Er det vanlig at man fortsatt vil bo hos sine foreldre og ikke klarer ennå å flytte helt for seg selv når man allerede er voksen selv nå?

[FurryKvinne]

Jeg er allerede en 26 år gammel ung kvinne som fortsatt vill bo litt til med mine foreldre og allerede før jeg fylte 18 får bestemme over meg selv en del og de fleste viktigste ting for meg, er en spesiell person med asperger syndrom som en sannsynlig unnskyldning for det.  

Jeg var redd og uansett så mest ikke framfor å bli voksen og bo for meg selv, vill fortsatt være hjemme hos mine foreldre og huset vårt er en av de få mest viktigste nostalgi fra min barndom som jeg fortsatt har og vil ikke ha mer store forandringer og gå mer videre enn det jeg har allerede gjort nå så langt etter alder 26.

Jeg uansett sannsynligvis klarer ikke å flytte og leve helt mitt eget liv selv som andre, kan for eksempel fortsatt ikke engang å kjøre bil, reise langt og betale regning selv, men kan minst fortsatt ta vare på meg selv på en noen andre måter og  som å være alene hjemme en stund når foreldrene mine er borte en stund, lage litt mat, handle mat, ta buss til noen plasser ikke så langt vekk og ha en liten jobb som mine foreldre allerede skaffet for meg.

[AnonymBruker]

Kan det være at du kan få plass på spesialbolig med tilsyn?

Anonymkode: 03640...e8a

[AnonymBruker]

Nei det er ikke vanlig. Det vet du nok. 

Anonymkode: 990d3...578

[AnonymBruker]

Jeg er selv 26 år gammel. Flyttet ut 100 % for 5 år siden, har siden da bodd for meg selv, men jobbet, reisa, bodde i utlandet litt alene, betalt regninger og sånne praktiske ting selv om jeg bodde hjemme hos foreldende, måtte faktisk betale husleie når jeg bodde hjemme etter at jeg fikk meg jobb også. Så mor lærte meg å ta ansvar siden jeg var et lite barn. Nå har jeg  en en bachelor på plass og skal fortsette med master. + jobb ved siden av da, studerer i Oslo da, litt dyrt her så må jobbe ved siden av. Klarer meg helt på egenhånd.  

Det er greit å bo hos foreldre dine selv i den alderen, men hvis du ikke gjør noe ut av den tiden, så går den tiden tapt og du får den ikke tilbake.  F.eks så kan det lønne seg å studere og bo hjemme for da slipper du husleie når du er student og kan da klare deg med lånekassen. Har en medstudent som gjør sånn i samme alder. Og vet om mange som er i fulljobb og bor fortsatt hos mor og far.  🤷‍♂️  

Det er altså ikke så vanskelig som det ser ut, er å bare finne seg en inntektskilde og finne et sted å leie så er du igang.🤷‍♂️  

Anonymkode: a150b...ade

[AnonymBruker]

Har du lyst å flytte ut? Vil foreldrene dine at du skal flytte ut? 
 

Jeg har ingen diagnoser og er helt «normal», altså, det er jeg ikke, men på papiret er jeg det. Full 100% jobb, bodd andre steder flere år av livet med ekser, voksen (30år), gode venner og veldig selvstendig men jeg eier et hus med ene forelderen min. Dette er et selvvalgt og noe vi begge ønsker. Jeg er ikke så opptatt av det vanlige «a4 familielivet» og ønsker heller ikke å betale ekstra og gå ned i standar for å bo alene, det ser jeg ikke vitsen med da jeg får nok privatliv og «frihet» i denne bosituasjonen. 
 

Det er jo absolutt ikke normalt her i Norge, og de fleste rynker på nesen når de finner ut av det og lurer på hvorfor, man blir nok sett litt ned på ja. Det driter jeg i, vi trives og dette er det beste for vårt liv, så andres meninger har absolutt ingen innvirkning på meg. I mange land er det kjempe vanlig med generasjonsboliger. Du må bare gjøre det som fungerer for deg og gjør deg lykkelig, man kan ikke leve livet for å gjøre andre fornøyd og det er alltid noen som har meninger om alt. 
 

Har du lyst å flytte ut så finnes det nok en del muligheter og jeg tipper du klarer mer enn du tror! Da kan du jo starte med å lage en plan med foreldrene dine, kanskje snakke med fastlegen om det finnes noe støttesystem. Har du ikke lyst å flytte ut og foreldrene dine er helt enige i det så gjør du ikke det. 

Anonymkode: 744d3...b44

[FurryKvinne]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har du lyst å flytte ut? Vil foreldrene dine at du skal flytte ut? 
 

Jeg har ingen diagnoser og er helt «normal», altså, det er jeg ikke, men på papiret er jeg det. Full 100% jobb, bodd andre steder flere år av livet med ekser, voksen (30år), gode venner og veldig selvstendig men jeg eier et hus med ene forelderen min. Dette er et selvvalgt og noe vi begge ønsker. Jeg er ikke så opptatt av det vanlige «a4 familielivet» og ønsker heller ikke å betale ekstra og gå ned i standar for å bo alene, det ser jeg ikke vitsen med da jeg får nok privatliv og «frihet» i denne bosituasjonen. 
 

Det er jo absolutt ikke normalt her i Norge, og de fleste rynker på nesen når de finner ut av det og lurer på hvorfor, man blir nok sett litt ned på ja. Det driter jeg i, vi trives og dette er det beste for vårt liv, så andres meninger har absolutt ingen innvirkning på meg. I mange land er det kjempe vanlig med generasjonsboliger. Du må bare gjøre det som fungerer for deg og gjør deg lykkelig, man kan ikke leve livet for å gjøre andre fornøyd og det er alltid noen som har meninger om alt. 
 

Har du lyst å flytte ut så finnes det nok en del muligheter og jeg tipper du klarer mer enn du tror! Da kan du jo starte med å lage en plan med foreldrene dine, kanskje snakke med fastlegen om det finnes noe støttesystem. Har du ikke lyst å flytte ut og foreldrene dine er helt enige i det så gjør du ikke det. 

Anonymkode: 744d3...b44

Det er minst greit for min mamma at jeg kan bli hjemme hos ho så lenge jeg vill.

[AnonymBruker]

FurryKvinne skrev (14 timer siden):

Jeg er allerede en 26 år gammel ung kvinne som fortsatt vill bo litt til med mine foreldre og allerede før jeg fylte 18 får bestemme over meg selv en del og de fleste viktigste ting for meg, er en spesiell person med asperger syndrom som en sannsynlig unnskyldning for det.  

Jeg var redd og uansett så mest ikke framfor å bli voksen og bo for meg selv, vill fortsatt være hjemme hos mine foreldre og huset vårt er en av de få mest viktigste nostalgi fra min barndom som jeg fortsatt har og vil ikke ha mer store forandringer og gå mer videre enn det jeg har allerede gjort nå så langt etter alder 26.

Jeg uansett sannsynligvis klarer ikke å flytte og leve helt mitt eget liv selv som andre, kan for eksempel fortsatt ikke engang å kjøre bil, reise langt og betale regning selv, men kan minst fortsatt ta vare på meg selv på en noen andre måter og  som å være alene hjemme en stund når foreldrene mine er borte en stund, lage litt mat, handle mat, ta buss til noen plasser ikke så langt vekk og ha en liten jobb som mine foreldre allerede skaffet for meg.

På generelt grunnlag kan man vel si at de aller fleste som er godt inni 20-årene har mest lyst å bo for seg selv og komme seg videre i livet, men som du sier du har asperger syndrom så for deg er det kanskje litt annerledes. Eller det vil si jeg vet at det til dels er det fordi jeg har aspergers syndrom selv og bor hjemme hos mine foreldre selv om jeg er i 40-årene. Nå er huset stort nok til at det ikke er et problem om plassen om ikke annet i mitt tilfellet.

Jeg har bodd alene tidvis tidligere i livet men sliter med endel ting, spesielt omkring mat og orden. Som deg så kjører jeg ikke bil og foretrekker å gå til alt, eller kollektivtransport selv om det ikke er optimalt for min del. Det høres litt ut på siste avsnittet at du kunne tenke deg å leve nær foreldrene dine men bo alene. Det tror jeg kan høres ut som en god ide dersom du er klar for det og du får litt oppbakking og hjelp til endel praktiske daglige ting :-). Også at du har en liten jobb er veldig bra. Jeg er ufør men har endel timer i år i en jobb som er fleksibel nok til at jeg kan bidra med det jeg kan når jeg er i form og klarer det.

Anonymkode: fa065...ad6

[AnonymBruker]

Er helt ok å bo hos foreldre når man føler man ikke "klarer seg selv". Jeg bodde selv ett år hjemme da jeg var 27 etter at det ble slutt mellom meg og samboeren. Jeg hadde en deltidsjobb som betalte lite, så jeg hadde ellers lite å leve av. 

Anonymkode: 49f64...419

[AnonymBruker]

Får du noe oppfølging? Tenker på psykolog, sånn praktisk-nav-person (husker ikke hva det heter), støttekontakt eller lignende? 

Anonymkode: 56a03...9a2