Har du tidligere vært singel lenge, hatt vansker med å slippe folk innpå deg, også møtt kjærligheten?

[AnonymBruker]

Jeg legger det ut på samliv kjærlighetsrelasjoner i håp om å treffe noen som har vært gjennom noe lignende, og som kan gi meg noen tips.  Jeg har vært singel i 11 år nå, har hatt to samboere før det. Jeg kjenner meg litt igjen i Tiril sin beskrivelse i podcasten Hos Peder, ufrivilig singel. Jeg har utdannelse, jobb, bolig og ok økonomi.  Jeg kan virke åpen, ærlig og lett å bli kjent med, men jeg slipper folk egentlig ikke inn på meg. Det ønsker jeg å endre, så jeg har tatt noen timer hos psykolog for å arbeide med dette.  Jeg ønsker virkelig å få oppleve gjensidig forelskelse, slippe noen inn på meg, og komme inn på han.

Er det noen som har vært i ligende situvasjon oig lykkes så vil jeg svært gjerne høre om det. Jeg blir selvsagt taknnemmelig for råd fra andre også.

Anonymkode: 945a5...4b9

[AnonymBruker]

Jeg var singel i 8 år mellom forrige og nåværende forhold. Hadde mange løse og overfladiske relasjoner, som i hovedsak besto av å få dekt seksuelle behov. Med en gang noen ble litt mer interessert,stakk jeg. 

Min mann og livsledsager var absolutt ikke attraktiv i mine øyne. Han var kjekk nok, men for ung og uerfaren,hadde et helt annet syn på livet enn meg og han var like høy som meg. Vi ble derimot veldig gode venner. I tillegg var både jeg og han "opptatt" på hver vår kant. Han var altså på ingen måter en "trussel" i livet mitt. Han var ikke i en posisjon hvor han kunne såre meg. Det var absolutt ingen forventninger eller spenninger som skapte usikkerhet, vi hadde det bare gøy ilag. Og det var nok der nøkkelen lå for min del. Etterhvert åpnet jeg meg mer og mer for han, og lenge før vårt første (og veldig overraskende) kyss hadde han sett alle mine mindre sjarmerende sider og jeg hannes. 

Jeg har det de så fint kaller en grunnleggende mistillit til omverdenen. Jeg er konstant forberedt på å bli såret og forlatt. Dette gjorde det vanskelig for meg å gjøre meg sårbar og svak. Denne mannen var så ufarlig at han fikk meg til å senke guarden, og slippe han inn. Jeg følte meg helt trygg på han fra starten av, fordi en mer intim relasjon var helt usannsynlig. Dette er nå 6 år siden, vi er lykkelig gift, kjøpt hus og har fått barn. 

Synes det er veldig positivt at du har fått hjelp i forhold til dette. Tenker at det kan være viktig at du tar deg god tid, og prøver å unngå å overanalysere alt i møte med en mann. Så lenge du klarer å føle deg avslappet og trygg er du på rette veien. Hvis du har en ekstrem selvstendighet, som jeg hadde, så kan det være vanskelig for en mann å få være mannen i forholdet. Dette jobbet vi mye med, og jeg som person hadde veldig godt av den prosessen. Fortsatt kan jeg falle inn i gamle mønstre, men både jeg og mannen vet hva dette er og hvordan vi bryter dem. 

 

Anonymkode: 3a5dd...aed