gjør det beste utav det.

ts

Anonymkode: 655fe...a48

AnonymBruker
Skrevet

Vi har det likt. Jeg er familiekjær, han ikke. Det løses med at han blir med på ting med familien hvis han vil, hvis ikke er han hjemme. Jeg blir stort sett med når det gjelder hans familie. Plager meg egentlig ikke at vi har ulike behov der.

Anonymkode: e0fd5...e8b

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er bra da. Per nå involverer han seg ikke i min familie med mindre jeg "tvinger" han med, han foretrekker være hjemme og spille. Jeg har godtatt det da alle er forskjellige, men han nevnte selv at han egentlig ikke vil at vårt barn skal treffe den ene familie mer enn den andre. Noe som er litt urimelig syns jeg å si, da jeg ser min familie ukentlig og han ser sin på middag kanskje 1 gang i løpet av en måned. Og jeg ønsker mitt barn skal vokse opp med familie rundt seg. Dette har ikke vært en samtale før, det ble en samtale i går litt tilfeldig

ts

Anonymkode: 655fe...a48

 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja jeg ser det også sånn, men han ser det ikke helt på samme måte viss nok. Han har aldri sagt lignende før, så vet ikke helt hvor det kom fra. Men vet at det ikke vil bli tatt godt i mot av min familie dersom han skal bestemme når jeg og barnet skal treffe dem..

ang gaming så lover han å slutte/trappe ned, men han er veldig opptatt at han minst en dag i uken må vær helt barnefri slik han kan game og drikke øl. Dette er forøvrig også noe nytt han har nevnt, vi har snakket om disse temaene før men da har det vært en annen Tone rundt det hele. Så jeg vet ikke hvordan dette vil bli, nå kommer baby straks så da får jeg jo gjør det beste utav det.

ts

Anonymkode: 655fe...a48

Stakkars deg. Han har bestem at han skal ha en dag fri, og at du ikke skal besøke familie så ofte. Har en følelses av at du kommer til å få det bedre. 

Anonymkode: 3c6f1...cfa

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vi har det likt. Jeg er familiekjær, han ikke. Det løses med at han blir med på ting med familien hvis han vil, hvis ikke er han hjemme. Jeg blir stort sett med når det gjelder hans familie. Plager meg egentlig ikke at vi har ulike behov der.

Anonymkode: e0fd5...e8b

Det er slik vi har gjort til nå, og har heller ikke særlig med problemer rundt det. Men lurte på hvordan evt barn merker dette? Er vel litt rart dersom den ene aldri blir med på besøk til besteforeldre?

Anonymkode: 655fe...a48

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er slik vi har gjort til nå, og har heller ikke særlig med problemer rundt det. Men lurte på hvordan evt barn merker dette? Er vel litt rart dersom den ene aldri blir med på besøk til besteforeldre?

Anonymkode: 655fe...a48

Er det ikke flott at de lærer at man har ulike behov og iblant setter de behovene først? At man ikke må være med på absolutt alt hele tiden? Det er iallfall slike egenskaper jeg gjerne vil lære mine barn, gjøre mer av det som er bra for deg. Ja, man skal stille opp, men må man det hele tiden?

Jeg har selv sagt til barna at de kan være med hvis de vil, hvis ikke kan de kose seg hjemme med pappa eller møte venner.

Orker ikke sånn krampeaktige kjernefamilie som må gjøre alt sammen med sin familie igjen.

Anonymkode: e0fd5...e8b

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Han er familiekjær, jeg ikke. Og besøker gjerne hver for oss. Feirer gjerne merkedager bare oss eller med venner, da storfamilien blir mye mas. Her er vi heldigvis enige. 

Vi har begge våre ting som krever at vi ønsker å være "barnefri". 

Dette var to av grunnene til at vi droppet barn. 

Anonymkode: 1070a...085

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

For det første så er det lurt å skrive opp en liste med temaer som kan bli til diskusjoner når barnet kommer. Dere må snakke om det nå i en god tone. 

Jeg er gift med en gamer og har to barn. Det første året med det første barnet var alt ansvar på meg. Når nummer to kom fikk han seg en skikkelig smell for han innså ikke hvor mye jobb det faktisk er. 

Han får spille så mye han vil, men han spiller utrolig sjelden nå av eget valg. Han har endelig skjønt at han ikke kan legge alt over på meg, da er det jo bedre for meg å bo alene så jeg slipper irritere meg 😅 

Jeg har snakket med han mange mange ganger om hvordan det FØLES for meg, hvordan det PÅVIRKER BARNET og hvordan FREMTIDEN KAN bli for hans rolle som far hvis han bare tenker på seg selv. 

Ang familie ville jeg sagt hva jeg mente om at barnet må få se din familie så mye som du ønsker, og barnet skal få se hans familie så mye som han ønsker. Du kommer ikke til å minimere ditt behov for å se din familie, da får han øke samværet med hans familie. 

 

 

Anonymkode: 3c14f...f8f

  • Liker 2
Skrevet

Er vel en grei ordning at du tar med barnet for å se familien din en dag i uken, så har han barnefri og kan gjøre hva han vil noen timer?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Tvist skrev (1 time siden):

Er vel en grei ordning at du tar med barnet for å se familien din en dag i uken, så har han barnefri og kan gjøre hva han vil noen timer?

Jo men da mente han at JEG måtte besøke hans foreldre med barnet minst like ofte så det ble likt.. slik barnet ikke var mer trygge hos mine foreldre enn hans. 

-ts

Anonymkode: 655fe...a48

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det ikke flott at de lærer at man har ulike behov og iblant setter de behovene først? At man ikke må være med på absolutt alt hele tiden? Det er iallfall slike egenskaper jeg gjerne vil lære mine barn, gjøre mer av det som er bra for deg. Ja, man skal stille opp, men må man det hele tiden?

Jeg har selv sagt til barna at de kan være med hvis de vil, hvis ikke kan de kose seg hjemme med pappa eller møte venner.

Orker ikke sånn krampeaktige kjernefamilie som må gjøre alt sammen med sin familie igjen.

Anonymkode: e0fd5...e8b

Mener ikke alle må bli med på alt, jeg selv er ikke med på alt som innebærer familie. Men vi ses oftere enn hans familie, og vil jo NATURLIGVIS inkludere barnet mitt. Veldig rart om en feks 2 åring skal få bestemme hva hans behov er selv, når barn ikke alltid vet sitt eget beste tenker jeg- nettopp derfor vi har foreldre. 😅

Anonymkode: 655fe...a48

AnonymBruker
Skrevet

Du kan ta med barnet til din familie når han har sin "fridag" til gaming.

Så kan han ta med barnet til sin familie når du skal ha din "fridag". 

Anonymkode: bab21...3f1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det blir du som må ta deg av barnet og drifte familien AS. Det lyser av hele innlegget. 

Håper virkelig ikke han er gamer i tillegg 🤮

Anonymkode: 975e0...798

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en dysfunksjonell familie som gjør at jeg ikke har noe særlig kontakt med dem. Mannen min har en familie han ser veldig mye. Jeg er vel ikke egentlig særlig familieorientert, men har mye kontakt med hans familie. Han synes det er veldig vanskelig å godta at jeg ikke vil involvere min familie på lik linje som han involverer sin. Men vi får det til, særlig fordi hans familie er så fin :)

Anonymkode: 7a875...18a

Jeg kunne egentlig bare kopiert denne og limt inn som mitt eget svar, da vi har det 100% likt her 😆

Anonymkode: 4a2f2...d96

Skrevet

Jeg vokste opp i en familie med mer kontakt på morssiden enn farssiden av familien. Var ukentlig hos mors familie, besøkte fars familie i forbindelse med feiringer av diverse slag. Far var heller ikke med hver gang vi var hos mors familie. Det påvirket meg egentlig ikke i det hele tatt. Det var jo bare sånn det var. Når jeg ble eldre kunne jeg jo reflektere rundt det og legge merke til det, men det var ikke noe problem i det hele tatt. 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er bra da. Per nå involverer han seg ikke i min familie med mindre jeg "tvinger" han med, han foretrekker være hjemme og spille. Jeg har godtatt det da alle er forskjellige, men han nevnte selv at han egentlig ikke vil at vårt barn skal treffe den ene familie mer enn den andre. Noe som er litt urimelig syns jeg å si, da jeg ser min familie ukentlig og han ser sin på middag kanskje 1 gang i løpet av en måned. Og jeg ønsker mitt barn skal vokse opp med familie rundt seg. Dette har ikke vært en samtale før, det ble en samtale i går litt tilfeldig

ts

Anonymkode: 655fe...a48

En ting er at vi er forskjellige, og det er greit. Min familie møtes sjelden, men vi er veldig glade i hverandre, vi er bare ikke vant med å være sammen hele tiden. Hans familie er vi sammen med hele tiden, og jeg trekker meg av og til tilbake (elsker å være med dem, men er ikke vant til all den familiekontakten). Nekter aldri mannen å være med familien sin sammen med barna mine, bare fordi vi gjør ting annerledes i min familie….  Her er han urimelig!! Mine barn er mer knyttet til min familie enn hans, selv om de ikke er sammen like ofte. Vi har en enorm sammensveist familie, og har aldri problemer. I hans familie er det mange folk og tilknytningen er ikke like stor pga dette. Bare nevner dette i tilfelle det er det han er redd for; at barna skal bli mer knyttet til din familie. 

Anonymkode: e0190...438

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...