Gå til innhold

Søskensjalusi ute av kontroll


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Dere som har slitt med søskensjalusi i stor/ekstrem grad, hvor lang tid tok det før det gikk over? Eller at eldste oppfører seg nogenlunde greit igjen? Her er eldstemann 5,5 år og har vært et mareritt å forholde seg til siden han fikk en lillebror for 3 måneder siden. Nå har han begynt å slå og bite igjen også. Jeg er mye alene med de pga far jobber turnus og strekker rett og slett ikke til. Hva kan jeg gjøre?

Anonymkode: 815d8...b81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dere må forsøke å gi eldste mye positiv oppmerksomhet og egentid med dere.

Si høyt til eldste at "nå må babyen vente, for nå skal du og jeg..." og gjør noe hyggelig med eldste.

Ta med eldste på ting alene med en av dere foreldrene. Dette er en enorm overgang for eldste barnet og han må få følelsen av at han ikke er glemt. Og si gjerne at "dette er baby for liten til, nå er det oss store som skal gjøre noe sammen" Eldste barn må få følelsen av at det er også stas å være "stor".

Jeg skjønner det ikke er lett altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Helt fra jeg kom til verden var broren min EKSTREMT sjalu. 

Jeg ble slått, sparket, stengt ute, utfryst, skjelt ut og generelt ble relasjonen vår ødelagt for livet av hans behandling av meg. 

Jeg anbefaler å vie tid til eldstebarnet, men også sette lys på hvor mye minstemann behøver eldstemann i livet sitt; "kanskje du kan vise Y hvordan man knyter skoene?", "Jeg tror Y ville satt stor pris på å høre på alt du gjorde på skolen i dag" "Y er for liten til å se dette, så dette kan du og jeg se sammen!".

Anonymkode: 07011...cfb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt fra jeg kom til verden var broren min EKSTREMT sjalu. 

Jeg ble slått, sparket, stengt ute, utfryst, skjelt ut og generelt ble relasjonen vår ødelagt for livet av hans behandling av meg. 

Jeg anbefaler å vie tid til eldstebarnet, men også sette lys på hvor mye minstemann behøver eldstemann i livet sitt; "kanskje du kan vise Y hvordan man knyter skoene?", "Jeg tror Y ville satt stor pris på å høre på alt du gjorde på skolen i dag" "Y er for liten til å se dette, så dette kan du og jeg se sammen!".

Anonymkode: 07011...cfb

Så fælt å høre. Vi fikk barn nr 2 for at eldstemann skulle slippe å være enebarn... Vanvittig trist om de ikke får et godt søskenforhold. Er du og søskenet ditt gode venner som voksne?

Anonymkode: 815d8...b81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Så fælt å høre. Vi fikk barn nr 2 for at eldstemann skulle slippe å være enebarn... Vanvittig trist om de ikke får et godt søskenforhold. Er du og søskenet ditt gode venner som voksne?

Anonymkode: 815d8...b81

Ikke siterte men har heller ikke god kontakt med min søster. Vi er også 5år i aldersforskjell. Etter min erfaring er det den værste forskjellen. Det beste er nok hvis det kun er 1-2 år forskjell slik at barna er i samme stadie eller 8+år slik at den yngste ikke er i hælen på eldste. 
 

Når det er 5år forskjell var vi alltid i forskjellig stadie men likevel nære nok til at jeg (lillesøster) ble pushet på storesøster. Men det var aldri et stadie der hun syntes det var noe gøy å være med meg, for jeg var alltid hennes ansvar og for ung til å ha noe tilfelles. Jeg likte pokemon mens hun likte leonardo dicaprio. Når jeg var startet barneskolen var hun på vei ut, når hun var tenåring var jeg et irriterende barneskolebarn, og når hun var student så var jeg irriterende tenåring (i hennes øyne). 
 

Jeg og vennegjengen snakker faktisk om dette ifjor sommer, alle av oss med 5års forskjell har dårlige forhold med søsken. det er bare oss selvfølgelig, men det fikk meg til å tenke at jeg skal enten ha to nære i alder eller så blir der bare en.

Anonymkode: e703b...23c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ikke siterte men har heller ikke god kontakt med min søster. Vi er også 5år i aldersforskjell. Etter min erfaring er det den værste forskjellen. Det beste er nok hvis det kun er 1-2 år forskjell slik at barna er i samme stadie eller 8+år slik at den yngste ikke er i hælen på eldste. 
 

Når det er 5år forskjell var vi alltid i forskjellig stadie men likevel nære nok til at jeg (lillesøster) ble pushet på storesøster. Men det var aldri et stadie der hun syntes det var noe gøy å være med meg, for jeg var alltid hennes ansvar og for ung til å ha noe tilfelles. Jeg likte pokemon mens hun likte leonardo dicaprio. Når jeg var startet barneskolen var hun på vei ut, når hun var tenåring var jeg et irriterende barneskolebarn, og når hun var student så var jeg irriterende tenåring (i hennes øyne). 
 

Jeg og vennegjengen snakker faktisk om dette ifjor sommer, alle av oss med 5års forskjell har dårlige forhold med søsken. det er bare oss selvfølgelig, men det fikk meg til å tenke at jeg skal enten ha to nære i alder eller så blir der bare en.

Anonymkode: e703b...23c

Jeg tror dette handler mer om personlig kjemi og hvordan dere har blitt behandlet i oppveksten, mer enn akkurat selve aldersforskjellen. 
De jeg kjenner som har ganske tette søskenforhold har alt fra 2 til 7 års aldersforskjell. De fleste rundt 4-5. 
De som har dårlig forhold har like ofte stor forskjell som liten forskjell. 

En av de største dreperne av søskenforhold, er at eldste blir pådyttet og/eller må ta ansvar for yngste. 
Så dette handler jo mye om å balansere dette med å "bygge en familie" med det å se individene som individer med egne behov og interesser. 


Og til TS. 
Skaff deg hjelp! 
Du rekker ikke over begge ungene alene akkurat nå. Hva med å finne en ansvarlig "trillepike" som kan ta med baby ut på tur en time (sovende, og i nærområdet)? Eller en tilsvarende løsning.  Så får eldste litt alenetid med deg. Det virker det som dere begge trenger. 
Det er viktig å klare å prioritere begge barna i denne fasen, der det  er en stor omveltning for mange. 
Babyen er jo en kombinasjon av spennende og irriterende for eldste. Og krever den mye av din oppmerksomhet, så blir irritasjonen veldig stor. 

Om du ikke har mulighet til å få hjelp: Har du prøvd bæresjal/bæresele? Det var genialt hos oss. 
Da fikk baby henge på meg og få kos og nærhet, mens jeg hadde to armer og oppmerksomhet å rette mot eldste. 
Baby ble ofte like lite "forstyrrende" som en veske/ryggsekk, og begge fikk dekket sine behov. 

For de fleste barn hjelper det også å fortelle hva som skal skje. 
- Nå har baby bæsjet i bleia.
- Jeg skal gå og skifte bleie på baby, deretter må jeg få baby til å sove. 
-Den letteste måten å få baby til å sove på, er å trille en tur. 
- Hva om du og jeg putter baby i vogna etter bleieskiftet, og så triller vi vogna til en lekeplass. Så kan du leke der mens baby sover?
- Kanskje du kan tenke på hvilken lekeplass du vil på, mens jeg skifter på baby?
-Så kan du kle på deg mens jeg putter baby i vogna.

Prøv å inkludert eldste i ting som skjer, og gi denne muligheten til å velge ting, og påvirke det som skal skje.

Anonymkode: c47f6...7cf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...