Kan noen hjelpe meg med dårlig samvittighet? Familiekonflikt

[AnonymBruker]

Ble utsatt for seksuell tilnærming/overgrep/overtramp av et familiemedlem. Jeg valgte å ta avstand fra vedkommende, noe som en del folk i øvrig familie har reagert på og de sier at det ikke tror på meg. Dette har skapt mye splid i familien. 
 

Problemet mitt er at jeg konstant sliter med dårlig samvittighet fordi jeg kuttet kontakten med vedkommende. Jeg har en vond klump i magen som aldri forsvinner. Jeg blir helt spist opp av dette, det ødelegger meg så mye. Problemet er at jeg også vet at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet. Jeg vet at jeg gjorde det jeg kunne ut av en umulig situasjon som egentlig ikke hadde noen gode løsninger. Jeg ble selv satt i situasjonen av familiemedlemmet. 
 

Men fortsatt har jeg den vonde klumpen i magen  Jeg klarer ikke å se realistisk på ting. Og jeg misliker sterkt at noen som behandler meg så dårlig fortsatt har så mye makt over meg. Det vil jeg ikke lengre. 
 

Kan noen hjelpe meg med min dårlige samvittighet?

ps. Går til psykolog heldigvis. 

Anonymkode: 75d3a...d81

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: e1dd6...54c

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du gått til psykolog for dette? Jeg tenker at hvis den vonde klumpen av skam og dårlig samvittighet ikke har bedret seg etter noen besøk, bør du sjekke ut andre terapeuter og terapiformer. Emosjonsfokusert terapi er ofte veldig effektivt på slike vonde traumer.

For dette er ikke ditt, dette er drit som familien din og forgriperen har dyttet på deg. Du har ikke gjort noe galt. Det går an å få det bedre, og det går an å bli kvitt smertene. Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 441a0...649

[Gjest supernova_87]

❤️ Stakkars deg. Fy faen folk altså som ikke kan tro på en utsatt når de endelig forteller. Så stolt av deg at du stod opp for deg selv og sa fra. Og har tatt avstand. Det er styrke! Og jeg håper du etterhvert vil ta det som et signal til deg selv om at du tror på deg selv, selv om ikke resten av familien gjør det. 

Mennesker vil gjerne ha enighet, harmoni, synes det er ubehagelig med uenighet og disharmoni, og nå er det i deres øyne du som skaper disharmonien, da er det enklere å la være å tro på deg, og skyve deg ut. Men på sikt vil de forhåpentligvis ta til vett. På veien dit plasser skammen og skylden der den hører hjemme. Når man utsettes for seksuelle overgrep/krenkelser er det lett å skamme seg. Og hvis man holder det inni seg skammer man seg i alle fall. 

Jeg har en teori om at skammen blir den utsattes siden overgriperen ikke tar noe av skammen. Men det er ikke din skam, det er han som krenket deg som skal skamme seg. 

Sender deg mange varme tanker! ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvor lenge har du gått til psykolog for dette? Jeg tenker at hvis den vonde klumpen av skam og dårlig samvittighet ikke har bedret seg etter noen besøk, bør du sjekke ut andre terapeuter og terapiformer. Emosjonsfokusert terapi er ofte veldig effektivt på slike vonde traumer.

For dette er ikke ditt, dette er drit som familien din og forgriperen har dyttet på deg. Du har ikke gjort noe galt. Det går an å få det bedre, og det går an å bli kvitt smertene. Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 441a0...649

Har gått 1 år. Har fått god hjelp av psykologen, men jeg er kanskje ikke så god på å beskrive akkurat hva jeg føler her. Kan jeg søke etter en psykolog som driver med slik type terapi? 
Takk for hjelp! ❤️

Anonymkode: 75d3a...d81

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (15 timer siden):

❤️ Stakkars deg. Fy faen folk altså som ikke kan tro på en utsatt når de endelig forteller. Så stolt av deg at du stod opp for deg selv og sa fra. Og har tatt avstand. Det er styrke! Og jeg håper du etterhvert vil ta det som et signal til deg selv om at du tror på deg selv, selv om ikke resten av familien gjør det. 

Mennesker vil gjerne ha enighet, harmoni, synes det er ubehagelig med uenighet og disharmoni, og nå er det i deres øyne du som skaper disharmonien, da er det enklere å la være å tro på deg, og skyve deg ut. Men på sikt vil de forhåpentligvis ta til vett. På veien dit plasser skammen og skylden der den hører hjemme. Når man utsettes for seksuelle overgrep/krenkelser er det lett å skamme seg. Og hvis man holder det inni seg skammer man seg i alle fall. 

Jeg har en teori om at skammen blir den utsattes siden overgriperen ikke tar noe av skammen. Men det er ikke din skam, det er han som krenket deg som skal skamme seg. 

Sender deg mange varme tanker! ❤️ 

Tusen takk for fine ord❤️ 
 

Jepp, det er de som mener jeg skaper all konflikten. Det blir for vanskelig å se på sin egen oppførsel, mye lettere å skyve deres skyld over på meg ja. Jeg sliter nok også med skyldfølelse fordi det jeg opplevde var et par «mildere» overgrep, også tenker jeg/har jeg tenkt at jeg overdriver 😕 Selv om jeg også synes det er dumt å sammenligne slike ting og at selv om andre har opplevd verre, betyr det ikke at det jeg opplevde skal bagatelliseres. Selv om familien min gjør akkurat det. 

Anonymkode: 75d3a...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for fine ord❤️ 
 

Jepp, det er de som mener jeg skaper all konflikten. Det blir for vanskelig å se på sin egen oppførsel, mye lettere å skyve deres skyld over på meg ja. Jeg sliter nok også med skyldfølelse fordi det jeg opplevde var et par «mildere» overgrep, også tenker jeg/har jeg tenkt at jeg overdriver 😕 Selv om jeg også synes det er dumt å sammenligne slike ting og at selv om andre har opplevd verre, betyr det ikke at det jeg opplevde skal bagatelliseres. Selv om familien min gjør akkurat det. 

Anonymkode: 75d3a...d81

Har du mulighet å ta mer avstand til familien din? De høres veldig giftige ut dersom de bagetelliserer en slik sak, eller ikke tror på deg og tar siden til overgriperen. Omgi deg med mennesker som tror  på deg og vil deg vel. Jeg tror ikke de hjelper på den situasjonen du er i nå.. 

Anonymkode: 2c0a2...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Har gått 1 år. Har fått god hjelp av psykologen, men jeg er kanskje ikke så god på å beskrive akkurat hva jeg føler her. Kan jeg søke etter en psykolog som driver med slik type terapi? 
Takk for hjelp! ❤️

Anonymkode: 75d3a...d81

Det er lenge. Da syns jeg du burde prøve noe annet. Det er terapeutens jobb å hjelpe deg til å få tak på og bearbeide de vanskelige tingene, det er jo derfor du er der. Det er en stor jobb å bearbeide alt du har vært igjennom, både overgrep og avvisning fra omsorgspersoner. De aller fleste trenger hjelp til slikt, og da er det vesentlig å finne rett terapiform og rett terapeut for deg.

Legger ved linker hvor du kan du lese mer om emosjonsfokusert terapi, du finner også linker til terapeuter på denne siden: https://www.ipr.no/terapi/emosjonsfokusert-terapi

Jeg har utrolig god erfaring med EQ terapi, som også er innenfor denne type terapi. På siden under finner du også link til terapeuter. https://eqi.no/hva-eq/eq-terapi/

Jeg håper du finner hjelpen du trenger. Ingen skal måtte bære på slikt alene. Og ved god terapi kan du lære å finne det du trenger av trygghet og kjærlighet hos deg selv❤️

Anonymkode: 441a0...649

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for fine ord❤️ 
 

Jepp, det er de som mener jeg skaper all konflikten. Det blir for vanskelig å se på sin egen oppførsel, mye lettere å skyve deres skyld over på meg ja. Jeg sliter nok også med skyldfølelse fordi det jeg opplevde var et par «mildere» overgrep, også tenker jeg/har jeg tenkt at jeg overdriver 😕 Selv om jeg også synes det er dumt å sammenligne slike ting og at selv om andre har opplevd verre, betyr det ikke at det jeg opplevde skal bagatelliseres. Selv om familien min gjør akkurat det. 

Anonymkode: 75d3a...d81

Det er kjempetungt når andre ikke tror en. Og det å sammenligne og bagatellisere overfor seg selv er veldig vanlig. Men som du sier det er ikke sånn at fordi noen har vært utsatt for grove krenkelser der de f.eks ender med å dø så er det du og jeg har opplevd der vi overlever helt greit. Du har din smerte uansett hva andre måtte ha! 

Heier på deg. Ta vare på deg selv, tro på deg selv og gi deg alev det du trenger ❤

[Rosatoast]

Du burde ta mer avstand til familien din. Jeg har slitt med en ekstrem skyldfølelse og dårlig samvittighet ovenfor moren min (hun er min overgriper og mishandler). Jeg har hatt det veldig vanskelig og tungt i alle år, men når jeg nå for 3 år siden klarte å kutte all kontakt med hun.. Gjett hva? Skyldfølelsen og den dårlige samvittigheten forsvant, og jeg fikk fort det mye enklere med meg selv. Dette gjelder faktisk alle ofre, i samme situasjon. Jeg kan føle på dårlig samvittighet enda, men langt ifra like intenst og like ofte. 
 

Syntes det er merkelig at psykologen ikke har anbefalt deg å kutte kontakt, men det er kanskje noe psykologen vil at du skal komme frem til selv. Det er ingen lover og regler som tilsier at man må ha kontakt med familie, når den familien ødelegger livet ditt. De som sier motsatt er noen moralister som ikke vet hva de snakker om en gang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2022 den 10.05):

Det er lenge. Da syns jeg du burde prøve noe annet. Det er terapeutens jobb å hjelpe deg til å få tak på og bearbeide de vanskelige tingene, det er jo derfor du er der. Det er en stor jobb å bearbeide alt du har vært igjennom, både overgrep og avvisning fra omsorgspersoner. De aller fleste trenger hjelp til slikt, og da er det vesentlig å finne rett terapiform og rett terapeut for deg.

Legger ved linker hvor du kan du lese mer om emosjonsfokusert terapi, du finner også linker til terapeuter på denne siden: https://www.ipr.no/terapi/emosjonsfokusert-terapi

Jeg har utrolig god erfaring med EQ terapi, som også er innenfor denne type terapi. På siden under finner du også link til terapeuter. https://eqi.no/hva-eq/eq-terapi/

Jeg håper du finner hjelpen du trenger. Ingen skal måtte bære på slikt alene. Og ved god terapi kan du lære å finne det du trenger av trygghet og kjærlighet hos deg selv❤️

Anonymkode: 441a0...649

Takk! ❤️Det hørtes veldig ut som en terapiform jeg kunne ha hatt nytte av. Det ser dessverre ut til at det er ganske dyrt hos privat. Prøvde å google, men vet du om det også er noen psykologer med offentlig avtalte som utfører slik type terapi? 

Anonymkode: 75d3a...d81

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (På 23.5.2022 den 11.52):

Det er kjempetungt når andre ikke tror en. Og det å sammenligne og bagatellisere overfor seg selv er veldig vanlig. Men som du sier det er ikke sånn at fordi noen har vært utsatt for grove krenkelser der de f.eks ender med å dø så er det du og jeg har opplevd der vi overlever helt greit. Du har din smerte uansett hva andre måtte ha! 

Heier på deg. Ta vare på deg selv, tro på deg selv og gi deg alev det du trenger ❤

Sant det. Det er så dumt å sammenligne seg med andre. Den siste tiden har jeg faktisk begynt å kjenne mer på et sinne ovenfor familien min også, og ikke bare føle tristhet. Jeg kunne dog ønske jeg var likegyldig til det hele.. men håper kanskje det er et steg i riktig retning. Jeg har faktisk over perioder i det siste klart å få klumpen til å forsvinne, og det har vært såå befriende. Men jeg blir dessverre lett trigget av tanke/samtale om min familie, og da kommer den tilbake fort. 

Takk for støtte❤️ Det betyr masse. 

Anonymkode: 75d3a...d81

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (På 23.5.2022 den 14.32):

Du burde ta mer avstand til familien din. Jeg har slitt med en ekstrem skyldfølelse og dårlig samvittighet ovenfor moren min (hun er min overgriper og mishandler). Jeg har hatt det veldig vanskelig og tungt i alle år, men når jeg nå for 3 år siden klarte å kutte all kontakt med hun.. Gjett hva? Skyldfølelsen og den dårlige samvittigheten forsvant, og jeg fikk fort det mye enklere med meg selv. Dette gjelder faktisk alle ofre, i samme situasjon. Jeg kan føle på dårlig samvittighet enda, men langt ifra like intenst og like ofte. 
 

Syntes det er merkelig at psykologen ikke har anbefalt deg å kutte kontakt, men det er kanskje noe psykologen vil at du skal komme frem til selv. Det er ingen lover og regler som tilsier at man må ha kontakt med familie, når den familien ødelegger livet ditt. De som sier motsatt er noen moralister som ikke vet hva de snakker om en gang. 

Jeg har faktisk kommet frem til, sammen med min psykolog, at det rette for meg er å ikke kutte kontakt helt. Jeg forstår godt at det kan være rett for andre, men jeg synes det blir veldig trist å kutte kontakten helt. Men jeg har mine grenser ang kontakt og hva vi snakker om og når  

Anonymkode: 75d3a...d81

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2022 den 11.32):

Ble utsatt for seksuell tilnærming/overgrep/overtramp av et familiemedlem. Jeg valgte å ta avstand fra vedkommende, noe som en del folk i øvrig familie har reagert på og de sier at det ikke tror på meg. Dette har skapt mye splid i familien. 
 

Problemet mitt er at jeg konstant sliter med dårlig samvittighet fordi jeg kuttet kontakten med vedkommende. Jeg har en vond klump i magen som aldri forsvinner. Jeg blir helt spist opp av dette, det ødelegger meg så mye. Problemet er at jeg også vet at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet. Jeg vet at jeg gjorde det jeg kunne ut av en umulig situasjon som egentlig ikke hadde noen gode løsninger. Jeg ble selv satt i situasjonen av familiemedlemmet. 
 

Men fortsatt har jeg den vonde klumpen i magen  Jeg klarer ikke å se realistisk på ting. Og jeg misliker sterkt at noen som behandler meg så dårlig fortsatt har så mye makt over meg. Det vil jeg ikke lengre. 
 

Kan noen hjelpe meg med min dårlige samvittighet?

ps. Går til psykolog heldigvis. 

Anonymkode: 75d3a...d81

Det sier mer om dem enn om deg. Det sier at de er så konfliktsky at de ofrer hvem som helst for å unngå en. Nå ble det deg 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk! ❤️Det hørtes veldig ut som en terapiform jeg kunne ha hatt nytte av. Det ser dessverre ut til at det er ganske dyrt hos privat. Prøvde å google, men vet du om det også er noen psykologer med offentlig avtalte som utfører slik type terapi? 

Anonymkode: 75d3a...d81

Ja, det er dyrt. Mulig fastlegen din har oversikt over hva slags terapiformer de forskjellige driver med? Hvilke terapeuter som tar imot henvisninger vet jeg ikke hvor du finner dessverre. Prøver du EQ-terapi vil du imidlertid ikke nødvendigvis trenge mer enn to-tre timer, og det er jo nesten tilsvarende egenandelen uansett.
 

Det er vel verdt investeringen hvis du har pengene, spør du meg. Ofte nøler man ved tanken på å bruke så mye penger på terapi, men hadde ikke blunket over å kjøpe en fin ferie, telefon etc til mye mer. Jeg vil si at det å få varig sjelefred er verdt ganske mye😊

Anonymkode: 441a0...649

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 15.12):

Sant det. Det er så dumt å sammenligne seg med andre. Den siste tiden har jeg faktisk begynt å kjenne mer på et sinne ovenfor familien min også, og ikke bare føle tristhet. Jeg kunne dog ønske jeg var likegyldig til det hele.. men håper kanskje det er et steg i riktig retning. Jeg har faktisk over perioder i det siste klart å få klumpen til å forsvinne, og det har vært såå befriende. Men jeg blir dessverre lett trigget av tanke/samtale om min familie, og da kommer den tilbake fort. 

Takk for støtte❤️ Det betyr masse. 

Anonymkode: 75d3a...d81

Kjenner igjen dette med å ønske seg likegyldighet, man har ikke lyst på smerten som kommer. Og det er vondt både å være trist, og sint. Men i min erfaring så er det å være likegyldig for de vonde følelsene også å være likegyldig overfor de gode. Men det er klart man skulle ønske det ikke plaget en. Jeg kjenner på noe av det samme for tiden. Jeg har det vondt med den bakgrunnen jeg har, den familien jeg har, og jeg skulle ønske ting var helt annerledes. Men det er de ikke. Og da møter jeg meg med raushet, optimisme, og å tåle både gode og vonde følelser, og håper at det ikke alltid kommer til å være vondt. For det kommer det ikke så lenge vi tar godt vare på oss selv.  

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 15.14):

Jeg har faktisk kommet frem til, sammen med min psykolog, at det rette for meg er å ikke kutte kontakt helt. Jeg forstår godt at det kan være rett for andre, men jeg synes det blir veldig trist å kutte kontakten helt. Men jeg har mine grenser ang kontakt og hva vi snakker om og når  

Anonymkode: 75d3a...d81

Si til dem som tviler , at ok , dere tviler på min opplevelse , men for meg var dette traumatisk . Å jeg orker hverken ha kontakt med vedkommende , eller høre snakk om han . For å bli frisk må du ha minst mulig triggere . Din opplevelse er din opplevelse , å du fortjener å bli tatt hensyn til , forstått og respektert ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.5.2022 den 18.16):

Ja, det er dyrt. Mulig fastlegen din har oversikt over hva slags terapiformer de forskjellige driver med? Hvilke terapeuter som tar imot henvisninger vet jeg ikke hvor du finner dessverre. Prøver du EQ-terapi vil du imidlertid ikke nødvendigvis trenge mer enn to-tre timer, og det er jo nesten tilsvarende egenandelen uansett.
 

Det er vel verdt investeringen hvis du har pengene, spør du meg. Ofte nøler man ved tanken på å bruke så mye penger på terapi, men hadde ikke blunket over å kjøpe en fin ferie, telefon etc til mye mer. Jeg vil si at det å få varig sjelefred er verdt ganske mye😊

Anonymkode: 441a0...649

Tenkt litt på det og har kommet frem til det samme  Jeg er faktisk villig til å betale for å forhåpentligvis få det bedre med meg selv. Skal undersøke litt mer. Takk igjen! 

Anonymkode: 75d3a...d81

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (På 27.5.2022 den 2.23):

Kjenner igjen dette med å ønske seg likegyldighet, man har ikke lyst på smerten som kommer. Og det er vondt både å være trist, og sint. Men i min erfaring så er det å være likegyldig for de vonde følelsene også å være likegyldig overfor de gode. Men det er klart man skulle ønske det ikke plaget en. Jeg kjenner på noe av det samme for tiden. Jeg har det vondt med den bakgrunnen jeg har, den familien jeg har, og jeg skulle ønske ting var helt annerledes. Men det er de ikke. Og da møter jeg meg med raushet, optimisme, og å tåle både gode og vonde følelser, og håper at det ikke alltid kommer til å være vondt. For det kommer det ikke så lenge vi tar godt vare på oss selv.  

Trist å høre at du også kjenner på slike følelser. Sender deg en klem tilbake❤️ Vi håper at vi begge ikke alltid vil ha det vondt, og det tror jeg også. Som du sier, jeg har også innsett at å prøve å overbevise noen som ikke ser sannheten, det er nytteløst. Så det er bedre å bare innse at det er sånn det er, dessverre. Og som du sier er det viktig å ikke være så streng med seg selv. Jeg sliter en del med det, men prøver hver dag❤️ 

Anonymkode: 75d3a...d81