Dere som har gått gjennom brudd/skillsmisse..

[AnonymBruker]

Hører dere på trist musikk og ser gjennom bildene og gråter av og til? Vet det er det siste man skal gjøre. Men for meg er det bedre å sørge, se på minner og tenke gjennom alt, få ut følelser osv. Jeg gjør det såklart ikke hele tiden, men av og til på kveldene. Hjelper litt på sikt enn å fortrenge gode minner osv. Alle har vel behov for å lufte det ut.. Hva med dere? 

Anonymkode: 6b8cc...bcc

[AnonymBruker]

Nei, jeg har pakket vekk/kastet alle bildene han er på, har ikke sett på noen av dem. Jeg savner han ikke, jeg er rasende fordi han kunne gjøre så mye stygt mot meg og fordi han lot meg tro at dette var kjærlighet. Men om det var kjærlighet, trenger jeg den ikke. 

Så jeg setter på noe metal og drar på trening. 

Anonymkode: 1288c...523

[AnonymBruker]

Jeg fortrenger. De minnene som gjør meg trist popper opp innimellom uansett, og jeg trenger minst mulig av det. Orker ikke velte meg i sorgen. Men det er klart, vi er jo forskjellige. 

Anonymkode: f27c2...546

[anonymbruker2312]

Altså, vi alle er forskjellige. Noen går gjennom sorg ved å mimre tilbake, mens andre ikke vil bli mint på fortiden i det hele tatt. 

Jeg personlig holder meg unna fra å se på bilder og andre lignende ting med en eks fra fortiden, i og med at jeg er en svært følsom person. Jeg vet at jeg kan ende opp med å bli svært emosjonell og savne det jeg hadde, når jeg i utgangspunktet vet at det ikke var bra for meg. For det er ganske vanlig at man i ettertid begynner å tenke på alt det gode man hadde med en slik person, når det egentlig i realiteten var mye negativt også. Man tenker altså ofte på bare det positive når relasjoner ender. 

Du kan også eventuelt prøve å ikke se på bilder og andre ting som minner deg om dette, og se hvordan du håndterer situasjonen da. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg fortrenger. De minnene som gjør meg trist popper opp innimellom uansett, og jeg trenger minst mulig av det. Orker ikke velte meg i sorgen. Men det er klart, vi er jo forskjellige. 

Anonymkode: f27c2...546

Hvis man fortrenger så vil det vel ligge å ulme i tankene likevel? Man er jo på et eller annet tidspunkt tenkende og får opp for eks minner på mobilen? Jeg vet det er vondt der og da for meg også, men må bare få det ut. Så jeg kan komme meg videre, forhåpentligvis. 

Anonymkode: 6b8cc...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvis man fortrenger så vil det vel ligge å ulme i tankene likevel? Man er jo på et eller annet tidspunkt tenkende og får opp for eks minner på mobilen? Jeg vet det er vondt der og da for meg også, men må bare få det ut. Så jeg kan komme meg videre, forhåpentligvis. 

Anonymkode: 6b8cc...bcc

Jo, men det hjelper ikke å "få det ut", det eskalerer bare hos meg. Det slår meg helt i bakken. Så da er det bedre at det ligger i bakgrunnen og ulmer, gjør mindre vondt 😊

Anonymkode: f27c2...546

[John McClane]

 

Veeeel, her kommer det selvsagt an på om du gikk med glede eller ble forlatt i sorg......!

Jeg har heldigvis bare gått min vei og ikke blitt forlatt. Den eneste gangen jeg har blitt forlatt var da jeg var 13 år og hun jeg var sammen med hadde funnet ny kjæreste mens jeg var på ferie. Kjipt i 20 sekunder men så fanget oppmerksomheten min noe annet og det var ikke store saken. 

Men seriøst, sorg etter å ha blitt forlatt eller rett og slett et brudd fordi dere ikke passet sammen, sorgen kan være stor da også. Vi bearbeider sorgen ulikt, noen vil bare gjemme og glemme mens andre vil se og lese, dvele og føle med tårer og sinne. Alt er like riktig men det er viktig å se om det faktisk hjelper, det er de som blir for lenge i PittyMeDalen litt for lenge og da blir det overload og de blir uspiselig for omverden etter en tid. Men å dvele litt kan være greit men å dvele med noe som var og la det styre deg for lenge er ikke sunt, man må prøve å bruke energien på det vi kan endre og påvirke og ikke det vi er helt uten sjanse på å få gjort noe med.

Moralen her i mine vise ord er vel at bli aldri forlatt, forlat heller med glede og se deg ikke tilbake! Og blir du forlatt, prat med noen men ikke mas hull i hodet på de samme hele tiden, blir fort kjipt å høre slikt lenge og på repeat! Og husk at psykologer kan brukes, føler du at du trenger det så gjør du det!

[AnonymBruker]

Jeg ville være helt sikker før brudd, og prøvde "alt". Da jeg først bestemte meg, var lettelsen så stor at jeg har aldri sett meg tilbake. Tåler fortsatt ikke mannen, 10 år etter, så gikk nok litt for sent.. Men, der og da var det viktigste at jeg var sikker, da jeg ikke bare tok valget for min egen del, men også for våre tre barn. Ikke vold eller noe, men ekstrem egoisme og null engasjement ift oss. Han gikk "hardt ut" og ville ha 50%, mest for å ramme meg. Barna har knapt vært hos han, for han har ikke "tid"☹️ I den grad jeg har sørget, så har det vært over barnas tap av en far.. 

Anonymkode: ae0f1...539

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg egentlig aldri gjort i mine brudd. For bruddene var bare vonde og det ga meg ingenting å mimre over gode tider, derimot var alle ekser veldig sentimentale, noe som er uforståelig for meg hvordan de da kunne slå opp om de huska så godt alt det gode. Jeg huska også det gode fram til de gikk, etter det ville jeg bare glemme det. Jeg er nok mer usentimental og fuck you, eat shit hvis jeg opplever at noen avviser eller sårer meg. Jeg er ikke hevngjerrig eller noe sånt, men det er jo bare trist at de ikke var slik jeg trodde de var, og psykologisk får jeg stengsel for å hente fram minnene. De kommer jo opp etterhvert, men hvis jeg skulle følt på all den enorme sorgen på ville jeg ikke klart å leve, så jeg spiser den i biter, på en måte, og oppsøker den ikke. Det blir evt indirekte, som å gråte over kjærlighetsfilmer.

Anonymkode: 3dedb...b91