Skal jeg søke hjelp til min datter?

[AnonymBruker]

Hun har et spiseproblem, og er ganske så slank. Likevel spiser hun sunn og næringsrik mat, og er åpen om at annen mat er vanskelig. Godis og is etc. har hun ikke spist på over ett år. Hun har latt seg påvirke av sosiale medier, og den såkalte «modellkroppen».
 

Vi har ikke vekt i huset. Et bevisst valg, siden jeg selv hadde anoreksia i ungdomstiden. 

Nå er hun ferdig på videregående, og skal starte på folkehøgskole. Jeg tenker at å få hjelp sikkert kunne vært fint, men realiteten er jo at det er sprengfullt i psykiatrien. Nå som hun flytter, vil hun uansett ikke få fortsatt med samme terapeut. 
 

Jeg er så usikker på hva jeg bør gjøre? Har vi egentlig bare en liten utfordring, eller stikker det dypere… Kanskje sklir det over med et nytt miljø, eller det eskalerer…

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: a0ed4...d46

[AnonymBruker]

Muligens sentralt å nevne at hun selv ikke ønsker hjelp. Jeg vet det ikke behøver å bety noe.

TS

Anonymkode: a0ed4...d46

[AnonymBruker]

Hun har et spiseproblem fordi hun bare spiser sunn og næringsrik mat?

Anonymkode: 3173d...fc7

[AnonymBruker]

Hørt om ortoreksi? Høres sånn ut. Men om hun går skal på folkehøyskolen, er hun ikke straks voksen? For i så fall kan du prate med henne om hva hun ønsker selv.

Anonymkode: f0a25...09d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun har et spiseproblem fordi hun bare spiser sunn og næringsrik mat?

Anonymkode: 3173d...fc7

Det er ikke snakk om så mye som et sukkertøy av usunnheter noen gang. Men ja, hun spiser sunt. Baker egne ernæringsriktige rundstykker og spiser på skolen, noe som kan være litt typisk spiseforstyrrelser. Ellers typisk flink pike. Så er det altså dette at hun er veldig slank. Ikke sykt tynn, men hun bør virkelig ikke bli tynnere. 
 

Litt redd for at hun ikke får i seg NOK næring gjennom en hel dag. Hun spiser flere måltider hver dag, men de er muligens ikke store nok.

TS

Anonymkode: a0ed4...d46

[AnonymBruker]

Hun er sikkert ikke tynn i forhold til hvordan vi var før.

Det er sunt å være tynn også.

Om hun faktisk baker rundstykker, spiser de, OG holder seg unna sukker.

Good for her.

Der har vi alle ett eksempel å følge!

Ingen trenger is og sukkertøy!

Anonymkode: 9e501...c3b

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet. Så lenge hun spiser sunt og variert. Og ikke er kraftig undervektig.

Har selv valgt bort snop og slikt. Fordi det ikke gir meg noe, og fordi skikkelig mat smaker bedre. Og spiser man ikke slikt har man heller ikke lyst på slikt. Er faktisk ganske befriende (kan jeg innbille meg) å sette seg foran TVen en fredag uten å ha behov for å putte noe i munnen. 

Anonymkode: 102fd...7ec

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ikke ville spise usunt og å nekte seg å spise usunt. Hvis det er sistenevnte så er det et problem. Mor har helt rett i sine bekymringer. Ortoreksi er et stort problem, og går lenge under radaren fordi folk applauderer det som "sunn livsstil".

Anonymkode: 4fea1...219

[fru Alving]

I utgangspunktet er jo det positivt at datteren din lever sundt og tar sunne valg. Men det høres for meg ut som det har bikket over og at det er en form for kontrollregime som hun har.

Hvordan vil det gå når hun skal på folkehøgskole, får hun laget egen mat der? Det er ikke akkurat lavkarbo som serveres på store institusjonskjøkken det tror jeg jeg kan si.

[AnonymBruker]

Hva ønsker hun selv??

Anonymkode: 5e3a3...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hun har et spiseproblem, og er ganske så slank. Likevel spiser hun sunn og næringsrik mat, og er åpen om at annen mat er vanskelig. Godis og is etc. har hun ikke spist på over ett år. Hun har latt seg påvirke av sosiale medier, og den såkalte «modellkroppen».
 

Vi har ikke vekt i huset. Et bevisst valg, siden jeg selv hadde anoreksia i ungdomstiden. 

Nå er hun ferdig på videregående, og skal starte på folkehøgskole. Jeg tenker at å få hjelp sikkert kunne vært fint, men realiteten er jo at det er sprengfullt i psykiatrien. Nå som hun flytter, vil hun uansett ikke få fortsatt med samme terapeut. 
 

Jeg er så usikker på hva jeg bør gjøre? Har vi egentlig bare en liten utfordring, eller stikker det dypere… Kanskje sklir det over med et nytt miljø, eller det eskalerer…

Hva hadde dere gjort?

Anonymkode: a0ed4...d46

 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Muligens sentralt å nevne at hun selv ikke ønsker hjelp. Jeg vet det ikke behøver å bety noe.

TS

Anonymkode: a0ed4...d46

Du kan ikke tvinge en voksen person til å ta imot hjelp om vedkommende selv ikke ønsker dette.

Anonymkode: eb8ca...5bd

[AnonymBruker]

Denne er litt vanskelig. 

Hun er trolig over 18 hvis hun snart skal på folkehøyskole, så du kan på en måte ikke tvinge henne.

Samtidig er det ikke et stort problem enda, så hun blir neppe lagt inn med tvang.

Ergo er det ikke så mye du får gjort. 
Jeg tenker dette KAN være begynnelsen på et større problem, men det trenger ikke å være det.

Jeg foreslår at du ser det an. Hvis hun blir mye tynnere når hun flytter ut eller hun fokuserer veldig mye på mat hver gang du prater med henne, så bør du vurdere å gjøre noe. 

Anonymkode: aa41c...dbd

[MildeMarie]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Denne er litt vanskelig. 

Hun er trolig over 18 hvis hun snart skal på folkehøyskole, så du kan på en måte ikke tvinge henne.

Samtidig er det ikke et stort problem enda, så hun blir neppe lagt inn med tvang.

Ergo er det ikke så mye du får gjort. 
Jeg tenker dette KAN være begynnelsen på et større problem, men det trenger ikke å være det.

Jeg foreslår at du ser det an. Hvis hun blir mye tynnere når hun flytter ut eller hun fokuserer veldig mye på mat hver gang du prater med henne, så bør du vurdere å gjøre noe. 

Anonymkode: aa41c...dbd

Enig med denne.
 

Bra at hun skal på folkehøgskole. De fokuserer på større ting i livet, finne seg sjæl, hva man liker, prøve ting for morro skyld, finne ut hvem man kan være i andre settinger. Uten karakterer, og med masse fellesskap og lærere som har tid til å møte ungdommene der de er. 
 

Vet om flere «flinke» jenter og gutter som har senket skuldrene og bygget selvfølelse ila et sånt år.