Hvordan slutte å tenke på hevn?

[AnonymBruker]

I fare for å bli gjenkjent tar jeg dette både anonymt og korter det ned: 

For ca 1 år siden gikk jeg gjennom noe forferdelig traumatisk i livet mitt. Dette pga konkrete handlinger som xmann gjorde mot meg. (ikke vold eller overgrep). 

Disse handlingene gjorde at jeg hadde det virkelig tøft i flere måneder, jeg sov ikke, gråt masse, hadde angstanfall, og som igjen gjorde at jeg slet i min rolle som mor til mine barn.  (Jeg ble en annen engstelig mamma, enn den trygge gode som jeg var før hendelsene). 

Uansett så går det bedre nå med både meg og barna nå etter så lang tid. Jeg fungere og har det egentlig veldig bra. MEN tanken om hevn og følelsen av å være bitter gir ikke slipp! 

Tanken er der ikke hele tiden, men oppstår jevnlig. Og det er slitsomt. 

I et perfekt liv ville jeg ha klart å tilgi, selv om han viser null anger eller har bedt om undskyldning for det han gjorde, men å tilgi føles umulig! Jeg er så sint for det han lot meg (OG barna indirekte) gjennomgå, og jeg hater han for det! 

Hatet sliter meg også ut. Hvordan skal jeg klare å tilgi, gå videre, og forholde meg til han på en noenlunde normal måte? 

Bør jeg ta hevn? På en diskret og ikkevoldelig måte? 

Jeg vet det vil være å synke til hans nivå, og eneste årsakene til jeg ennå ikke har gjort det er for jeg vil skåne barna mine fra å oppleve en pappa som gjennomgår en brøkdel av det jeg gjorde, og fordi jeg virkelig ønsker å være et bedre menneske enn han! 

Samtidig har jeg en liten djevel inni meg som sier at han tok ingen hensyn til verken meg og barna, så hvorfor skal jeg gjøre det? 

Jeg ser og leser og forstår at denne resonneringen er uklok, og derfor spør jeg igjen: hvordan klare slutte å tenke på hevn? 

Anonymkode: e0190...c4d

[AnonymBruker]

Den dagen du tilgir, så får du det bra. Da forsvinner all hevnlyst.

Man skal aldri tilgi for den andres skyld, men gjøre det for seg selv. For å bli fri og komme seg videre.

 

Anonymkode: 8a8de...1ca

[AnonymBruker]

Anonymkode: 7f11c...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

I fare for å bli gjenkjent tar jeg dette både anonymt og korter det ned: 

For ca 1 år siden gikk jeg gjennom noe forferdelig traumatisk i livet mitt. Dette pga konkrete handlinger som xmann gjorde mot meg. (ikke vold eller overgrep). 

Disse handlingene gjorde at jeg hadde det virkelig tøft i flere måneder, jeg sov ikke, gråt masse, hadde angstanfall, og som igjen gjorde at jeg slet i min rolle som mor til mine barn.  (Jeg ble en annen engstelig mamma, enn den trygge gode som jeg var før hendelsene). 

Uansett så går det bedre nå med både meg og barna nå etter så lang tid. Jeg fungere og har det egentlig veldig bra. MEN tanken om hevn og følelsen av å være bitter gir ikke slipp! 

Tanken er der ikke hele tiden, men oppstår jevnlig. Og det er slitsomt. 

I et perfekt liv ville jeg ha klart å tilgi, selv om han viser null anger eller har bedt om undskyldning for det han gjorde, men å tilgi føles umulig! Jeg er så sint for det han lot meg (OG barna indirekte) gjennomgå, og jeg hater han for det! 

Hatet sliter meg også ut. Hvordan skal jeg klare å tilgi, gå videre, og forholde meg til han på en noenlunde normal måte? 

Bør jeg ta hevn? På en diskret og ikkevoldelig måte? 

Jeg vet det vil være å synke til hans nivå, og eneste årsakene til jeg ennå ikke har gjort det er for jeg vil skåne barna mine fra å oppleve en pappa som gjennomgår en brøkdel av det jeg gjorde, og fordi jeg virkelig ønsker å være et bedre menneske enn han! 

Samtidig har jeg en liten djevel inni meg som sier at han tok ingen hensyn til verken meg og barna, så hvorfor skal jeg gjøre det? 

Jeg ser og leser og forstår at denne resonneringen er uklok, og derfor spør jeg igjen: hvordan klare slutte å tenke på hevn? 

Anonymkode: e0190...c4d

Da mannen til ei venninne var utro mot henne, og i tillegg dumpet henne til fordel for elskerinnen, sørget hun å hevne seg umiddelbart i hverdagen på ganske ‘uskyldige måter. Hevner han ikke en gang oppdaget, men det føltes likevel bedre inni henne etterpå og hun ble ferdig med det i tillegg til å få følelsen av oppgjør.

Vil ikke gå i detaljer om alle de ‘uskyldige’ hevn formene, men den ene var å vaske skittent toalett med tannkosten hans. Han ble skikkelig dårlig i magen ene gangen også, men han skjønte aldri hvorfor😄😅

Anonymkode: 95fd5...309

[AnonymBruker]

Du trenger ikke å tilgi, han har heller ikke bedt om tilgivelse så vidt jeg forstår.

Går ut fra at han har vært utro, da kan du trøste deg med at det nye, spennende forholdet, ikke kommer til å vare. Han kommer også til å bli sett på som en rotekopp av omgivelsene, og deres barn.

Bruk kreftene dine på å skaffe deg og barna et så godt liv som mulig. Det er deg de vil se opp til.

Anonymkode: 34b86...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da mannen til ei venninne var utro mot henne, og i tillegg dumpet henne til fordel for elskerinnen, sørget hun å hevne seg umiddelbart i hverdagen på ganske ‘uskyldige måter. Hevner han ikke en gang oppdaget, men det føltes likevel bedre inni henne etterpå og hun ble ferdig med det i tillegg til å få følelsen av oppgjør.

Vil ikke gå i detaljer om alle de ‘uskyldige’ hevn formene, men den ene var å vaske skittent toalett med tannkosten hans. Han ble skikkelig dårlig i magen ene gangen også, men han skjønte aldri hvorfor😄😅

Anonymkode: 95fd5...309

Og dette støtter du? 

Ts, krev at han blir med på parterapi så du får snakket ut om opplevelsen. 

Anonymkode: d2707...6e5

[AnonymBruker]

Er du kristen? Gud tar seg av hevn og gir riktig straff. 

Du kan be denne bønnen:

Kjære Gud, jeg vet ikke om du er der ute, men jeg ønsker å gi deg en sjanse. Det har blitt begått stor urett mot meg og jeg har ikke begrep om hvorfor, siden jeg selv ikke har gjort noe galt. Rettferdighetens Gud, la den urett som ble begått mot meg bli omvendt til stor velsignelse for meg. Og ta min vrede og hevnlyst av mine skuldre, for du har sagt at hevnen hører deg til. Jeg ber om å bli fridd ut av all demonisk aktivitet i livet mitt og om beskyttelse fra deg og din gode åndehær. Du har lovet oss englevakt og jeg trenger det nå. Jeg vil se lyset og håpet og se at du gjør alt nytt for meg. Mine fiender skal ikke lenger ha noe makt over meg. Og jeg vet at du vil ta deg av mine fiender og gi dem dommen de fortjener. Mitt hjerte er ikke lenger fylt av hat. For jeg skal leve i ditt nærvær. Og du skal sende godhet i min vei . Takk kjære Far og jeg stoler på deg, og kan hvile i dine løfter.  Du er rettferdighetens Gud. Amen

 

 

Anonymkode: e398a...e5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Og dette støtter du? 

Ts, krev at han blir med på parterapi så du får snakket ut om opplevelsen. 

Anonymkode: d2707...6e5

Usikker, men jeg klarte ihvertfall å leve meg inn i følelsen av å få tilfredsstille hevnlysten uten at det ble krig/drama/enda mer hevn tilbake. Det er svært menneskelig å føle hevnlyst, sammen med mange andre vanskelige ‘forbudte følelser. Og så lenge det holdes på et relativt uskyldig nivå og man kommer seg videre etter dette, syns jeg det i noen situasjoner kan være greit.

Anonymkode: 95fd5...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og dette støtter du? 

Ts, krev at han blir med på parterapi så du får snakket ut om opplevelsen. 

Anonymkode: d2707...6e5

Parterapi er uaktuelt da forholdet er over og jeg vil ALDRI ta han tilbake!! Vi har vært på familievernkontoret og bare det å sitte i samme rom med han var en prøvelse for meg..! 

Ts

Anonymkode: e0190...c4d

[AnonymBruker]

Legg reker inni rørene på gardinstengene i huset hans...

Jeg er FOR hevn!!!

Anonymkode: 1560a...2d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

I fare for å bli gjenkjent tar jeg dette både anonymt og korter det ned: 

For ca 1 år siden gikk jeg gjennom noe forferdelig traumatisk i livet mitt. Dette pga konkrete handlinger som xmann gjorde mot meg. (ikke vold eller overgrep). 

Disse handlingene gjorde at jeg hadde det virkelig tøft i flere måneder, jeg sov ikke, gråt masse, hadde angstanfall, og som igjen gjorde at jeg slet i min rolle som mor til mine barn.  (Jeg ble en annen engstelig mamma, enn den trygge gode som jeg var før hendelsene). 

Uansett så går det bedre nå med både meg og barna nå etter så lang tid. Jeg fungere og har det egentlig veldig bra. MEN tanken om hevn og følelsen av å være bitter gir ikke slipp! 

Tanken er der ikke hele tiden, men oppstår jevnlig. Og det er slitsomt. 

I et perfekt liv ville jeg ha klart å tilgi, selv om han viser null anger eller har bedt om undskyldning for det han gjorde, men å tilgi føles umulig! Jeg er så sint for det han lot meg (OG barna indirekte) gjennomgå, og jeg hater han for det! 

Hatet sliter meg også ut. Hvordan skal jeg klare å tilgi, gå videre, og forholde meg til han på en noenlunde normal måte? 

Bør jeg ta hevn? På en diskret og ikkevoldelig måte? 

Jeg vet det vil være å synke til hans nivå, og eneste årsakene til jeg ennå ikke har gjort det er for jeg vil skåne barna mine fra å oppleve en pappa som gjennomgår en brøkdel av det jeg gjorde, og fordi jeg virkelig ønsker å være et bedre menneske enn han! 

Samtidig har jeg en liten djevel inni meg som sier at han tok ingen hensyn til verken meg og barna, så hvorfor skal jeg gjøre det? 

Jeg ser og leser og forstår at denne resonneringen er uklok, og derfor spør jeg igjen: hvordan klare slutte å tenke på hevn? 

Anonymkode: e0190...c4d

Tenk at har mistet din tillit respekt som i grunnen er den fineste gaven han har fått fordi DU TAR den tilbake som en reaksjon på hans oppførsel. Det er hevn så god som noen og det verste som kan skje selv om han kanskje ikke innser det med en gang.
Håper det går fint for deg videre😊

Anonymkode: 982e0...98f