ER MINE TANKER, FØLELSER OG YTRINGSØNSKER EGENTLIG VIKTIGE?

[AnonymBruker]

Jeg er lei av standardiserte svar fra digitale hjelpetjenester, ukentlige timer hos psykologen for så å skulle forholde meg til samme samfunn som ødelegger livet mitt, digitale dagbøker uten responser og tidsskrifter som aldri publiserer mine innlegg. Jeg har skrevet så mange innlegg og tenkt så mange tanker at jeg ikke lenger vet hvordan jeg skal ordlegge meg eller hva jeg skal føle. Jeg drikker for å døyve smertene, ligger med fremmede, raser over det minste og leter desperat etter en arena hvor jeg ikke skyves vekk. Det er tøft å se at andre får ytret seg når man selv ikke gjør, som om de tankene og følelsene jeg besitter ikke er viktige. Men, så er det så personlig, fundamentalt og viktig for min fysiske eksistens, og det er så uhyre politisk at å koble av ville betydd å kutte kontakten med omverdenen, noe jeg prøver uten hell. Samtidig må man se at alternativene for ytringsrom forsvinner i forsøk på å forhindre uønskete avsporinger eller på grunn av manglende kapasitet eller midler. Så hvor kan jeg gå for å faktisk få hjelp? Og, er jeg verdt den hjelpen i det hele tatt?

Anonymkode: 8059f...ab0

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 27fa4...534