Er du helt klar på hva du foretrekker og hvem du er, eller handler det om å ta valg hele tiden?

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvor jeg skal plassere denne, men tror det på mange måter handler om livsstil, så jeg prøver her. 

Jeg syns det er så vanskelig å finne ut hva jeg vil og hvem jeg er. Det gjelder alt fra maten jeg spiser, klærne jeg bruker, mat jeg lager, hobbyer jeg har, jeg har på en måte lyst til å gjøre alt, samtidig som jeg tror jeg hadde hatt godt av å finne "min" greie.

Ta hobbyer for eksempel, jeg har masse hobbygreier hjemme, ting til å lage smykker, malerier, tegnesaker, symaskin, alt jeg trenger for å brodere, yogautstyr og jeg vet ikke alt. Jeg har ikke tid til alt, til å bli flink til alt, så jeg burde velge noe og egentlig kvitte meg med resten av utstyret, for det er både plasskrevende og dyrt, men så klarer jeg ikke å velge på en måte. 

Mat er et annet eksempel, nå har i skapene fulle av mel i ulike typer, bakekakao, og alt mulig, men ingen av oss baker. Jeg får ånden over meg en sjelden gang, men burde egentlig bare innse at det kanskje er best å la det være, og heller bruke skapplassen på det vi faktisk bruker i det daglige. Men så føles det som et stort steg, skal jeg kaste alle bakevarene våre og være en sånn som bare bruker Toro.

Samme med klær. Jeg vet hva jeg liker på mange måter, og ønsker meg en klassisk, tidløs stil, men så ramler jeg av og til over plagg i bohem som jeg elsker, og har nok en indre hippie, men jeg kan ikke ha alle slags stiler i skapet, det krever mye plass, og det gjør det mer tidkrevende å sette sammen antrekk. 

Noe så enkelt som julepynt føles vanskelig for meg, liker jeg de tradisjonelle fargene, eller et mer moderne uttrykk? Egentlig liker jeg jo begge deler, det kommer helt an på, men jeg bare føler at livet mitt hadde vært enklere om jeg bare kunne velge noe og holde meg til det. 

Jeg har alltid slitt en del med identitet, så jeg tror nok jeg også overtenker dette litt, at jeg sliter med at jeg ikke har en varig følelse av "selvet". Kanskje jeg hadde følt meg bedre om jeg bare tok noen valg og bestemte meg for at dette er sånn jeg er, jeg skjønner bare ikke hvordan. Føler jeg har vinglet mellom ulike identiteter siden jeg var barn, og det har på en måte ikke falt på plass av seg selv selv om jeg er over 30 nå.

Dette ble en skikkelig rar tråd, men er det noen som skjønner hva jeg mener?

Anonymkode: 1f09e...a8a

[Embla Othea]

Å finne ut hvem man er, hvilke interesser man liker, kostholdstrening, treningsform osv. er - slik jeg ser det - en livslang prosess. Det er helt naturlig at man forandrer seg og at ting man liker\ ikke liker forandrer seg.

For eksempel kosthold:
Jeg har prøvd mange ulike kostholdsretninger og jeg jobber fortsatt med å finne en balanse mellom sunnhet og det gode liv. Dette er også - slik jeg ser det - en livslang prosess der man må jobbe med å finne ut av hva som gjør en glad og når man er den beste utgaven av seg selv. Jeg føler meg "crap" når jeg spiser "crap", samtidig som jeg ikke er den gladeste og beste utgaven av meg selv hvis jeg har for mange restriksjoner på hva jeg kan spise\ ikke spise.

Det er helt greit at man er litt "dynamisk", jeg tror det ville vært kjedelig hvis man ikke forandret seg, interesser og hobbyer man har osv.

[AnonymBruker]

Joda, alt er dynamisk, og det er en bra ting, jeg skulle bare ønske jeg fant noe ved min identitet som var vedvarende. En hobby jeg virkelig brenner for, for eksempel. Man blir ikke veldig flink til å spille piano dersom man alltid vil øve på alle instrumenter i tillegg, om du skjønner?

Anonymkode: 1f09e...a8a

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Noen går helhjertet inn for en hobby for eksempel . Mens andre av oss liker variasjon, har bredere interessefelt og spesialiserer oss ikke like mye men «kan litt av alt». Det med klesstil har jeg bare gått inn for tanken om at alt jeg liker er min stil. Jeg liker også veldig mye forskjellig så det kan kanskje virke litt rotete men sånn er jeg bare. Det er en identitet det og, å være litt kreativ sjel.🙂

Anonymkode: aeeb1...721

[Gjest Anonymus Notarius]

At man varierer mye på en del områder, handler vel ofte om at disse områdene ikke betyr så mye for en?

Jeg er en person som er veldig opptatt av noen få ting, og så bryr jeg meg mindre om resten. Resultatet blir da at innenfor områdene jeg ikke er så opptatt av, skifter jeg stil eller vaner ganske ofte. Føler jeg er en ganske helstøpt person likevel.

[AnonymBruker]

Jeg brukte mye tid på dette, spurte meg selv rett og slett og prøvde å svare ærlig. Og brutalt kvittet jeg meg med det som ble nei, som deg hadde jeg alt av alt, men bestemte meg for å finne ut hva jeg virkelig likte, og ga bort mye.

Var redd når jeg gjorde det, liksom "tenk om jeg kommer til å savne det, tenk om det er feil" selv om jeg innerst inne FØLTE at jeg aldri kom til å telte ute på en isbre, så gi det for faen til noen som skal..! Og med en gang det var ute av huset så var det en DEILIG følelse. 

Men det tok tid, jeg vokste opp med foreldre som også samlet på alt og skulle alt, og skulle i allefall fortelle meg hva jeg skulle. Så min indre stemme og behov ble overdøvet av "det er kjekt å ha, dette liker alle, dette må jeg prøve osv". 

Nå har jeg en gardrobe klær jeg VIL gå i, færre hobbyer jeg kan bruke tid på, og ingredienser til mat jeg faktisk VIL lage, og ikke bare fordi jeg kan. 

Anonymkode: 46a49...27d

[AnonymBruker]

Skjønner deg forresten veldig godt, min manglende evne til å ta valg og bestemme meg for det eller det, kom fra at jeg aldri fikk utvikle en identitet eller det selv, for å finne det selv så måtte jeg spørre meg selv og gå meg selv etter sømmene. Var merkelig å se at det jeg trodde jeg ville eller likte hele livet, var ikke noe jeg likte eller måtte ha, det var deilig å bare slappe av omsider.

Hva som om du feks blir en sånn som bare bruker Toro da? Da blir du det, og da finner du kanskje ut at "nei denne Toroen smaka drit, dette må jeg lære meg å lage fra bunnen" så har du et eksakt mål med de neste typene mel/ingredienser du kjøper, om du skjønner? Du må nesten bare ta noen valg og se hva som skjer, nye erfaringer og du kommer videre. 

Anonymkode: 46a49...27d

[AnonymBruker]

1 hour ago, Anonymus Notarius said:

At man varierer mye på en del områder, handler vel ofte om at disse områdene ikke betyr så mye for en?

Jeg er en person som er veldig opptatt av noen få ting, og så bryr jeg meg mindre om resten. Resultatet blir da at innenfor områdene jeg ikke er så opptatt av, skifter jeg stil eller vaner ganske ofte. Føler jeg er en ganske helstøpt person likevel.

Ja, problemet mitt er at jeg varierer på absolutt alle områder.

2 hours ago, AnonymBruker said:

Kjenner meg veldig godt igjen. Noen går helhjertet inn for en hobby for eksempel . Mens andre av oss liker variasjon, har bredere interessefelt og spesialiserer oss ikke like mye men «kan litt av alt». Det med klesstil har jeg bare gått inn for tanken om at alt jeg liker er min stil. Jeg liker også veldig mye forskjellig så det kan kanskje virke litt rotete men sånn er jeg bare. Det er en identitet det og, å være litt kreativ sjel.🙂

Anonymkode: aeeb1...721

Det var egentlig en veldig fin måte å se det på

 

Anonymkode: 1f09e...a8a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner deg forresten veldig godt, min manglende evne til å ta valg og bestemme meg for det eller det, kom fra at jeg aldri fikk utvikle en identitet eller det selv, for å finne det selv så måtte jeg spørre meg selv og gå meg selv etter sømmene. Var merkelig å se at det jeg trodde jeg ville eller likte hele livet, var ikke noe jeg likte eller måtte ha, det var deilig å bare slappe av omsider.

Hva som om du feks blir en sånn som bare bruker Toro da? Da blir du det, og da finner du kanskje ut at "nei denne Toroen smaka drit, dette må jeg lære meg å lage fra bunnen" så har du et eksakt mål med de neste typene mel/ingredienser du kjøper, om du skjønner? Du må nesten bare ta noen valg og se hva som skjer, nye erfaringer og du kommer videre. 

Anonymkode: 46a49...27d

Takk for veldig gode svar! Jeg må gruble litt på den 😛 

Anonymkode: 1f09e...a8a

[Carrot]

Jeg tenker at du jo kjenner deg selv ganske godt som en person som liker mye, har et stort sprang av interesser og ikke lar deg begrense til en greie - det er en fin ting det så lenge det ikke fører til stress? 
Selv er jeg over 50 og finner fortsatt glede i å dra i hus ting som egentlig ikke passer inn men som jeg finner en måte å tilpasse fordi jeg liker dem 😆 her er alt fra tippoldefars verktøy som han laget selv som pynt til stilrene tidløse nymotens greier liksom, eller kunst fra en relativt ukjent fargerik person på veggen blandet med bilder lagd av ungene når de var i barnehagen - min stil er min og det er greit for meg, kanskje din er like unik og det bør være helt OK?`

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Litt usikker på hvor jeg skal plassere denne, men tror det på mange måter handler om livsstil, så jeg prøver her. 

Jeg syns det er så vanskelig å finne ut hva jeg vil og hvem jeg er. Det gjelder alt fra maten jeg spiser, klærne jeg bruker, mat jeg lager, hobbyer jeg har, jeg har på en måte lyst til å gjøre alt, samtidig som jeg tror jeg hadde hatt godt av å finne "min" greie.

Ta hobbyer for eksempel, jeg har masse hobbygreier hjemme, ting til å lage smykker, malerier, tegnesaker, symaskin, alt jeg trenger for å brodere, yogautstyr og jeg vet ikke alt. Jeg har ikke tid til alt, til å bli flink til alt, så jeg burde velge noe og egentlig kvitte meg med resten av utstyret, for det er både plasskrevende og dyrt, men så klarer jeg ikke å velge på en måte. 

Mat er et annet eksempel, nå har i skapene fulle av mel i ulike typer, bakekakao, og alt mulig, men ingen av oss baker. Jeg får ånden over meg en sjelden gang, men burde egentlig bare innse at det kanskje er best å la det være, og heller bruke skapplassen på det vi faktisk bruker i det daglige. Men så føles det som et stort steg, skal jeg kaste alle bakevarene våre og være en sånn som bare bruker Toro.

Samme med klær. Jeg vet hva jeg liker på mange måter, og ønsker meg en klassisk, tidløs stil, men så ramler jeg av og til over plagg i bohem som jeg elsker, og har nok en indre hippie, men jeg kan ikke ha alle slags stiler i skapet, det krever mye plass, og det gjør det mer tidkrevende å sette sammen antrekk. 

Noe så enkelt som julepynt føles vanskelig for meg, liker jeg de tradisjonelle fargene, eller et mer moderne uttrykk? Egentlig liker jeg jo begge deler, det kommer helt an på, men jeg bare føler at livet mitt hadde vært enklere om jeg bare kunne velge noe og holde meg til det. 

Jeg har alltid slitt en del med identitet, så jeg tror nok jeg også overtenker dette litt, at jeg sliter med at jeg ikke har en varig følelse av "selvet". Kanskje jeg hadde følt meg bedre om jeg bare tok noen valg og bestemte meg for at dette er sånn jeg er, jeg skjønner bare ikke hvordan. Føler jeg har vinglet mellom ulike identiteter siden jeg var barn, og det har på en måte ikke falt på plass av seg selv selv om jeg er over 30 nå.

Dette ble en skikkelig rar tråd, men er det noen som skjønner hva jeg mener?

Anonymkode: 1f09e...a8a

Ok, så er du en vinglete sjel. Og sånn er du. Det gjør da ikke noe. Bruk det du liker, gi tid til det du liker. Du liker å bruke tid på å filosofere over selvet. Vi har en del av de samme trekkene, men jeg har alltid hatt en sterk følelse av selvet og er helt klar på hva jeg foretrekker, men kan til en viss grad være fleksibel. Du er flere ganger inne på yoga og yoga filosofi. I yoga filosofi og i meditasjon jobber vi med selvet og ditt høyeste jeg. I meditasjon jobber vi med å godta tingene som de er. Og at alt alltid er i endring. Du utvikler deg gjennom hele livet, og jeg tror ikke det gjør noe at du vingler litt. Kanskje du ikke har landet helt her enda. Du kan fokusere på jord/bekken/rød/røtter som ledd i jording i meditasjon. Ditt aller høyeste jeg finner du ved å jobbe deg oppover chakraene og ryggsøylen, og til slutt gjennom hals, tredje øyet og opp gjennom kronechackra. Jeg gir meg der, da jeg ser dette fort kan bli far out for noen;) 

Anonymkode: bd377...115

[AnonymBruker]

Blir du mye påvirket av ytre faktorer og andre? Jeg har vært som seg i en periode i livet hvor jeg var veldig forvirret og fortvilet. Jeg søkte mye utover for å "finne meg selv" og for å passe inn. Jo yoga er bra, maling er gøy, lage musikk er artig - og jeg må bli god. Men eide ikke tålmodigheten til det. 

Når jeg begynte å søke innover og gjøre kun ting jeg elsker og trives med fant jeg mer eller mindre mer ro og tilfredshet, dette med hjelp av psykolog. Fortsatt så er det "work in progress". Hverdagen min er fylt med trening og sunn mat, venner og familie og jeg elsker retningen dette går i og hvordan jeg føler meg. Jeg har ikke fokus på å bli god, men en bedre versjon av meg selv. Da kunne jeg senke skuldrene litt også. Jeg kler meg i klær jeg liker og synes er behagelig. Men oftest finner man meg i treningsklær 😅 Jeg har har, som deg, alt fra klassiske klær til hippi klær og har vinglete mellom disse to livsstilene. 

Er du kreativ ts? For det er ingenting galt i å like flere ting. Jeg kan tenke meg du blir veldig inspirert av noe, så setter du igang og går all in, forså å miste litt inspirasjon etterhvert? Kan det være mye indre uro? Kunne kanskje mindfullnes hjulpet deg litt på veien? Det har hjulpet meg masse med å finne mer ro. Jeg tror og tenker du har enormt med resurser og masse i deg som vil ut og frem 😊

Anonymkode: d1241...705

[AnonymBruker]

Men ts, det høres da ut som du allerede har funnet din stil, smak og identitet - dette er jo lærebokeksempelet på eklektisk stil og smak☺️ Jeg er sånn også, jeg har tre favoritthobbyer som bytter på å være i sentrum, baker i perioder med lange opphold mellom, har flere stiler i klær jeg liker, og bytter litt på hva som dominerer i perioder. Synes det er befriende å velge de tingene jeg liker, i stedet for å være låst til en ting. 

Anonymkode: b720b...12b