Gråter tenåringsbarna foran dere?

[AnonymBruker]

Gråter tenåringsbarna deres noen ganger foran dere? Åpner de opp om hva som har skjedd eller hvorfor de gråter. Skulle så gjerne ønske at mine ungdommen ville gjøre dette med meg. Har ved flere anledninger kommet hjem og sett at datteren min har grått, men hvis jeg spør hva som er galt bare svarer hun at det er ingenting og går på rommet sitt. Håpet hun kanskje ville åpne opp til meg om ting hun synes er vanskelig osv, men virker som hun liksom ikke vil involvere meg. 

Anonymkode: d687e...6ff

[smurfebuss]

Ja det gjør de. Det sitter som oftest langt inne å åpne seg, men det kommer til slutt. Har jobbet hardt for å vise at jeg er her og at jeg tåler alt de kommer med (alt fra virkelige problemer til intetsigende skravling - å tåle den skravlinga selv om det er gudsjammerlig kjedelig tror jeg er nøkkelen til mye). Fortsatt synes de nok jeg er teit og at jeg bryr meg om alt jeg ikke trenger - og at eksemplene og rådene jeg kommer med er borti natta. Som oftest vil de bare at noen hører på og evt trøster, og da er en kjøretur eller en kopp te det som skal til.

[Ulrikke]

Ikke bestandig der og da, men det kommer som regel etter hvert.

Jeg spør og graver ikke så mye, men passer på å være tilgjengelig når hun trenger det, uansett om det bare er skravling eller mer alvorlige ting. Av og til kommer ting som er vanskelige å snakke om på melding først.

Kanskje du skal spørre om andre ting eller vinkle det annerledes.... Ikke spørre direkte hva som er galt, men heller om hun har hatt det greit, om hun er sulten eller vil se en serie med deg. Vise at du er tilgjengelig. Ja, de klarer fint å lage mat selv, men det er noe med å vise den omsorgen.

Og ofte kommer ikke ting der og da, men på en biltur eller sent om kvelden når det er stille i huset og man egentlig skal sove. Da er det også viktig å gni trøttheten ut av øynene og være tilgjengelig. 

Min erfaring er at masing om vanskelige temaer ikke funker, men omsorg og nærhet på andre måter gjør at det kan være lettere for dem å komme med noe etter hvert. Men de er ikke som barnehagebarn som forteller hvem som sa hva og var "slem" med en gang det skjedde.... De trenger ofte tid..  .

[AnonymBruker]

Ja nesten litt for mye. Mellomste var ganske lukket, men har åpent seg i det siste. Men all den tiden hun var veldig lukket måtte jeg bare godta det men samtidig forsikre henne om at jeg var her om hun trengte noen å snakke med. 

Yngste og eldste er en helt annen type og tømmer hjertet sitt på meg nesten litt for ofte 😅

Anonymkode: 1afec...14e

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: d687e...6ff

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: d687e...6ff

[AnonymBruker]

Nei, det gjør han ikke. Jeg ser at han kjemper mot gråten noen ganger, men han er svært ordknapp og vil ikke/klarer ikke sette ord på det han føler. Jeg vet jo ofte nesten hva han føler likevel, men mine forsøk på å hjelpe ham til å sette ord på det fungerer ikke. Litt nikking eller "mhm" er det meste jeg får ut av ham. Prøver jeg åpne spørsmål, lukker han seg.

Anonymkode: c7c12...033

[AnonymBruker]

svært sjeldent, har vel egentlig aldri sett han gråte ordentlig på flere år

Anonymkode: 4add2...cce

[AnonymBruker]

Eldste på 15 år gjør det når ting blir veldig vanskelig, som feks når pappaen hennes ble dødssyk.  Men ikke ellers. Mellomste på 13 år kommer til meg med store og små problemer og kan gråte hos meg når hun trenger å gråte.  Skulle ønske også eldste gjorde dette (for hennes skyld, ikke min) 

Anonymkode: 491e6...ab9

[AnonymBruker]

Eldste deler alt, og med en gang, så har sett henne gråte mange ganger. Og iblant deler hun litt for mye, men bedre det en for lite. Sønnen min deler mye han og, men er det noen store ting, så kan han ha tenkt på det en stund, før jeg får vite det. Men han kan og gråte foran meg.

Anonymkode: 74716...3b5

[AnonymBruker]

Bare sett datteren min gråte ved et par anledninger når ting har vært veldig vanskelig på grunn av dødsfall eller lignende. Svært sjeldent ellers

Anonymkode: 4add2...cce

[AnonymBruker]

ja, ofte

Anonymkode: 4add2...cce

[AnonymBruker]

brillezebra skrev (52 minutter siden):

Sønnen vår på 16-år har grått to ganger. Liker det ikke med tanke på at han skal bli mannen i huset en dag.

Er det ikke utelukkende positivt at han viser følelser? 

Anonymkode: 4add2...cce

[AnonymBruker]

14 åringen gråter av og til. Han kan få tårer hvis han f eks ikke klarer en matteopgave.  I går gråt han etter en fotballkamp. Syntes at han hadde spilt dårlig. Han er veldig følsom.😄

Anonymkode: ba416...98b

[AnonymBruker]

Har barn på 12 og 14. De er veldig ulike, 12-åringen er veldig følsom og åpen, og gråter stadig en skvett. 14-åringen er mer lukket. Bortsett fra da barnas bestefar døde, har jeg ikke sett eldstemann gråte på flere år. 

Anonymkode: 6c829...5e9

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 4add2...cce

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 4add2...cce

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 4add2...cce

[AnonymBruker]

Noen ganger, datteren min sliter på skolen og gråter derfor noen ganger foran meg- jeg prøver å reagere ved å ikke lage en stor greie ut av det så hun vet hun kan komme å gråte hos meg senere.

Anonymkode: 4add2...cce

[AnonymBruker]

Min gutt på 14 kan gjøre det.  Broren gjorde det aldri 

Anonymkode: ba416...98b