Tenåringer og påkjenning for foreldre

[AnonymBruker]

Det må da være en del tenåringsforeldre inne på psykiatrisk avdeling? Som rett og slett ikke makter denne alderen på barna, og mister forstanden?

Føler jeg nærmer meg litt… Har tre nå, og… det… jeg tror jeg holder på å miste forstanden. 
 

Vet du om noen, eller har du egne erfaringer? 

Anonymkode: c9685...89b

[AnonymBruker]

Kjenner ikke til noen, men kan svare for meg selv (jeg har to gutter på 15 og 16), at jeg mange ganger faktisk seriøst lurer på om det faktisk er meg det er noe galt med, og om det egentlig har rablet for meg, spesielt med eldstemann. De diskusjonene jeg ofte ender opp i med han, får meg helt ut på glattisen 😵‍💫🤯🤬

Anonymkode: b37b3...cd1

[AnonymBruker]

Med førstemann trodde jeg at jeg skulle tippe over. Han tøyde grensene så mye og havnet desverre i ett usunt miljø. Men vi kom oss gjennom det. Nå er han 20 år og er ikke til å kjenne igjen. 

Anonymkode: 6a560...167

[AnonymBruker]

Min eldste var skikkelig vrien mens de to neste er så rolige at det bekymrer det og. Husker en far som fortalte at han hadde gjemt seg i ett klesskap fordi alle tenåringsdøtrene var sinte på han. Verdens mest tolmodige mann men...

Anonymkode: 94972...884

[AnonymBruker]

Vi har to jenter som nå er 18 og 22 år.. har faktisk aldri opplevd noe tull med de to. Aldri sluntret unna skole eller lekser. Sier ifra på sms om hvor de er. 

Synes dette er den beste alderen . Nå er de selvstendige jenter som jeg elsker over alt på denne jord ❤️

Anonymkode: 538ba...067

[AnonymBruker]

Ja, har til tider følt at det skulle vært greit å være innlagt og få ein pause fra livet.

Noen ganger blir det bare så overveldende med ansvar og å tenke fremover for hjerner som ikke klarer det selv.

Anonymkode: 8971c...f19

[AnonymBruker]

Nei, kjenner ikke til noen, men etter fem år med tenåringsbarn virker det ikke utenkelig. Utrolig mye man skal takle. 

Anonymkode: 8da64...0d7

[AnonymBruker]

Jøss, hva er det som er så utfordrende med tenåringene deres? Vi har ikke helt nådd den alderen ennå, men nå lurer jeg jo på hva vi har i vente. Men, har hørt noen kollegaer klage litt i lunsjen, og da har foreldrene hørtes vel så irrasjonelle ut som tenåringene.

Så begynte jeg å tenke på et tv-program på nrk for noen år tilbake hvor tre familier som ikke var turvante skulle gå på tur hele tiden. Den ene familien hadde en tenåringsjente, som riktignok oppførte seg som en tenåringsjente, men det gjorde sørenmeg foreldrene hennes også! Mor og far i trassalderen i førtiårene, merkelig opplegg.

Anonymkode: 3cf38...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jøss, hva er det som er så utfordrende med tenåringene deres? Vi har ikke helt nådd den alderen ennå, men nå lurer jeg jo på hva vi har i vente. Men, har hørt noen kollegaer klage litt i lunsjen, og da har foreldrene hørtes vel så irrasjonelle ut som tenåringene.

Så begynte jeg å tenke på et tv-program på nrk for noen år tilbake hvor tre familier som ikke var turvante skulle gå på tur hele tiden. Den ene familien hadde en tenåringsjente, som riktignok oppførte seg som en tenåringsjente, men det gjorde sørenmeg foreldrene hennes også! Mor og far i trassalderen i førtiårene, merkelig opplegg.

Anonymkode: 3cf38...3ab

Nå er det ikke sånn at dersom du gir barna dine en god og trygg oppvekst, er du helt fritatt for utfordringer i tenårene. De kommer ofte uansett i en eller flere former, er min erfaring.

Eks.

- Guttungen mister totalt motivasjon for alt som heter skolearbeid på ungdomsskolen. Slår seg helt på bakbeina, selv med god kommunikasjon mellom deg og skole.

- Jenta di har plutselig blitt så tynn…

- Gutten din sitter bare på rommet og spiller, alt annet for han virker uinteressant.

- Gutten din har plutselig fått seg for deg helt ukjente venninner. Du finner ut at disse holder på med alt annet enn det du ønsker for sønnen din.

- Plutselig oppdager du stygge arr på armen til dattera di. Det kommer frem at hun blir mobbet på skolen, og nå hater hun seg selv. Du setter alle ressurser til, men jenta di vil egentlig bare dø.

- Din kjære pliktoppfyllende sønn stikker av om natta, kameratgjengen har fått seg nye interesser.

- Til tross for dine forventninger, svarer dattera di frekt og ser ut til å ville boikotte alle potensielle muligheter for en hyggelig familiedag. Hun virker totalt likegyldig til dine tanker og holdninger. Etter noen få måneder er hun ikke bare likegyldig, hun er helt uenig i dine holdninger og verdier. Alt du trodde du hadde gitt henne av gode verdier, virker blåst bort!

Dette er bare noen eksempler. Nå tenker du sikkert at dette er quick- fix, men det er sjelden nettopp det. Det er et tankekjør og et kaos for foreldre som vanskelig lar seg beskrive som noe annet enn et rent helvete.

Anonymkode: c9685...89b

[AnonymBruker]

Tenåringstiden er vanskelig for foreldre fordi de har barn som for første gang har egenvilje. "Gå dit, gjør det, pass lillebror, rydd rommet". Plutselig fungerer den autoritære tonen ikke lenger, og foreldrene må faktisk begrunne hvorfor. Barna blir "bedre" når de er i 20års alderen fordi de flytter ut. Enkelt og greit.

Anonymkode: 86f59...915

[AnonymBruker]

Det er et helt legitimt spørsmål. Jeg har dårligere psykisk helse nå som jeg har tenåringsbarn enn jeg noen gang har hatt tidligere. Jeg vil ikke utlevere tenåringen min, så detaljene i det som har skjedd går jeg ikke inn på. Men at noen havner på institusjon overrasker meg ikke.

Anonymkode: ed82a...686

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Tenåringstiden er vanskelig for foreldre fordi de har barn som for første gang har egenvilje. "Gå dit, gjør det, pass lillebror, rydd rommet". Plutselig fungerer den autoritære tonen ikke lenger, og foreldrene må faktisk begrunne hvorfor. Barna blir "bedre" når de er i 20års alderen fordi de flytter ut. Enkelt og greit.

Anonymkode: 86f59...915

Haha, hva skal englebarn har du hatt? Mine på 1 og 3 har enorme mengder egenvilje.

Anonymkode: 8f51c...dab

[AnonymBruker]

Det er absolutt veldig krevende. Og jeg har flere ganger lurt på om jeg har feilet totalt som mor. Noen ganger får jeg nok å må rett og slett bare holde litt avstand til jeg kommer meg ovenpå igjen. Jeg prøver og ikke ta meg nær av ting de sier, men jeg er nå bare et menneske, og nå som de har blitt såpass store, så blir jeg noen ganger såret av ting de sier. Og det sier jeg også til dem, selv om jeg ikle føler jeg når helt inn. 

Anonymkode: 3c507...4df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jøss, hva er det som er så utfordrende med tenåringene deres? Vi har ikke helt nådd den alderen ennå, men nå lurer jeg jo på hva vi har i vente. Men, har hørt noen kollegaer klage litt i lunsjen, og da har foreldrene hørtes vel så irrasjonelle ut som tenåringene.

Så begynte jeg å tenke på et tv-program på nrk for noen år tilbake hvor tre familier som ikke var turvante skulle gå på tur hele tiden. Den ene familien hadde en tenåringsjente, som riktignok oppførte seg som en tenåringsjente, men det gjorde sørenmeg foreldrene hennes også! Mor og far i trassalderen i førtiårene, merkelig opplegg.

Anonymkode: 3cf38...3ab

Vent til du kommer dit selv før du sier noe. Mange barn forandrer seg totalt når de blir tenåringer. De blir som en fremmed. Endrer oppførsel fra å være en enkel solstråle til å bli sur og innesluttet +++.  

Anonymkode: 3c507...4df

[AnonymBruker]

Det hjelper å:

- innse at tenåringshjerner er under ommøblering og at det ikke er verken din eller tenåringens feil, det vil gå over

- forstå at de ønsker ikke å være slemme eller sure, de prøver å gjøre sitt beste

- ikke være like sær, sur og slem tilbake, oppfør deg som den voksne og forhold deg rolig og rasjonell, men du skal selvfølgelig kunne forvente respekt, god oppførsel og bidrag hjemme

- huske hvordan man selv hadde det som tenåring, det er ikke lett, kroppen forandrer seg, det er mange forventninger fra alle, mye press på skolen, ønske om å ha gode venner og passe inn i vennegjengen, ønske om å ha det bra og føle seg trygg hjemme, ønske om å være selvstendig

- ta del i tenåringens verden, vis interesse, snakk med dem, forstå dem, involver dem i familieaktiviteter, vær en trygg havn

Anonymkode: a4630...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jøss, hva er det som er så utfordrende med tenåringene deres? Vi har ikke helt nådd den alderen ennå, men nå lurer jeg jo på hva vi har i vente. Men, har hørt noen kollegaer klage litt i lunsjen, og da har foreldrene hørtes vel så irrasjonelle ut som tenåringene.

Så begynte jeg å tenke på et tv-program på nrk for noen år tilbake hvor tre familier som ikke var turvante skulle gå på tur hele tiden. Den ene familien hadde en tenåringsjente, som riktignok oppførte seg som en tenåringsjente, men det gjorde sørenmeg foreldrene hennes også! Mor og far i trassalderen i førtiårene, merkelig opplegg.

Anonymkode: 3cf38...3ab

Tror ikke du skal være så bastant før du har tenåringsbarn selv. Noe vil det bli med alle tenåringer, som ei skriver er hjernene deres under ommøblering. Det er en tendens til at alt av galt og dritt som vederfares et tenåringsbarn er foreldrenes skyld, det mener tydeligvis du også?

Jeg vil heller ikke utlevere barna mine, men har etterhvert fått erfaring med tre stykker. Ei var litt uspiselig, men snudde helt i 18-årsalder og ble plutselig voksen. Kanskje fordi hun fikk seg en stabil kjæreste?

Nestemann har det vært lite problem med, lett å overse slike som retter frustrasjon og sinne innover i stedet for utover. 
 

Ingen av disse to har potensiale til å få oss foreldre innlagt på psykiatrisk.

Den tredje derimot…. Hen har absolutt dette potensialet. Rart vi ikke er lagt inn begge to. Det er snakk om null evne og vilje til å ta til seg råd og grenser. I grell motsetning til sine søsken. Kunne skrevet masse men skal spare dere. Holder å si at vi nå har en snart 19-åring hjemme som oppfører seg akkurat som hen vil, kommer og går på natta, glemmer å låse døra, tar gjerne på seg tøyet vårt når det passer osv osv. 

Håper hen flytter snart, om ikke blir vi innlagt. 
Barnet har hatt en spesiell oppførsel og nektet å rette seg etter vanlig grensesetting fra det var veldig lite, så det er godt mulig vi har gjort noe feil. Skjønner bare ikke hva, all den tid de to andre er mer veltilpasset…

Anonymkode: 43fc7...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi har to jenter som nå er 18 og 22 år.. har faktisk aldri opplevd noe tull med de to. Aldri sluntret unna skole eller lekser. Sier ifra på sms om hvor de er. 

Synes dette er den beste alderen . Nå er de selvstendige jenter som jeg elsker over alt på denne jord ❤️

Anonymkode: 538ba...067

Selvsagt ikkr, så da måtte du skrive i tråden her

Anonymkode: 9d251...0bd

[visp]

En liten redning (bare noen ganger) er å sette seg ned og visualisere hvordan de var som toåringer og krøyp oppi fanget ditt. 

[Sunnys]

Å ha tenåringer er alt annet enn småbarn som gjør som de får beskjed om. 
Det er utfordrende

[AnonymBruker]

Det er utfordrende med tenåringer. Spesielt om de sliter litt. 
Vi har en som seiler gjennom videregående nå med gode karakterer, kjekke kompiser og sunne interesser. 
Ingen alkohol eller den slags. Det er en fryd å være foreldre til en ungdom som er lykkelig. 
Så har vi en ungdom som sliter, og det er så tøft at vi føler oss på randen til tider. 
Vi må sortere ut alt «støy» som tar energi, og stå i dette til det blir bedre. 
Vi får god hjelp fra bup. 
Bruk besteforeldre, tante og onkler til å snakke med ungdommen, ta de med på en biltur, kjøpe en is osv. 

ellers må vi bare stå i det og gjøre vårt beste. 

Anonymkode: fa633...59d