Eierens datter har begynt i jobben, irriterende

[Akryl]

Jobber i stort firma med mye ansvar. Nå har en av stor aksjonærens/ eierens datter begynt hos oss og blir nok groomet til lederstillinger. 

Det føles nedverdigende og utakknemlighet fra arbeidsgiver at hun plutselig har fått mye å si og får mye innflytelse. Lojale ansatte som har bidratt til gode resultater må rette seg etter ny situasjon. 

Jeg synes hun burde ha fått klar beskjed at hun ikke skal prøve å overprøve ansatte med mye erfaring. 

Hun oppfører seg som leder, har ikke fullført bachelor enda, kommer i fine biler.  Er mest sosial med toppledelse, selv om hennes engasjement ikke har noe med at hun skal ha kontakt med toppledelse. Også til fordel for henne at hun er pen og søt. 

Tillitsvalgt sier det er ikke lett å ta tak i det, da hun gjør ikke noe ting det er mulig å ta henne på. 

Hun er jo oppvokst med andre aksjonærer familie, felles fester og feiringer. 

Er eneste mulighet å søke nye jobber hvis det blir noe jeg ikke kan tåle? 

Endret 23. mai 2022 av Akryl

[AnonymBruker]

Kan du ikke starte ditt eget firma som du kan styre som du vil da? Du kan jo dette!

Anonymkode: 20d01...1cb

[AnonymBruker]

Dette er snakk om én person?

Én person kan ikke ødelegge for vekst og karriere for alle andre. Hadde forstått frustrasjonen din bedre om hele storfamilien var blitt ansatt. Så lenge hun er snill og grei er ikke dette noe å bry seg med.

Anonymkode: e81b2...cc4

[AnonymBruker]

Uff da. Det er vondt å være sjalu og føle seg truet...

Anonymkode: 35648...0c9

[Anonymous 91]

Det lukter  sjalusi og misunnelse 

[AnonymBruker]

Anonymous 91 skrev (7 minutter siden):

Det lukter  sjalusi og misunnelse 

Jeg er ikke ts, men hva så? Vi er da mennesker, det må være lov å kjenne på misunnelse. Jeg hadde kjent på det selv også dersom jeg var i denne situsjonen, forstår at det føles urettferdig at hun får disse godene fordi hun er datter og ikke fordi hun nødvendigvis har jobbet for det. 

Men ts, en plass må hun starte. Og selv om hun sikkert vil fly opp til lederstillinger så har du erfaringen og kompetansen. Det vil alltid være urettferdighet i arbeidslivet, alt vi kan gjøre er å være den beste utgaven av oss selv og håpe at det finnes en mulighet en gang. Hvem vet, kanskje hun igjen ser potensiale i deg? Eller at hun roter det til og du får din plass i glansen?

Anonymkode: 6d8c1...957

[AnonymBruker]

Hva har hvilken bil hun kjører med din jobb å gjøre?

Anonymkode: e8fa9...7e5

[Snabeltann]

I følge alle amerikanske filmer er dette helt vanlig. Bare å bite det i seg😅 beste er om du klarer å komme på godfot med henne, plutselig er hun din framtidige sjef.

Endret 24. mai 2022 av Snabeltann

[AnonymBruker]

Akryl skrev (8 timer siden):

Jobber i stort firma med mye ansvar. Nå har en av stor aksjonærens/ eierens datter begynt hos oss og blir nok groomet til lederstillinger. 

Det føles nedverdigende og utakknemlighet fra arbeidsgiver at hun plutselig har fått mye å si og får mye innflytelse. Lojale ansatte som har bidratt til gode resultater må rette seg etter ny situasjon. 

Jeg synes hun burde ha fått klar beskjed at hun ikke skal prøve å overprøve ansatte med mye erfaring. 

Hun oppfører seg som leder, har ikke fullført bachelor enda, kommer i fine biler.  Er mest sosial med toppledelse, selv om hennes engasjement ikke har noe med at hun skal ha kontakt med toppledelse. Også til fordel for henne at hun er pen og søt. 

Tillitsvalgt sier det er ikke lett å ta tak i det, da hun gjør ikke noe ting det er mulig å ta henne på. 

Hun er jo oppvokst med andre aksjonærer familie, felles fester og feiringer. 

Er eneste mulighet å søke nye jobber hvis det blir noe jeg ikke kan tåle? 

Ja, hun blir jo eieren etterhvert.  Du kan jo se på henne som en som skal arve. Jeg synes du er urimelig her. 

Anonymkode: a4084...48f

[AnonymBruker]

Føler med deg. Den eneste muligheten her, blir nok å bytte jobb. Jeg forstår at dette føles urettferdig, men tviler sterkt på at situasjonen blir noe bedre. Enten må du leve med det eller så må du finne deg ny jobb.

Anonymkode: e293f...ea4

[AnonymBruker]

Jeg ser sjalusien din.

Men slik som dette er helt vanlig, at man ønsker å hjelpe sine avkom med jobb. De har mye større verdi enn deg for foreldrene sine, det forstår du vel?

Du må enten legge av deg sjalusien, eller finne deg en annen jobb. Er du som skaper problemene her.

Anonymkode: 1ec14...f77

[AnonymBruker]

Du høres veldig misunnelig ut. Jenta er heldig som har en slik mulighet. Du får ønske henne velkommen, tilpasse deg eller finne en annen jobb.

Anonymkode: 02e9f...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du høres veldig misunnelig ut. Jenta er heldig som har en slik mulighet. Du får ønske henne velkommen, tilpasse deg eller finne en annen jobb.

Anonymkode: 02e9f...d73

Enig, alle fødes med forskjellig utgangspunkt i livet. Noen god økonomi, andre dårlig. Noen eier firmaer/eiendommer som gir mulighet for sine avkom å ha et behagelig liv. Foreldre skal ALLTID gjøre alt de kan for sine avkom, så de har det så lett som mulig i livet.

Anonymkode: 1ec14...f77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Du høres veldig misunnelig ut. Jenta er heldig som har en slik mulighet. Du får ønske henne velkommen, tilpasse deg eller finne en annen jobb.

Anonymkode: 02e9f...d73

🙄 du høres lite empatisk og sympatisk  ut. Ofte i arbeidslivet er det ikke snakk om å være heldig, men klatre oppover med erfaring og kunnskap. 

Anonymkode: 96c03...6b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Enig, alle fødes med forskjellig utgangspunkt i livet. Noen god økonomi, andre dårlig. Noen eier firmaer/eiendommer som gir mulighet for sine avkom å ha et behagelig liv. Foreldre skal ALLTID gjøre alt de kan for sine avkom, så de har det så lett som mulig i livet.

Anonymkode: 1ec14...f77

Jeg ønsker alltid mitt barn det beste. Men det beste for barnet mitt vil være å lære at man faktisk må jobbe for å komme seg opp og videre og frem. Og å ha empati, sympati og hjelpe andre også. 

Anonymkode: 96c03...6b2

[Frk Midnattsol]

En av de fine tingene med å bli eldre, er at jeg har lært meg hva som er viktig og ikke her i livet. Jeg bestemmer selv hva som skal irritere meg, og hva jeg bare skal "la gå". De tingene jeg bare lar gå, er de jeg ikke kan gjøre noe med. Slikt bare tapper meg for energi, og det er utrolig bortkastet.

Mitt råd til deg, er rett og slett å bare la hele denne irritasjonen slippe taket. Jeg antar at du har andre viktige ting i livet ditt, ting som du faktisk kan gjøre noe med, og der du kan bidra med noe positivt. Konsentrer deg om slikt, er heller mitt råd. 

[AnonymBruker]

Så du er irritert på at hun som en dag skal overta bedriften får opplæring og blir kjent med ledelsen på en annen måte enn vanlige ansatte?

Hvis dette er så problematisk for deg er nok det beste å søke ny jobb. Men du må være klar over at lignende kan oppstå andre steder også, foreldre vil gjerne hjelpe barna sine på best mulig måte, og noen ganger betyr det at barna får muligheter de rent objektivt ikke har gjort seg fortjent til. 

Anonymkode: b2d87...950

[Entern]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

🙄 du høres lite empatisk og sympatisk  ut. Ofte i arbeidslivet er det ikke snakk om å være heldig, men klatre oppover med erfaring og kunnskap. 

Anonymkode: 96c03...6b2

Flaks er faktisk ofte viktigere.

Endret 24. mai 2022 av Entern

[spinner]

I privateide firma er det eierne som bestemmer. Er hun et nek, er det deres problem.

Jeg vet ingenting om denne virksomheten, men jeg kan se for meg at hun vil ha fordelen av kontaktnett og personlige bekjentskap også utad. Bachelor eller ikke får eierne vurdere om er relevant. De fleste av oss bruker vel stort sett i det daglige det vi har lært gjennom jobben, ikke (utdatert) kunnskap fra skole.

Fin bil er vel ikke noe TS trenger å legge seg opp i.

[AnonymBruker]

Selv har jeg ei mor som jobbet beinhardt med å skape sin egen bedrift, samtidig som hun tok seg av fire små barn. Faren min var ofte borte i jobb og hun var mye alene med oss. Nå har bedriften eksistert i over 30 år og har over 50 ansatte. Jeg er selvfølgelig vanvittig stolt over henne!

I ungdomstida fikk jeg muligheten til å ta ekstravakter i bedriften. Jeg forstår at jeg er heldig som fikk en vei inn i arbeidslivet på denne måten. Men foreldrene mine har alltid vært opptatt av å ikke sy puter under armene på oss barna og det ble forventet at jeg studerte og jobbet for meg. Jeg fant ut at jeg trivdes godt med arbeidsoppgavene i bedriften og har siden fått høyere utdanning på området.

Men det var ikke bare enkelt å være dattera til eier. Jeg hadde en god leder og de fleste kollegaer i bedriften, behandlet meg som en helt vanlig kollega (som var det jeg ønsket). Men jeg har også hatt kollegaer (utelukkende voksne kvinner) som har vært tydelig misunnelige og sett meg som en trussel. Jeg måtte hele tiden bevise meg selv ovenfor de. Jeg jobba hardt for å gjennomføre bachelorgraden min og flere hadde visst inntrykk av at jeg hadde fått den servert oppi henda. En kollega sa at jeg var "heldig som slapp å streve med dyrt studielån som hun og alle andre med samme utdanning". Studielån hadde jeg selvfølgelig. Ukentlige kommentarer som "der kommer arvingen" eller "minisjefen", utfrysning og antagelser om at alt som sies rundt meg går rett videre til eier, var veldig ubehagelig. Jeg har alltid vært ydmyk og ganske forsiktig av meg, så jeg ble bare lei meg og klarte ikke stå opp for meg selv der og da. Når jeg etter hvert fikk økt ansvar og posisjon i bedriften, ble det antatt at dette var goder jeg fikk kun pga. hvem jeg var.

Etter jeg var ferdig med utdanning valgte jeg å finne meg jobb et annet sted. Er veldig glad for at jeg gjorde det og kunne utvikle meg selvstendig. Det har alltid vært en forventning blant folk om at jeg skal ta over bedriften med tiden. Men etter å ha sett hvor mye min mor har gått gjennom av rykter, sladder og misunnelse, ønsker jeg det ikke. Jeg vet at min mor jobba seg ihjel, mange år "på gulvet" OG som daglig leder, for å få bedriften på beina. Det er typisk (kanskje spesielt på små steder som jeg er fra?) at folk kun ser suksessen, men de ser ikke alt det harde arbeidet som ligger bak.

Klart at noen får fordeler de muligens ikke har jobba for eller fortjent, kun pga. foreldrene. Men det kan jo hende at TS burde gå litt i seg selv også. Bare sjekke om det hovedsakelig er misunnelse som ligger bak frustrasjonen. Og ikke automatisk anta at dattera til sjefen får alt servert på et sølvfat. Være imøtekommende og hyggelig, som du ellers er når du får en ny kollega på jobb

Anonymkode: 3af89...642