Hvorfor får noen så lett kjæreste og andre ikke?

[AnonymBruker]

Ser venninnene mine har møtt mannen i livet sitt. Hun ene var gjennom en skillsmisse, men fant denne nye mannen (som er virkelig skjebnen hennes) mnd etter. Jeg har hatt mange dater, men det kræsjer fullstendig. Er det meningen det skal dukke opp når man minst aner det? Er det faktisk en der ute for meg, for deg osv? 

Anonymkode: 0ad4c...388

[AnonymBruker]

Det jeg ser på venninner som er evig single er at de prøver for hardt. I stedet for å bare være seg selv, og avslappet til det hele. Det er apper og dating. Det er diskusjon om klær og sminke. Det er opp og ned om man skal ta kontakt, hvordan, når, hyppighet... I det hele tatt, alt man leser i "hva mener han egentlig når han gjør/sier dette..." trådene her inne. 

Mens de som lett treffer på andre er mer avslappet i det daglige. Er åpen for nye relasjoner på jobb, på trening. Hiver seg gjerne med når det er arrangement med mennesker man ikke har møtt før. De snakker, og er seg selv på godt og vondt, uten å drive noe spill. 

Anonymkode: bb4e0...748

[goho]

Enten så er de ikke kresne i det hele tatt og tar hva som helst, eller så klarer de ikke å være single tenker jeg om de..

Endret 22. mai 2022 av goho

[AnonymBruker]

Hvis man skal være ærlig,  de fleste "evige" single jeg kjenner oppi årene har sine særheter , i kombinasjon av at de er for kresne. De tror de kan få bedre enndetde får. Det er ofte den harde brutaliteten. 

Anonymkode: 407e9...f2f

[anonymbruker2312]

Har selv opplevd at alle bekjente og venner rundt meg alltid får seg noen, mens jeg selv som har datet mye aldri får noen. Det er virkelig så mange jeg har pratet med, holdt på med, men ingen av de har det gått noe bra med. Alle har vært svært forskjellige, med forskjellige personligheter og forskjellig utseende. 

Det jeg har kommet frem til, etter å ha observert og skaffet kunnskap, er at jeg alltid har langt inne vært "desperat" etter kjæreste, noe som har ført til at jeg ikke har kunnet slappet av og ta ting som det kommer. 

Jeg har jobbet mye med meg selv, og etter å ha virkelig skaffet selvinnsikt og funnet ut de negative trekkene med meg, har jeg endelig kunne funnet ut hva som var galt hele veien. Nå er jeg glad for at jeg har endret disse vanene mine. Men - jeg kan vel oppsummere hvordan jeg i alle fall har vært. 

Gjennom alle jeg har datet, har jeg alltid vært den som tar minst kontakt, ikke vært meg selv, alltid spilt "hard to get", og vært veldig egoistisk. For eksempel: det er flere ganger jeg har villet ta kontakt med en fyr jeg dater og spørre om å møtes, men har latt være da jeg ikke ville bli ansett som desperat eller påtrengende. Det kunne for eksempel gå en hel dag uten noe som helst kontakt, hvor jeg nektet å skrive først, fordi han ikke hadde kontaktet meg. Da endte jeg opp med å tenke "han kontakter meg ikke, og da er dette over". På den måten lo jeg makten i deres hender, som vil si at jeg lot de bestemme om det skulle bli noe mellom oss eller ikke. Men! Hvis jeg bare hadde kontaktet de uten å tenke på slike dumme "spill", så hadde ting vært mye lettere. Altså: jeg var aldri meg selv. Å være seg selv i datingprosesser handler om å bare kontakte når du vil, prate om det du vil, bare rett og slett være deg selv uten å måtte tenke på slike "spill" hele tiden. 

Jeg har heller aldri vært åpen om mine følelser. Selv om jeg har vært veldig forelsket har jeg aldri kommunisert dette, før han selv gjorde det. Flere ganger har gutter vist meg gjennom handlinger at de likte meg godt, men jeg holdte alltid tilbake. Her igjen er det et eksempel på at jeg ikke var meg selv. 

Kunne det gå en hel dag uten kontakt for eksempel, og jeg nektet å kontakte de, kunne jeg drive å spille spill som for eksempel å legge ut en mystory for å få kapret deres oppmerksomhet. Jeg kunne også være slu og sende en snap av at jeg sitter med en kompis på en bar. Jeg husker jeg gjorde dette mot noen en gang, og han endte opp med å kutte kontakten med meg helt, noe jeg forstår utrolig godt. Jeg selv hadde aldri likt hvis en jeg prater med plutselig hadde sendt meg snap av at han sitter med venninnen sin, alene, på en bar. 

Jeg var også alltid den som brukte lang tid på å svare, bare for å "virke opptatt og ikke desperat". Jeg trodde oppriktig at dette skulle føre til at guttene ble mer nysgjerrig på meg, at de skulle undre på hva jeg gjorde, og at de på den måten ble mer interessert i meg. Men - det har aldri funket. Og det skjønner jeg godt! Jeg holdte på med en fyr som alltid svarte med en gang, kunne sende bilder av hva han gjorde o.l. og dette likte jeg utrolig godt. Jeg elsker når folk svarer med en gang, men der satt jeg og var totalt motsatt. Så det er jo ikke rart.... Man må gi det man selv vil ha. 

Var jeg i sosiale omgivelser med fyren jeg datet, kunne jeg fort være en idiot ved å gå til andre gutter og prate med de, kun for at han jeg dater skal se det og på den måten gi meg mer oppmerksomhet. Jeg ville oppriktig at han skulle bli sjalu. Men! Når en gutt gjorde dette mot meg, kunne jeg bli skikkelig sint og miste interessen med en gang. Så, igjen! Her gjorde jeg ting som jeg selv ikke hadde likt hvis vedkommende hadde gjort mot meg. 

Så. Det handler veldig mye om hvordan man forholder seg til dating, hvilken energi man gir ut. Det er viktig å slappe helt av, ta det som det kommer, og ikke ha forventninger med en gang. Husk at du aldri kjenner vedkommende fullt ut når du møter de, gi det litt tid, vær deg selv, ikke spill mind-games, så skal du nok se hvordan det går. Nå mener jeg ikke at du driver å spiller spill, men jeg snakker generelt. 

Hvis du føler deg betatt eller interessert i fyren, kommuniser det. Føler du for å bli bedre kjent, kommuniser det. Det handler også veldig mye om hvordan man sier det, ikke som regel av hva man sier. Det er forskjell på å "virke desperat" men å vise interesse på en rolig og ordentlig måte. For eksempel: vi alle har vært vitne til folk som virker desperate etter en person. Disse har interesse for personen, men de oppfører seg som om de ikke kan leve uten vedkommende. Så har vi de som også er interesserte, men de kommuniserer dette på en høflig, rolig og ordentlig måte, noe som fører til at de blir tatt mer seriøs. Et eksempel: 
Person som er interessert, men har desperat fremgang: Hei, skal vi møtes? Hvorfor ikke? Åååå jeg ville så gjerne møtes! Neivell! Jeg er interessert i deg, men hvorfor er ikke du det? Hvorfor er du så kald?? Jeg orker ikke mer! 

Person som er interessert, men er fortsatt "rolig": Hei. Tenkte det kunne vært veldig hyggelig å møtes i dag, om du har tid for det. (annet eksempel) Jeg har i det siste kjent at jeg begynner å bli ganske interessert i deg, du virker som er oppegående person og jeg føler det kan bli noe mer. La meg vite om dette er gjensidig. 

Nå ble dette et veldig langt innlegg, men på akkurat dette temaet hadde jeg så mye å si 😊 

[AnonymBruker]

Dette har jeg og lurt på! Jeg var nylig i Spania, og der var det en engelsk gjeng som skulle i et bryllup. 2 av damene i den gjengen var ekstremt overvektige (hun tok opp en hel 2-seter i baren). Jeg fatshamer ingen, men jeg blir fascinert når jeg sulter meg selv og svimer av på trening fordi jeg er så sulten ikke finner noen, mens disse her gjør det. Det verste med de damene var at de satt og feis og rapte og holdt på å le seg ihjel.. de var også vulgære i språket og sa hele tiden ting som "you fucking cunt" og diverse. Mannfolka var jo ikke akkurat noen Donald Trump lookalikes de heller, men er det sånn man må være for å få seg kjæreste? Vulgær og ufin så ordner det seg? 

Anonymkode: 0ebed...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

men er det sånn man må være for å få seg kjæreste? Vulgær og ufin så ordner det seg? 

Funker som fjell, hvis du vil ha en ditto vulgær og ufin kjæreste. Jeg har kjent slike folk, og de virker like lykkelige sammen som alle andre,minst. Men du og jeg ønsker oss ikke slike kjærester. 

Anonymkode: 50874...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette har jeg og lurt på! Jeg var nylig i Spania, og der var det en engelsk gjeng som skulle i et bryllup. 2 av damene i den gjengen var ekstremt overvektige (hun tok opp en hel 2-seter i baren). Jeg fatshamer ingen, men jeg blir fascinert når jeg sulter meg selv og svimer av på trening fordi jeg er så sulten ikke finner noen, mens disse her gjør det. Det verste med de damene var at de satt og feis og rapte og holdt på å le seg ihjel.. de var også vulgære i språket og sa hele tiden ting som "you fucking cunt" og diverse. Mannfolka var jo ikke akkurat noen Donald Trump lookalikes de heller, men er det sånn man må være for å få seg kjæreste? Vulgær og ufin så ordner det seg? 

Anonymkode: 0ebed...23c

Ingen menn ønsker noe av dette. 

Ikke diger og vulgær.

Og i alle fall ikke noen som gnager på en gulrot når man skal ut og kose seg på restaurant. 

Anonymkode: bb4e0...748

[AnonymBruker]

Ts her.. Jeg er typisk veldig snill, naiv og kanskje litt for vant til at menn tar initiativet. Jeg ser jo mange single menn også, som jeg vet hvem er. Typisk fedre i klassen til barnet mitt, eller min nylige single lærer jeg hadde for "pilogbue" siden.

Det er nok mange som vil og tenker det samme. Det som er så kjipt er at det går så treigt. Hvordan hukke taket i de? Hvorfor finner noen mannen/dama i livet på et helt tilfeldig vis? Jeg gjør aldri det. Er han der ute? Vil denne såkalte sjebnen kalle snart? 😹🤷‍♀️🤦‍♀️ jeg er tross alt 33

Anonymkode: 0ad4c...388

[Trolltunge]

anonymbruker2312 skrev (13 timer siden):

Har selv opplevd at alle bekjente og venner rundt meg alltid får seg noen, mens jeg selv som har datet mye aldri får noen. Det er virkelig så mange jeg har pratet med, holdt på med, men ingen av de har det gått noe bra med. Alle har vært svært forskjellige, med forskjellige personligheter og forskjellig utseende. 

Det jeg har kommet frem til, etter å ha observert og skaffet kunnskap, er at jeg alltid har langt inne vært "desperat" etter kjæreste, noe som har ført til at jeg ikke har kunnet slappet av og ta ting som det kommer. 

Jeg har jobbet mye med meg selv, og etter å ha virkelig skaffet selvinnsikt og funnet ut de negative trekkene med meg, har jeg endelig kunne funnet ut hva som var galt hele veien. Nå er jeg glad for at jeg har endret disse vanene mine. Men - jeg kan vel oppsummere hvordan jeg i alle fall har vært. 

Gjennom alle jeg har datet, har jeg alltid vært den som tar minst kontakt, ikke vært meg selv, alltid spilt "hard to get", og vært veldig egoistisk. For eksempel: det er flere ganger jeg har villet ta kontakt med en fyr jeg dater og spørre om å møtes, men har latt være da jeg ikke ville bli ansett som desperat eller påtrengende. Det kunne for eksempel gå en hel dag uten noe som helst kontakt, hvor jeg nektet å skrive først, fordi han ikke hadde kontaktet meg. Da endte jeg opp med å tenke "han kontakter meg ikke, og da er dette over". På den måten lo jeg makten i deres hender, som vil si at jeg lot de bestemme om det skulle bli noe mellom oss eller ikke. Men! Hvis jeg bare hadde kontaktet de uten å tenke på slike dumme "spill", så hadde ting vært mye lettere. Altså: jeg var aldri meg selv. Å være seg selv i datingprosesser handler om å bare kontakte når du vil, prate om det du vil, bare rett og slett være deg selv uten å måtte tenke på slike "spill" hele tiden. 

Jeg har heller aldri vært åpen om mine følelser. Selv om jeg har vært veldig forelsket har jeg aldri kommunisert dette, før han selv gjorde det. Flere ganger har gutter vist meg gjennom handlinger at de likte meg godt, men jeg holdte alltid tilbake. Her igjen er det et eksempel på at jeg ikke var meg selv. 

Kunne det gå en hel dag uten kontakt for eksempel, og jeg nektet å kontakte de, kunne jeg drive å spille spill som for eksempel å legge ut en mystory for å få kapret deres oppmerksomhet. Jeg kunne også være slu og sende en snap av at jeg sitter med en kompis på en bar. Jeg husker jeg gjorde dette mot noen en gang, og han endte opp med å kutte kontakten med meg helt, noe jeg forstår utrolig godt. Jeg selv hadde aldri likt hvis en jeg prater med plutselig hadde sendt meg snap av at han sitter med venninnen sin, alene, på en bar. 

Jeg var også alltid den som brukte lang tid på å svare, bare for å "virke opptatt og ikke desperat". Jeg trodde oppriktig at dette skulle føre til at guttene ble mer nysgjerrig på meg, at de skulle undre på hva jeg gjorde, og at de på den måten ble mer interessert i meg. Men - det har aldri funket. Og det skjønner jeg godt! Jeg holdte på med en fyr som alltid svarte med en gang, kunne sende bilder av hva han gjorde o.l. og dette likte jeg utrolig godt. Jeg elsker når folk svarer med en gang, men der satt jeg og var totalt motsatt. Så det er jo ikke rart.... Man må gi det man selv vil ha. 

Var jeg i sosiale omgivelser med fyren jeg datet, kunne jeg fort være en idiot ved å gå til andre gutter og prate med de, kun for at han jeg dater skal se det og på den måten gi meg mer oppmerksomhet. Jeg ville oppriktig at han skulle bli sjalu. Men! Når en gutt gjorde dette mot meg, kunne jeg bli skikkelig sint og miste interessen med en gang. Så, igjen! Her gjorde jeg ting som jeg selv ikke hadde likt hvis vedkommende hadde gjort mot meg. 

Så. Det handler veldig mye om hvordan man forholder seg til dating, hvilken energi man gir ut. Det er viktig å slappe helt av, ta det som det kommer, og ikke ha forventninger med en gang. Husk at du aldri kjenner vedkommende fullt ut når du møter de, gi det litt tid, vær deg selv, ikke spill mind-games, så skal du nok se hvordan det går. Nå mener jeg ikke at du driver å spiller spill, men jeg snakker generelt. 

Hvis du føler deg betatt eller interessert i fyren, kommuniser det. Føler du for å bli bedre kjent, kommuniser det. Det handler også veldig mye om hvordan man sier det, ikke som regel av hva man sier. Det er forskjell på å "virke desperat" men å vise interesse på en rolig og ordentlig måte. For eksempel: vi alle har vært vitne til folk som virker desperate etter en person. Disse har interesse for personen, men de oppfører seg som om de ikke kan leve uten vedkommende. Så har vi de som også er interesserte, men de kommuniserer dette på en høflig, rolig og ordentlig måte, noe som fører til at de blir tatt mer seriøs. Et eksempel: 
Person som er interessert, men har desperat fremgang: Hei, skal vi møtes? Hvorfor ikke? Åååå jeg ville så gjerne møtes! Neivell! Jeg er interessert i deg, men hvorfor er ikke du det? Hvorfor er du så kald?? Jeg orker ikke mer! 

Person som er interessert, men er fortsatt "rolig": Hei. Tenkte det kunne vært veldig hyggelig å møtes i dag, om du har tid for det. (annet eksempel) Jeg har i det siste kjent at jeg begynner å bli ganske interessert i deg, du virker som er oppegående person og jeg føler det kan bli noe mer. La meg vite om dette er gjensidig. 

Nå ble dette et veldig langt innlegg, men på akkurat dette temaet hadde jeg så mye å si 😊 

👍❤

Blir så glad når jeg leser om mennesker som har reflektert over egen rolle i at ting ikke går som de ønsker. Det er det mange som dessverre ikke gjør, men absolutt burde gjøre. Veldig bra! 

[AnonymBruker]

anonymbruker2312 skrev (13 timer siden):

Har selv opplevd at alle bekjente og venner rundt meg alltid får seg noen, mens jeg selv som har datet mye aldri får noen. Det er virkelig så mange jeg har pratet med, holdt på med, men ingen av de har det gått noe bra med. Alle har vært svært forskjellige, med forskjellige personligheter og forskjellig utseende. 

Det jeg har kommet frem til, etter å ha observert og skaffet kunnskap, er at jeg alltid har langt inne vært "desperat" etter kjæreste, noe som har ført til at jeg ikke har kunnet slappet av og ta ting som det kommer. 

Jeg har jobbet mye med meg selv, og etter å ha virkelig skaffet selvinnsikt og funnet ut de negative trekkene med meg, har jeg endelig kunne funnet ut hva som var galt hele veien. Nå er jeg glad for at jeg har endret disse vanene mine. Men - jeg kan vel oppsummere hvordan jeg i alle fall har vært. 

Gjennom alle jeg har datet, har jeg alltid vært den som tar minst kontakt, ikke vært meg selv, alltid spilt "hard to get", og vært veldig egoistisk. For eksempel: det er flere ganger jeg har villet ta kontakt med en fyr jeg dater og spørre om å møtes, men har latt være da jeg ikke ville bli ansett som desperat eller påtrengende. Det kunne for eksempel gå en hel dag uten noe som helst kontakt, hvor jeg nektet å skrive først, fordi han ikke hadde kontaktet meg. Da endte jeg opp med å tenke "han kontakter meg ikke, og da er dette over". På den måten lo jeg makten i deres hender, som vil si at jeg lot de bestemme om det skulle bli noe mellom oss eller ikke. Men! Hvis jeg bare hadde kontaktet de uten å tenke på slike dumme "spill", så hadde ting vært mye lettere. Altså: jeg var aldri meg selv. Å være seg selv i datingprosesser handler om å bare kontakte når du vil, prate om det du vil, bare rett og slett være deg selv uten å måtte tenke på slike "spill" hele tiden. 

Jeg har heller aldri vært åpen om mine følelser. Selv om jeg har vært veldig forelsket har jeg aldri kommunisert dette, før han selv gjorde det. Flere ganger har gutter vist meg gjennom handlinger at de likte meg godt, men jeg holdte alltid tilbake. Her igjen er det et eksempel på at jeg ikke var meg selv. 

Kunne det gå en hel dag uten kontakt for eksempel, og jeg nektet å kontakte de, kunne jeg drive å spille spill som for eksempel å legge ut en mystory for å få kapret deres oppmerksomhet. Jeg kunne også være slu og sende en snap av at jeg sitter med en kompis på en bar. Jeg husker jeg gjorde dette mot noen en gang, og han endte opp med å kutte kontakten med meg helt, noe jeg forstår utrolig godt. Jeg selv hadde aldri likt hvis en jeg prater med plutselig hadde sendt meg snap av at han sitter med venninnen sin, alene, på en bar. 

Jeg var også alltid den som brukte lang tid på å svare, bare for å "virke opptatt og ikke desperat". Jeg trodde oppriktig at dette skulle føre til at guttene ble mer nysgjerrig på meg, at de skulle undre på hva jeg gjorde, og at de på den måten ble mer interessert i meg. Men - det har aldri funket. Og det skjønner jeg godt! Jeg holdte på med en fyr som alltid svarte med en gang, kunne sende bilder av hva han gjorde o.l. og dette likte jeg utrolig godt. Jeg elsker når folk svarer med en gang, men der satt jeg og var totalt motsatt. Så det er jo ikke rart.... Man må gi det man selv vil ha. 

Var jeg i sosiale omgivelser med fyren jeg datet, kunne jeg fort være en idiot ved å gå til andre gutter og prate med de, kun for at han jeg dater skal se det og på den måten gi meg mer oppmerksomhet. Jeg ville oppriktig at han skulle bli sjalu. Men! Når en gutt gjorde dette mot meg, kunne jeg bli skikkelig sint og miste interessen med en gang. Så, igjen! Her gjorde jeg ting som jeg selv ikke hadde likt hvis vedkommende hadde gjort mot meg. 

Så. Det handler veldig mye om hvordan man forholder seg til dating, hvilken energi man gir ut. Det er viktig å slappe helt av, ta det som det kommer, og ikke ha forventninger med en gang. Husk at du aldri kjenner vedkommende fullt ut når du møter de, gi det litt tid, vær deg selv, ikke spill mind-games, så skal du nok se hvordan det går. Nå mener jeg ikke at du driver å spiller spill, men jeg snakker generelt. 

Hvis du føler deg betatt eller interessert i fyren, kommuniser det. Føler du for å bli bedre kjent, kommuniser det. Det handler også veldig mye om hvordan man sier det, ikke som regel av hva man sier. Det er forskjell på å "virke desperat" men å vise interesse på en rolig og ordentlig måte. For eksempel: vi alle har vært vitne til folk som virker desperate etter en person. Disse har interesse for personen, men de oppfører seg som om de ikke kan leve uten vedkommende. Så har vi de som også er interesserte, men de kommuniserer dette på en høflig, rolig og ordentlig måte, noe som fører til at de blir tatt mer seriøs. Et eksempel: 
Person som er interessert, men har desperat fremgang: Hei, skal vi møtes? Hvorfor ikke? Åååå jeg ville så gjerne møtes! Neivell! Jeg er interessert i deg, men hvorfor er ikke du det? Hvorfor er du så kald?? Jeg orker ikke mer! 

Person som er interessert, men er fortsatt "rolig": Hei. Tenkte det kunne vært veldig hyggelig å møtes i dag, om du har tid for det. (annet eksempel) Jeg har i det siste kjent at jeg begynner å bli ganske interessert i deg, du virker som er oppegående person og jeg føler det kan bli noe mer. La meg vite om dette er gjensidig. 

Nå ble dette et veldig langt innlegg, men på akkurat dette temaet hadde jeg så mye å si 😊 

Hadde ikke tenkt å svare i denne tråden, men tar meg tid til å skrive et kjapt innlegg under dette svaret.
 

Jeg er en sånn som aldri har vært singel omtrent. Ble skilt av eget ønske, og fant drømmemannen bare kort tid etterpå. Nå er jeg lykkelig gift med barn og hele pakka 😅 

Grunnen til det er fordi jeg alltid har vært en kjærestejente som trives i forhold, men også mye pga det du skriver her - jeg har aldri spilt noe spill. Hvis jeg har likt noen, så har jeg både sagt og vist det, og aldri skammet meg over å være den som tar mest initiativ i starten  Hvis man ønsker noe seriøst så er sånne spill drepen for et potensielt forhold. Jeg hadde aldri falt for en mann som hadde holdt på sånn, for han hadde jeg ikke følt at jeg kan stole på. Så derfor spiller jeg ikke sånne spill selv. Tror det er en stor fordel at du har funnet ut av dette  

Anonymkode: 5bd80...561