Skuffet over samboer, vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.

[AnonymBruker]

Jeg har følt meg nedprioritert av samboeren en veldig god stund nå, og har vært åpen om at det kveler følelsene mine sakte men sikkert. Jeg har sagt det er viktig for meg at vi finner på noe sammen annet enn å bare være i samme hus eller sitte i samme sofa. Vi skal ha barn sammen om 3 måneder og da er vi mer bundet til hjemmet i flere år og får ikke samme tid sammen som par, dette har jeg prøvd å forklare han.
Jeg ønsker å skape minner med han, le med han og gjøre store og små aktiviteter. Han ønsker ikke bruke penger på noe som helst selvom han har pengene, ikke en gang en liten blomsterkvast fra REMA overrasker han meg med. jeg har nå blitt deprimert av å aldri gjøre noe sammen, jeg har mistet en del følelser. Foreslår jeg noe vi kan gjøre,  bare det er å gå en romantisk tur om kvelden, så orker/gidder han ikke det. Hvis jeg foreslår å bruke mine penger på noe for oss å finne på så bestemmer han at jeg ikke har råd til det og det blir dårlig stemning. Han vil ikke ha sex med meg heller fordi han syntes det er rart når barnet ligger i magen, han har ikke rørt meg seksuelt på nesten et halvt år nå. Jeg føler meg tatt for gitt og blir trist over at han ikke ser at vi trenger å gjøre noe mer sammen enn å spise hverdagdmiddag eller at jeg sitter og hører på at han snakker om Formel1.
Jeg er som sagt nå blitt små deprimert, og han blir smådeppa over at han alltid kommer hjem til en dame som ser lei seg ut, men jeg har jo vært helt ærlig om hvorfor og nå føler jeg ballen ligger hos han.
I helgen lå jeg og slappet litt av og han kom opp på rommet, sa han hadde kjøpt to overraskelser til meg. Han leide meg i hånden hele veien ned trappen og gjorde en greia ut av det, jeg ble jo spent fordi han kjøper aldri noe til meg. Når jeg sto på kjøkkenet fikk jeg en bitteliten godteripose, men tanken var jo god og jeg ble jo glad for den. Den andre overraskelsen var en stor boks med bordsalt fordi jeg hadde nevnt at jeg var tom. Jeg bare kan ikke noe for det, jeg bare blir så skuffet, bordsalt.. jeg prøver å si til meg selv at jeg skal være glad uansett hva, men når alt annet tærer på meg så er det faktisk litt vanskelig.
Er jeg urimelig her?

Anonymkode: 3b98b...f1b

[AnonymBruker]

Han er forresten 40 år, så han er godt voksen.  

Ts

Anonymkode: 3b98b...f1b

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at man kan bli depressiv av en sånn type. Har en lignende selv. Det verste er at han ikke tar til seg det du sier virker det som (selv om han overrasket med godis og bordsalt). Tipper han vil ha all ros i verden for det, men i bunn og grunn så er det bare en smal start. Et forhold er der man må gi og ta. Du kan ikke forvente at han helt skal endre seg fra en hjemmekjær person til en super aktiv kar. Men du kan forvente at han møter deg på midten. Noe annet enn å være hjemme må skje. Hvis han ikke er villig til å gjøre det, så er det vanskelig. Men ta alt han gjør for deg positivt, ros han og håp det gir mersmak. Foreslå småting, kanskje planlegg slik at det ikke må skje spontant. Kanskje det blir bedre med tiden da. Prøv å ikke mas (han kan se på det som mas hvis du tar det opp for ofte). 

Mer vet jeg ikke, for umulig å endre han helt. Han må ville. 

Anonymkode: d3df8...254

[AnonymBruker]

Høres ut som min.. Jeg er i uke 31 nå. Har mistet alt håp. Situasjonen er ganske lik din. Vi går i parterapi, håper det kan hjelpe sånn at barnet ikke blir skilsmissebarn.

Anonymkode: 2c73c...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har følt meg nedprioritert av samboeren en veldig god stund nå, og har vært åpen om at det kveler følelsene mine sakte men sikkert. Jeg har sagt det er viktig for meg at vi finner på noe sammen annet enn å bare være i samme hus eller sitte i samme sofa. Vi skal ha barn sammen om 3 måneder og da er vi mer bundet til hjemmet i flere år og får ikke samme tid sammen som par, dette har jeg prøvd å forklare han.
Jeg ønsker å skape minner med han, le med han og gjøre store og små aktiviteter. Han ønsker ikke bruke penger på noe som helst selvom han har pengene, ikke en gang en liten blomsterkvast fra REMA overrasker han meg med. jeg har nå blitt deprimert av å aldri gjøre noe sammen, jeg har mistet en del følelser. Foreslår jeg noe vi kan gjøre,  bare det er å gå en romantisk tur om kvelden, så orker/gidder han ikke det. Hvis jeg foreslår å bruke mine penger på noe for oss å finne på så bestemmer han at jeg ikke har råd til det og det blir dårlig stemning. Han vil ikke ha sex med meg heller fordi han syntes det er rart når barnet ligger i magen, han har ikke rørt meg seksuelt på nesten et halvt år nå. Jeg føler meg tatt for gitt og blir trist over at han ikke ser at vi trenger å gjøre noe mer sammen enn å spise hverdagdmiddag eller at jeg sitter og hører på at han snakker om Formel1.
Jeg er som sagt nå blitt små deprimert, og han blir smådeppa over at han alltid kommer hjem til en dame som ser lei seg ut, men jeg har jo vært helt ærlig om hvorfor og nå føler jeg ballen ligger hos han.
I helgen lå jeg og slappet litt av og han kom opp på rommet, sa han hadde kjøpt to overraskelser til meg. Han leide meg i hånden hele veien ned trappen og gjorde en greia ut av det, jeg ble jo spent fordi han kjøper aldri noe til meg. Når jeg sto på kjøkkenet fikk jeg en bitteliten godteripose, men tanken var jo god og jeg ble jo glad for den. Den andre overraskelsen var en stor boks med bordsalt fordi jeg hadde nevnt at jeg var tom. Jeg bare kan ikke noe for det, jeg bare blir så skuffet, bordsalt.. jeg prøver å si til meg selv at jeg skal være glad uansett hva, men når alt annet tærer på meg så er det faktisk litt vanskelig.
Er jeg urimelig her?

Anonymkode: 3b98b...f1b

Hæ? Og det finner du deg i? Du har jo snakket med han. Han hører ikke. Da tar du eget initiativ og koser deg selv nå. No offense men jeg kjenner disse tegn. Etter at barnet deres er født, blir du kjerringer hans som skal være hjemme med barn og tar seg av hele huset, barnet og han. Han går og jobber og finner seg plutselig en ny hobby for å komme seg vekk fra denne sååååå stressende hverdagen. Forresten, man kan jo ikke tvinge noen til sex. Men etter at barnet er født ville jeg og ha gitt han sex forbudt i et par måneder bare sånn at han kan smake på sin egen medisin. Forstår ikke hvorfor kvinner tenner på sånne menn.

Anonymkode: f7027...072

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han leide meg i hånden hele veien ned trappen og gjorde en greia ut av det, jeg ble jo spent fordi han kjøper aldri noe til meg. Når jeg sto på kjøkkenet fikk jeg en bitteliten godteripose

han høres jo omtrent tilbakestående ut. Er han veldig rar eller?

Anonymkode: 105fa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

en bitteliten godteripose

en gratis reklamegave han hadde fått trykt i hånda på vei hjem? 😄

Du har ihvertfall en mann som passer på økonomien. Kan være bedre enn én som ikke har grep om finansene, tross alt. 

Anonymkode: f1113...340

[John McClane]

Stakkars mann, han vet tydeligvis ikke noe om kvinner og deres behov for å bli sett, føle at hun betyr noe, at hun gjør en positiv forskjell for ham og at han er takknemlig og fir henne massasje før han kler av seg og så henne. Da blir det mye stryk med hendene med olje og bruke hender, kroppen og bare skli på henne hud mot hud mens han kysser henne på halsen. Hvisker henne i øret, 'du er så deilig, jeg vil ha deg!' før han kysser henne lett på haken, ned over halsen, lar hendene stryke over og rundt brystene, koser med niplene......

Men slik er det når en er likegyldig til hennes ve og vel, litt ego om jeg får si det. Mangler litt EQ oh følelsene for hvordan de rundt deg har det....

Synd du er gravid, tror ikke du får gjort noe med det der og du blir koko om han forsetter slik. Lar være å knulle ei 6 mnd gravid kvinne?! Tulling! Ikke noe er mer deilig en ei kåt og trigget gravid kvinne som har manko på kuk! Du får se etter hjelp, en som kan fylle dine behov og så hoppe i det! Du fortjener det, en kvinne i sin beste alder med barn i magen skal knulles minst en gang for dagen om enn rolig så skal de ha kuk!

Lykke til, sikkert tungt for deg men tror ikke det blir lett for deg og du må nok bare innrette deg til at slik er det og blir det.

[Rosatoast]

Herregud, er det virkelig mulig å være så inkompetent? Og han er liksom en godt voksen mann? 🙄 Hørtes nemlig ikke slik ut. Du har gjort alt riktig TS, du har kommunisert dine ønsker, behov og følelser - det er tydelig at han ikke møter dem. Selvfølgelig glir følelsene bort da, og man blir jo deprimert - du føler deg nok lite verdsatt. Og du er gravid i tillegg.. Dette kommer ikke til å bli bedre, han er en godt voksen mann - og han møter ikke dine behov selv om du skriver de med blokkbokstaver. Utrolig trist, men noen mennesker er nok sånn. 
 

Du må nok ta et valg, er dette mannen du vil leve med resten av ditt liv? Jeg vet hva svaret mitt hadde vært. Ta en prat med han, rolig og hyggelig - ikke anklagende. Si at følelsene dine for han er borte, du føler deg trist og verdiløs - han møter ikke dine behov, du vurderer å forlate han. Se om dere kan komme til bunns i noe, eller møtes på midten i noe. Eller kanskje det beste for deg og barnet er å ikke være sammen lengre. Et barn tar stor emosjonell skade av å bo med to foreldre som ikke har det godt, barnet deres fortjener bedre - og det gjør du også. 

Endret 23. mai 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

Høres ut som min. Har vert deppa lenge men det har gått over til at jeg bare syns det er deilig å vere i fred fra han nå..  etter at babyen ble født for snart 1 år siden har han vert hjemme på kvelden max 5 ganger.  Han var ikke sånn før. Og det var han som ønsket barn mest.   ( jeg elsker barnet over alt og ønsket det også)

Anonymkode: 6b5ff...243

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hæ? Og det finner du deg i? Du har jo snakket med han. Han hører ikke. Da tar du eget initiativ og koser deg selv nå. No offense men jeg kjenner disse tegn. Etter at barnet deres er født, blir du kjerringer hans som skal være hjemme med barn og tar seg av hele huset, barnet og han. Han går og jobber og finner seg plutselig en ny hobby for å komme seg vekk fra denne sååååå stressende hverdagen. Forresten, man kan jo ikke tvinge noen til sex. Men etter at barnet er født ville jeg og ha gitt han sex forbudt i et par måneder bare sånn at han kan smake på sin egen medisin. Forstår ikke hvorfor kvinner tenner på sånne menn.

Anonymkode: f7027...072

Helt enig med deg. Ser at det er flere kvinner i denne tråden som har lik type mann, jeg forstår heller ikke hvorfor dette er noe man velger å flytte sammen med, ihvertfall ikke å få barn med 😅. 

Er veldig glad for at jeg har en samboer som ligger helt i andre enden av skalaen. 

Endret 23. mai 2022 av Rosatoast

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Høres ut som min. Har vert deppa lenge men det har gått over til at jeg bare syns det er deilig å vere i fred fra han nå..  etter at babyen ble født for snart 1 år siden har han vert hjemme på kvelden max 5 ganger.  Han var ikke sånn før. Og det var han som ønsket barn mest.   ( jeg elsker barnet over alt og ønsket det også)

Anonymkode: 6b5ff...243

Hvorfor bor dere sammen enda? Dette er ikke bra for barnet, og du skal da ikke slutte å leve selv om du har en 1-åring? Kom deg vekk å ta tilbake livet ditt. 🙄🤗

[AnonymBruker]

Jeg blir mer og mer oppgitt over å lese om kravstore og sære damer i forhold her jeg. De skjønner jo ikke at partner har andre ønsker og verdier. De kan trives aller best hjemme og de uttrykker ikke sin kjærlighet på samme måte som dama, men det kan likevel være like glad i kjærest/kone/sambo som en som stadig tar henne med på ting. 

Dere må evne å se at det er ikke det at han ikke bryr seg, men dere har forskjellige ønsker. Og du kan IKKE forandre han. Lær å forstå han og lev med han som han er eller gå din vei er eneste mulighet. Jeg ser absolutt ikke håpløse menn som mange andre her gjør. 

Anonymkode: cd89d...4c8

[AnonymBruker]

Min eks kom stolt hjem en gang og sa "Vet du hva? I dag holdt jeg på å kjøpe roser til deg!" Poenget var at jeg hadde klaget på at han aldri var romantisk, men bare se - han hadde tenkt på det! Jeg ble ikke imponert, for å si det sånn... 🙄 Man skal ikke behøve å trygle og be om oppmerksomhet fra sin kjære. Jeg ønsker å være med noen som genuint ønsker å tilbringe tid sammen med meg, og derfor gjør det av seg selv! Da kommer romantikken også 💕 Sex går i bølgedaler, og mange menn synes det er rart med barnet i magen. Det må man også respektere! Men det handler jo ikke om det i det lange løp. Du må rett og slett "røske" tak i mannen og ta en skikkelig prat, ellers bærer dette feil vei..

Anonymkode: b22ab...3a1

[John McClane]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg blir mer og mer oppgitt over å lese om kravstore og sære damer i forhold her jeg. De skjønner jo ikke at partner har andre ønsker og verdier. De kan trives aller best hjemme og de uttrykker ikke sin kjærlighet på samme måte som dama, men det kan likevel være like glad i kjærest/kone/sambo som en som stadig tar henne med på ting. 

Dere må evne å se at det er ikke det at han ikke bryr seg, men dere har forskjellige ønsker. Og du kan IKKE forandre han. Lær å forstå han og lev med han som han er eller gå din vei er eneste mulighet. Jeg ser absolutt ikke håpløse menn som mange andre her gjør. 

Anonymkode: cd89d...4c8

Ja slik kan en jo unnskylde mannen og la det fortsette som før.

Eller begge kan ta seg sammen, snakke ut om alle tingene og prøve ut hva de kan gjøre med evt rot og ting. Kaste det som er boss, ta vare på det som er bra. Men det er ikke dette hun trenger å endre, det er mannens ønske og behov for å se henne og ha henne! Hun vil ikke ha et  liv hvor de bare eksisterer sammen, hun vil leve og  bruke livet som den lekeplassen den kan være. Da kan følelser vokse seg sammen til en deilig felles borg av kjærlighet og trygghet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Høres ut som min. Har vert deppa lenge men det har gått over til at jeg bare syns det er deilig å vere i fred fra han nå..  etter at babyen ble født for snart 1 år siden har han vert hjemme på kvelden max 5 ganger.  Han var ikke sånn før. Og det var han som ønsket barn mest.   ( jeg elsker barnet over alt og ønsket det også)

Anonymkode: 6b5ff...243

Hva i alle dager gjør ham hver kveld? Og hvorfor finner du deg i det? 

Anonymkode: 37dc1...f42

[ElectricScum]

Å få bordsalt kan man trygt si er en overraskelse. Jeg kan knapt komme på en bedre sketsj.

Du får leie han inn på badet å overraske han med en.... *drumroll*....NY DORULL!

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (2 timer siden):

Helt enig med deg. Ser at det er flere kvinner i denne tråden som har lik type mann, jeg forstår heller ikke hvorfor dette er noe man velger å flytte sammen med, ihvertfall ikke å få barn med 😅. 

Er veldig glad for at jeg har en samboer som ligger helt i andre enden av skalaen. 

Men du skjønner vel at mange menn ikke er sånn i starten av forholdet? Men blir sånn etterhvert? 

Anonymkode: 4c69b...48e

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men du skjønner vel at mange menn ikke er sånn i starten av forholdet? Men blir sånn etterhvert? 

Anonymkode: 4c69b...48e

Selvfølgelig forstår jeg det. Men det er sjeldent de forandrer seg så voldsomt mye, så varselsignalene er der fra starten. Jeg ble samboer med en som hadde dyssosial PF, og varselsignalene var der fra start, men jeg var forelsket og så bortefra de tingene jeg reagerte på, 
 

"Det man dater, er det man får" er det noe som heter. 

[Eryn]

Grusomt, det er forbokstaven. Han høres også deprimert ut! Hva feiler det han? Han høres supersær ut, gnien og kjedelig. Det er nå én ting. 

Men: Du har falt den klassiske «Han skal gjøre meg lykkelig- fella.» Og det er bare Nei nei nei!  Det betyr rett ned i dragsuget og på vei til skilsmisse. Og det trenger du ikke på dette tidspunktet.

Hvis dette forholdet skal overleve så må DU slutte å være avhengig av HAN for å føle deg lykkelig. Du må ta tilbake din selvstendighet, glede, fritidsaktiviter, venninner etc. Gjør alt du kan for å ha det godt MED DEG SELV, alene, uten han. Han får bare sitte foran tv’n og spare pengene sine, mens du koser deg med det du vil. 

Jeg skjønner at det var ikke dette du hadde forventet, du trodde dere skulle være to om alt, kanskje ble du blendet i starten av forholdet? Dette er han, slik er løypa framover. Trekk deg unna han og heng med venner i stedet, så får han komme krypende til deg når han kjenner på savnet av partneren sin.

Synd du er gravid med han, ellers hadde jeg bedt deg tenke deg grundig om. Dere høres veldig forskjellige ut, men man kan likevel leve et godt liv, bare ikke sammen om alt, kanskje bare sammen om noe. Det er noe du må lære deg å leve med, hvis du er villig til det.

Lykke til, håper han våkner opp og klarer å gire opp et nivå på sikt, det skjer mirakler innimellom 😉