Gå til innhold

Orker ikke mer sutring!


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Seriøst, jeg føler jeg har utviklet misofoni hvor lyden er sutringen og griningen til mitt eget barn. Blir sprø! Det gjør fysisk vondt å høre på!

Obligatorisk: jada det er mest synd på barnet som er syk/trøtt/for liten til å fortelle hva som er galt/whatever. Men føler ikke det hjelper stort hva jeg gjør. Og nå blir vi alene noen uker, gruer meg veldig. Vet aldri hvor lang tid jeg må bruke på legging eller hvor mange oppvåkninger på natta. Lever for den timen på kvelden hvor jeg kan være i fred.

Anonymkode: 65ed5...1ae

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Seriøst, jeg føler jeg har utviklet misofoni hvor lyden er sutringen og griningen til mitt eget barn. Blir sprø! Det gjør fysisk vondt å høre på!

Obligatorisk: jada det er mest synd på barnet som er syk/trøtt/for liten til å fortelle hva som er galt/whatever. Men føler ikke det hjelper stort hva jeg gjør. Og nå blir vi alene noen uker, gruer meg veldig. Vet aldri hvor lang tid jeg må bruke på legging eller hvor mange oppvåkninger på natta. Lever for den timen på kvelden hvor jeg kan være i fred.

Anonymkode: 65ed5...1ae

Hei kjære deg ❤️ ja, det er irriterende. Kanskje det blir enklere når dere er alene? Vi har det nemlig slik at når pappaen er på jobb, går alt veldig fint og rolig for seg her hjemme. Hvor gammelt er barnet ditt? 

Anonymkode: 8eb8a...b3c

AnonymBruker
Skrevet

Fullt forståelig. Det ER slitsomt. Mitt mantra er at det går over, før eller siden. Det kommer ikke alltid til å være slik. Og så prøver jeg å huske hvordan det var da jeg selv var barn. Hvordan mamma var tryggheten min ved sykdom og gråt, selv om hun sikkert var på felgen hun også. Prøver å være det samme for mine barn og "se meg selv" med deres øyne. Det hjelper faktisk. 

Anonymkode: 40d27...021

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei kjære deg ❤️ ja, det er irriterende. Kanskje det blir enklere når dere er alene? Vi har det nemlig slik at når pappaen er på jobb, går alt veldig fint og rolig for seg her hjemme. Hvor gammelt er barnet ditt? 

Anonymkode: 8eb8a...b3c

Kanskje, det blir en annen rytme når vi er alene. Men så må jeg også stå i det alene når det røyner på da, ingen å veksle med. Barnet mitt er 1,5 år. Så kan ikke si hva som er galt.

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fullt forståelig. Det ER slitsomt. Mitt mantra er at det går over, før eller siden. Det kommer ikke alltid til å være slik. Og så prøver jeg å huske hvordan det var da jeg selv var barn. Hvordan mamma var tryggheten min ved sykdom og gråt, selv om hun sikkert var på felgen hun også. Prøver å være det samme for mine barn og "se meg selv" med deres øyne. Det hjelper faktisk. 

Anonymkode: 40d27...021

Kjempeslitsomt :( Jeg skal prøve det. Jeg kjenner at jeg blir utålmodig og sint, det er ikke en god følelse.

Anonymkode: 65ed5...1ae

AnonymBruker
Skrevet

Sørg for at barnet ikke blir overtrøtt eller sulten. 
prøv å legg deg på gulvet og bare la henne krabbe oppå deg. Hun søker kontakt med deg når hun sutrer. 
Hun merker at du blir lei og sliten og da blir sutringen verre. 

Anonymkode: c41c0...c4c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Sørg for at barnet ikke blir overtrøtt eller sulten. 
prøv å legg deg på gulvet og bare la henne krabbe oppå deg. Hun søker kontakt med deg når hun sutrer. 
Hun merker at du blir lei og sliten og da blir sutringen verre. 

Anonymkode: c41c0...c4c

Hun merker nok det. Jeg prøver å forholde meg rolig men det er vanskelig når jeg er så sliten. Ofte sitter hun i fanget og fortsetter å sutre 😕

Anonymkode: 65ed5...1ae

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hun merker nok det. Jeg prøver å forholde meg rolig men det er vanskelig når jeg er så sliten. Ofte sitter hun i fanget og fortsetter å sutre 😕

Anonymkode: 65ed5...1ae

Det er ikke normalt at sutringen fortsetter om hun sitter i fanget ditt og alle behov er dekket. 
Noe ekstra gråt og sutring når de er syke eller brygger på noe kan man forvente, men ikke konstant. 
Ta kontakt med helsestasjonen du, og søk råd der♥️

Anonymkode: 8b050...431

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun merker nok det. Jeg prøver å forholde meg rolig men det er vanskelig når jeg er så sliten. Ofte sitter hun i fanget og fortsetter å sutre 😕

Anonymkode: 65ed5...1ae

Hva med å hente kosebamse, en bok og la henne sitte på fanget? Ofte er 10 minutter veldig effektivt.

Stress ned, og prøv å vær forståelsesfull og myk. Ofte ønsker barna bare litt kos og nærhet. Hun har jo savnet deg hele dagen 🥰

Anonymkode: 3489c...ba3

AnonymBruker
Skrevet

1,5 år? Da burde hen vel klare å si noe smått om hva det er? 

Anonymkode: d0093...b07

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hun merker nok det. Jeg prøver å forholde meg rolig men det er vanskelig når jeg er så sliten. Ofte sitter hun i fanget og fortsetter å sutre 😕

Anonymkode: 65ed5...1ae

Har du prøvd å ta hun inntil deg, ikke bare på fanget? Hun trenger nok kroppskontakt. Da vil hun kjenne omsorgen og nærheten fra mor. 

Anonymkode: d0093...b07

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...