Hjelper det å snakke med psylolog for å bli kvitt angst?

[AnonymBruker]

Jeg har store angst problemer. Jeg våkner hver natt i en slags panikk og hiver etter luft. Angsten sitter som en ball i brystet, vanskelig å forklare. Men jeg tror jeg vet årsaken til angsten. Opplevde noe av det verste ei mor kan oppleve i 2013. Eksen hadde ringt barnevernet og sendt bekymringsmld fordi han ikke likte samboeren min, bil nesten ikke skrive det her ei gang - det er noe jeg har fortrengt. Det endte heldigvis bra, men midt i den perioden der utviklet jeg stress problemer, angst, depresjon osv.. Dette sitter nok hardt i meg. Kan noen komme med tips til hva jeg kan gjøre? Snakke med? Har aldri hatt noen å snakke med... k32

Anonymkode: 77646...892

[AnonymBruker]

Noe av det verste en mor kan oppleve? Mistet du barnet ditt, eller ble barnet ditt fysisk eller psykisk skadet? 
 

En psykolog kan hjelpe mot angst, ja. Det er ikke sikkert du blir helt kvitt angsten, men da kan du lære metoder for å leve med angsten. 

Anonymkode: c3029...250

[MyMichelle]

For noen hjelper det å snakke med psykolog, for andre ikke. Jeg tilhører den sistnevnte gruppen. Jeg anbefaler deg å kontakte fastlegen for å få henvisning til psykolog. Ettersom du vet hva som gir deg angst, og ikke har snakket med noen, tror jeg absolutt at det vil være bra for deg. Noen må også prøve flere psykologer før de finner en som passer til dem. 

Jeg pleier også ofte å våkne med angst. Gjerne i kombinasjon med mareritt. Straks jeg trekker første innpust som våken, er det en trykkende og skjelvende angst i brystet. Det tar flere timer før angsten dempes. Med mindre jeg klarer å sove litt etterpå, da blir det bedre. Jeg fikk diagnosen generell angst for ca. 30 år siden. Og diagnosene panikkangst, sosial angst og depresjon, for ca. 17 år siden. Eneste som hjalp meg var antidepressiva. Når jeg sluttet med det var det påan igjen.

God bedring 🙂

[rinne]

Hei! 
 

Dette hørtes strevsomt ut. Jeg tenker det er fint at du er innstilt på å be om hjelp med dette - for det finnes hjelp å få

Mim anbefaling er at du tar kontakt med lavterskel psykisk helsetilbud i kommunen din. I min og mange andre kommuner heter dette «Rask psykisk helsehjelp». Det er gratis og krever ikke henvisning fra fastlege, og er til hjelp for veldig mange. For mange er dette alt de trenger, for andre blir det en start hvor det med tiden viser seg at henvisning til DPS poliklinikk eller psykolog er hensiktsmessig. 
 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noe av det verste en mor kan oppleve? Mistet du barnet ditt, eller ble barnet ditt fysisk eller psykisk skadet? 
 

En psykolog kan hjelpe mot angst, ja. Det er ikke sikkert du blir helt kvitt angsten, men da kan du lære metoder for å leve med angsten. 

Anonymkode: c3029...250

Det verste er såklart å miste barnet i dødsfall.

Jeg mistet barnet for en periode, de overleverte h*n til far. Var gjennom dette i noen mnd før rettsaken ordnet opp i det. Men det var ille nok som det var der og da å ikke vite når barnet kom hjem igjen. 

Anonymkode: 77646...892

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (2 timer siden):

For noen hjelper det å snakke med psykolog, for andre ikke. Jeg tilhører den sistnevnte gruppen. Jeg anbefaler deg å kontakte fastlegen for å få henvisning til psykolog. Ettersom du vet hva som gir deg angst, og ikke har snakket med noen, tror jeg absolutt at det vil være bra for deg. Noen må også prøve flere psykologer før de finner en som passer til dem. 

Jeg pleier også ofte å våkne med angst. Gjerne i kombinasjon med mareritt. Straks jeg trekker første innpust som våken, er det en trykkende og skjelvende angst i brystet. Det tar flere timer før angsten dempes. Med mindre jeg klarer å sove litt etterpå, da blir det bedre. Jeg fikk diagnosen generell angst for ca. 30 år siden. Og diagnosene panikkangst, sosial angst og depresjon, for ca. 17 år siden. Eneste som hjalp meg var antidepressiva. Når jeg sluttet med det var det påan igjen.

God bedring 🙂

Huff det kunne ligne det jeg har. Hatt perioder med panikkanfall, av og til så ille at det går timer her også før jeg føler meg normal igjen. Det er pusten jeg aller helst sliter med, hyperventilerer og har en panisk følelse i hele kroppen.

Jeg føler meg som en idiot der og da. Hvorfor holde på som dette? Men kroppen styrer det. Ingen kan merke noe på meg.. Jeg er sosial, blid og ser nok for andre ut til å være psykisk sterk. Takk❤

Anonymkode: 77646...892

[AnonymBruker]

rinne skrev (2 timer siden):

Hei! 
 

Dette hørtes strevsomt ut. Jeg tenker det er fint at du er innstilt på å be om hjelp med dette - for det finnes hjelp å få

Mim anbefaling er at du tar kontakt med lavterskel psykisk helsetilbud i kommunen din. I min og mange andre kommuner heter dette «Rask psykisk helsehjelp». Det er gratis og krever ikke henvisning fra fastlege, og er til hjelp for veldig mange. For mange er dette alt de trenger, for andre blir det en start hvor det med tiden viser seg at henvisning til DPS poliklinikk eller psykolog er hensiktsmessig. 
 

Lykke til! 

Okei, men jeg er så redd for å bli stemplet som gal eller forstyrret. Også livredd de skal tro jeg ikke klarer ansvaret for barnet. Men det klarer jeg kjempefint, har tre barn og forsørge. Det er nok redningen min, har mindre angst da når de er hos meg ❤

Anonymkode: 77646...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Noe av det verste en mor kan oppleve? Mistet du barnet ditt, eller ble barnet ditt fysisk eller psykisk skadet? 
 

En psykolog kan hjelpe mot angst, ja. Det er ikke sikkert du blir helt kvitt angsten, men da kan du lære metoder for å leve med angsten. 

Anonymkode: c3029...250

Skal prøve så godt jeg kan. Tungvint å våkne hver natt i panikk. 

Anonymkode: 77646...892

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (7 timer siden):

Eneste som hjalp meg var antidepressiva. Når jeg sluttet med det var det påan igjen.

God bedring 🙂

Takk Kanskje jeg burde prøve det jrg også, legen skrev det ut til meg for en stund siden, men aldri turt å prøve. 

Anonymkode: 77646...892

[AnonymBruker]

Psykologer tilbyr kognitiv terapi, og det skal fungere mot angst, men man må selvfølgelig være åpen og motivert for behandling. Mange psykologer anbefaler også eksponeringsterapi (oppsøke situasjoner der du får angst, for å lære å håndtere). 
 

Jeg tenker at den type angst du har, og pga måten du fikk det på - vil fint la seg behandle med samtaler hos psykolog. Du burde prate om det og bli "behandlet" - ikke bare ty til medisinering som legger lokk på problemet. 

Anonymkode: d5989...d55

[AnonymBruker]

Datteren min meldte meg til Barneværnet etter et samråd fra ex'en. 

Hun var 17 og ville bo for seg selv (i en by med mange venner som brukte stoff ol)

Lite festlig, men en må bare jobbe med seg selv, og snakke ut om det! 

Antidepressiva tar bort det værste anfallene, så det kan være et hjelpemiddel. Et annet er å gå en tur, trene eller snakke med venner. Lykke til!

Anonymkode: e7459...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Datteren min meldte meg til Barneværnet etter et samråd fra ex'en. 

Hun var 17 og ville bo for seg selv (i en by med mange venner som brukte stoff ol)

Lite festlig, men en må bare jobbe med seg selv, og snakke ut om det! 

Antidepressiva tar bort det værste anfallene, så det kan være et hjelpemiddel. Et annet er å gå en tur, trene eller snakke med venner. Lykke til!

Anonymkode: e7459...773

Huff, mye vondt og uventet som kan skje i livet. Jeg tenker jeg tar en tlf til legen og forteller hvordan nettene mine er. Har nok aller helst panikk for å dø når jeg får anfallene. Er sikker på at jeg ikke får puste. Tærer veldig på kroppen og blir veldig slitsomt i lengden. 

Anonymkode: 77646...892

[Anonymburker]

Ikke etter min erfaring.

Jeg er ikke syk nok til å være utenfor arbeidslivet, men heller ikke frisk nok til å fungere 100 % (etter min egen mening).

Jeg gikk til psykolog i en kortere periode i 2021, og jeg har aldri hatt en så vanskelig sommerferie som i fjor. Gikk til psykolog siste gang sensommeren i fjor, og så langt har 2022 vært mye mer stabilt. 

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (5 minutter siden):

Ikke etter min erfaring.

Jeg er ikke syk nok til å være utenfor arbeidslivet, men heller ikke frisk nok til å fungere 100 % (etter min egen mening).

Jeg gikk til psykolog i en kortere periode i 2021, og jeg har aldri hatt en så vanskelig sommerferie som i fjor. Gikk til psykolog siste gang sensommeren i fjor, og så langt har 2022 vært mye mer stabilt. 

♡♡ 

Er det årsaker til din angst eller merket du det plutselig bare kom? 

Anonymkode: 77646...892

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

♡♡ 

Er det årsaker til din angst eller merket du det plutselig bare kom? 

Anonymkode: 77646...892

Har hatt mild/moderat angst for så mye forskjellig helt siden ungdomstida. Sosial angst, fobier/redsler for ting de færreste kan kjenne seg igjen i osv.

Årsakene er jeg ikke interessert i lengre. Men det er nok en kombo av arv, miljø og opplevde hendelser. En god dose og miks av uflaks.

[AnonymBruker]

Anbefaler å sjekke ut Rask psykisk helsehjelp, gratis lavterskeltilbud uten ventelister. Du snakker ikke nødvendigvis med psykolog, men med terapeuter med lang erfaring og utdannelse innen kognitiv terapi.
 

Nøkkelen ved angst er eksponering, og er du villig til å ha det litt værre i en kort (episode) periode for å få det bedre på lang sikt, er kognitiv terapi virkelig en fantastisk måte å jobbe på. Angst kan ikke bare snakkes om, vi må vise kroppen med handling at dette går bra!  

 

ønsker deg masse lykke til, det er ikke godt å ha det sånn (det vet jeg av erfaring. Og jeg vet også hvor effektfullt kognitiv terapi er når man har det slik).

Anonymkode: 1ded5...86e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Anbefaler å sjekke ut Rask psykisk helsehjelp, gratis lavterskeltilbud uten ventelister. Du snakker ikke nødvendigvis med psykolog, men med terapeuter med lang erfaring og utdannelse innen kognitiv terapi.
 

Nøkkelen ved angst er eksponering, og er du villig til å ha det litt værre i en kort (episode) periode for å få det bedre på lang sikt, er kognitiv terapi virkelig en fantastisk måte å jobbe på. Angst kan ikke bare snakkes om, vi må vise kroppen med handling at dette går bra!  

 

ønsker deg masse lykke til, det er ikke godt å ha det sånn (det vet jeg av erfaring. Og jeg vet også hvor effektfullt kognitiv terapi er når man har det slik).

Anonymkode: 1ded5...86e

Min tidligere lege var flink på kognitiv terapi. Han bor desverre langt unna nå, men jeg skulle gjerne snakket med han. Er det derfor de velger å prate om det fordi de selv har slitt med dette? Er jo mange som år gjennom akkurat dette, men jeg har ikke noe fobier eller angst for noe spesifikt. Det bygger seg plutselig bare opp en uro, kortpusthet da spesielt om natta. Da får jeg de forferdelige episodene med kortpusthet som ender med å hyperventere. Pust med magen sier de, men hjelper så lite når det er en "ball" i brystet. Hiver også pusten mye inn. 

Takk for gode svar😍😍

Anonymkode: 77646...892

[AnonymBruker]

Har også angst for plutselig hjerneblødning etc. Ts

Anonymkode: 77646...892

[AnonymBruker]

Jeg fikk mye bedre livskvalitet av kognitiv terapi. Det er jo velkjent at det (og medisiner) fungerer godt mot angst. Jeg synes utredningen var litt skummel og det tok virkelig på å snakke om hvor dårlig jeg hadde det. Derfor ble jeg litt dårligere før jeg ble bedre. Jeg fikk bruke medisiner i tillegg, det gjorde det lettere. Etter et halvt år hadde jeg det veldig mye bedre og jeg sluttet etter et år. Har blitt helt kvitt en fobi som hemmet meg mye og det generelle angstnivået er kraftig redusert. Skulle ønske jeg hadde oppsøkt hjelp for 20 år siden.

Anonymkode: 64be3...bd4