Bryllupsdagen-den mest fantastiske dagen i mitt liv?

[Gjest Anonymous]

Når jeg leser referater fra andre brukeres bryllupsdag her inne, så virker det som om det er en allmenn oppfattelse av at det faktisk er det største som har hendt dem. Er det virkelig sant for alles vedkommende? I tilfelle er jeg selvfølgelig glad på deres vegne, men litt for å advare andre kommende bruder føler jeg at jeg vil komme med mine betraktninger omkring vår bryllupsdag. Jeg sitter igjen med en følelse at det å gifte seg er oppskrytt. Det er en spesiell dag, det er ikke det, men etter all planlegging og stress foran den store dagen, ble det hele et slags antiklimaks. I våres tilfelle brukte vi om lag ett år på å forberede den store dagen. Det var et stort bryllup, som utad var veldig vellykket. Problemet var bare at nesten før dagen hadde startet, ønsket jeg bare at den skulle gå over så fort som mulig. Selv om jeg trodde det på forhånd, og hadde gledet meg en masse til det, var dette absolutt ikke en feiringsform som passet for meg. Jeg synes ikke det var noe stort å være midtpunktet en hel dag, med et påklistret smil, selv om jeg på slutten var så trett at jeg holdt på å stupe.. Dagen etter hadde jeg en skikkelig flau bismak for alt det alle gjestene hadde gjort for oss. Her kom de langveis fra med dyre gaver, bare for å ta del i en fest som vi har ønsket oss. Jeg fikk en skikkelig følelse av : ”Gud, er det dette som skal være den mest fantastiske dagen i mitt liv??” En dag der alt dreier seg om meg om min mann. Den mest spesielle dagen i mitt liv var den dagen jeg møtte min mann, eller den dagen vi bestemte oss for at det var vi to som skulle dele resten av livet vårt sammen. Dette er dager som betyr noe, ikke den ene dagen hvor alt er konstruert på forhånd. Jeg føler overhodet ikke at det var samsvar mellom hvordan den dagen var og det vi egentlig feiret.

Kall meg hva du vil, men dette er en 100% ærlig betrakting av hvordan jeg syns det var å feire bryllup. Problemet er at det ikke er akseptert å si at det ikke var kjekt å gifte seg, i alle fall ikke når en vet hvor mye ressurser som er lagt ned for at dagen skulle bli som den ble.

Moralen? Kanskje ikke en moral jeg vil frem til, men kanskje en bør være flinkere til å tenke gjennom hva slags dag en egentlig ønsker seg, hva en egentlig vil feire og hvordan.

I beste mening –

”J”

[Gjest Anonymous]

jeg stortrives å gå i andres bryllup men jeg gruer meg for mitt eget, være midtpunkt hele dagen HUFF :o

[Tusenfryd]

Det der synes jeg var et drittøft innlegg!

Vi hadde stort bryllup, jeg elsker å være midtpunkt og det var en kjempestor dag.

Men det å innrømme at man ikke er komfortabel med den feiringsformen som er den mest vanlige, det krever litt. Og det krever at du er voksen, trygg på deg selv og din egen smak.

Det var vi, derfor fikk vi også den dagen vi ønsket oss. Og ja, det var den mest fantastiske dagen vi var oss bevisst i vårt samliv. (Da vi traff hverandre visste vi jo ikke hvor fantastisk den dagen var...)

Og jeg håper at vi en dag får barn, og da blir selvsagt den dagen den mest fantastiske.

Men er man ung og "nyvoksen" famler seg litt frem, man har nettopp stiftet bo, vet ikke helt hvem man er som voksen, da er det lett å falle i den tradisjonelle fella, som da blir en felle, bare fordi du ikke har tenkt at det finnes andre alternativer. Eller at dere ikke er sterke nok til å stå imot massivt press som jeg aner at mange her opplever.

Dette tenker jeg hver gang jeg ser spørsmål som "kan jeg gjøre slik" og synes dere denne kjolen er fin" eller går det an å ikke be dem" etc.

Jeg er glad jeg er ti år eldre enn mange andre da jeg giftet meg, for den usikkerheten hadde aldri vi. Vi visse hva vi ville ha - lo av dem som prøvde å få oss til å gjøre andre ting - og ja, vi fikk en fantastisk dag.

[Stinemor]

Jeg må si meg enig i at det er et kjempetøft innlegg............!!! Vi er forskjellige og heldigvis for det sier jeg. Selv har jeg ikke kommet så langt at bryllupet er over så hvilken følelse jeg sitter igjen med når bryllupet er ferdig vet jeg ikke enda...............blir spennende. Har selvfølgelig forventninger til dagen, men er ikke av dem som har drømt om det å gifte seg siden de var små jenter og gleder seg til de skal være prinsesse en hel dag. Det kommer nok aldri til å bli den største dagen i mitt liv uansett..............ingenting kan overgå følelsen og opplevelsen som da vi fikk våre 2 barn!!!!!

Tusenfryd: Jeg er enig i mye av det du sier, men er nok litt uenig også. Jeg anser meg selv som en meget voksen oppegående dame på 29. Jeg har to barn, bra jobb, en herlig mann som jeg har vært sammen med i nesten 12 år og vet sannelig hva jeg vil og ikke vil. Akkurat det med bryllupet så vet jeg hvordan jeg vil ha det og er bestemt på det.............men, når det gjelder det som har med meg å gjøre, kjole og sånne ting så må jeg bare krype til korset og si at jeg er usikker. Selvtillit har jeg MYE av i mammarollen, i jobben............ja, egentlig i alt.............MEN, ikke når det gjelder meg selv. Har hatt dårlig selvbilde siden jeg var i puberteten og sliter dessverre litt med det.............prøver og jobbe med det, men det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan en skal gripe det fatt.

Vi er forskjellige som jeg sa, og heldigvis for det, og jeg må si at det er kjempeflott Tusenfryd at du er så sikker på deg selv og dine egne meninger, du er heldig.................! Men selv om jeg er den jeg er, vil jeg ikke kalles mindre voksen, mindre moden og for svak til å stå imot andres meninger..............selvfølgelig vet hva jeg vil, og det tror jeg de fleste andre her inne gjør også. Og selvfølgelig holder jeg på mitt..............men jeg er også usikker i noen ting.............jeg har noen "svake punkter"................og om jeg hadde vært så mye "modnere" og "voksnere" om jeg istedet giftet meg om 10-15, det vet jeg ikke, og det får jeg trolig heller aldri vite.............men jeg er ei bestemt dame som sannelig vet hva jeg vil................MEN innemellom så har jeg behov for å spørre andre om råd............og kan ikke si jeg føler meg mindre klar for og gifte meg av den grunn!

Ha en fortsatt kjempefin dag :D

Klem fra Stinemor

[Gjest Engel, ikke pålogget]

Dette inlegget var virkelig bra! Det fokuseres så veldig på store bryllup her inne (jeg syns alt over 30 gjester er store bryllup), og det er kjempefint at det i det siste har dukket opp inlegg om små, intime og ikke minst personlige bryllup.

Vi holdt på å gå i samme fella selv. Tenkte å ha den vanlige "pakka" og minst 50 gjester til middag. Noe som gjorde at vi måtte spare penger for harde livet. Men så i et tilsvarende bryllup som vi var gjester i slo det oss begge at "Nei, dette er ikke noe for oss. Det er ikke dette vi ønsker å huske". Så dermed begynte vi å finne andre løsninger. Det er ennå uklart hva vi ender opp med, men det blir i hvert fall et bryllup etter vår smak!

Folk er forskjellig. Ikke alle ønsker det samme. Noen liker å være midtpunktet på en stor fest, andre bryr seg ikke om det. Og for at bryllupsdagen skal bli "Den største dagen i mitt liv" er det viktig at den blir sånn som DERE ønsker. Ikke hva omgivelsene forventer. Det er lett å velge samme opplegget som alle andre, det er liksom litt trygt, da vet alle hva som skal skje, istedet for å finne ut hva man egentlig ønsker sånn innerst inne.

Jeg er glad vi fant ut at en stor fest var feil for oss, før dagen var der.

[Tusenfryd]

Stinemor, om det med usikkerhet, har vi hatt vår diskusjon tidligere.

Og jeg er selvsagt enig med deg, nå som da. Vi er forskjellige - ogja, heldigvis.

Klart ikke alle er like sikre på alt, og ikke alle på 22 er like usikre heller.

Men jeg vil fortsette i si det og generalisere for å få frem poenget mitt.

Dessuten må man sette ting på spissen av og til, ting glir så lett av en rund bolle.

Så innlegget mitt var ingen kritikk eller nedvurdering av noen her inne - men som et tankekors, og noe jeg har undret meg over.

Dessuten vil man i de fleste tilfeller vite mer om seg selv som person når man er 35 mor da man var 25. Og det er på en måte det som er kjernen i det jeg skriver.

Og når man vet mer, har man også større forutsetning for å synes og mener mer og dermed lettere kunne ta avgjørelser som passer og er riktig for deg.

[Stinemor]

Tusenfryd: I understand...........det er ikke det, men MÅTTE bare svare

og komme med MIN mening.

Hmm, kanskje vi skal vente til vi blir 85-90 år før vi gifter oss............DA kjenner vi oss selv godt da..............det spørs bare om hvor mye av det vi husker da er riktig eller ikke...........spørs vel kanskje hvor senile vi blir!! Hi-hi! Kan jo bli et kjempemoro bryllup da...........fullt av freske, senile gamlinger som kræsjer rundt i rullestolene sine.........full av øl, akevitt og likør!

Ha en fortsatt kjempefin dag Tusenfryd og god helg :D

Klem fra Stinemor :D

[Imax]

Bra at det ENDELIG er noen andre innlegg her, blir kvalm innimellom av alle som er så forbanna lykkelige! Men de som er det får selvsagt lov til å være det, men det må også være lov til å ha andre meninger (som jo er vanskelig når alle er døds happy). For jeg hørte senest om i dag om et par her på jobben som skilte seg etter 1 1/2 mnd! Det er ekstremt, men likevel, vi glemmer at nesten 50% av oss skiller oss til slutt...

Selv tror jeg bryllupet vårt kommer til å bli en flott dag (stort bryllup!), samtidig som jeg ser at uventede ting kan skje. Om det blir den "mest fantastiske dagen i mitt liv" vet jeg ikke, men tviler, og det er fordi jeg ikke er av typen som kategoriserer på denne måten. At det blir en stor og spesiell dag, det er klart, men jeg har allerede opplevd mange spesielle og store dager (og episoder) som også betyr veldig mye for meg. Jeg har også lært at forventninger kan ødelegge mye, så man må ta ting på sparket.

[Flo*]

Kjære Gjest!

Synes faktisk litt synd i deg når du sier at du IKKE sitter igjen med følelsen at bryllupsdagen var en fantastisk dag. Har selv giftet meg 2 ganger og begge gangene var jeg veldig fornøyd!!!

Må kanskje som flere andre før meg si at jeg trives godt med å være midtpunkt så det er vel kanskje litt der det ligger....

Må jo legge til at jeg elsker å gjøre det fint og koselig for andre og med 16 års erfaring i reiselivsbransjen er man jo vant til å gjøre alt for at gjestene skal bli fornøyd.

Tror at om man legger gode planer og har medhjelpere man kan stole på så kan man slappe mye mer av i sitt eget bryllup og faktisk få tid til å nyte hverandre. Det gjorde vi, så vårt bryllup vil alltid stå for meg som en fantastisk underbar dag!

Selvfølgelig var det jo enormt stort når jeg fikk mine barn, men så var det x- antall timer med mye smerte først!!!!

[RoadQueen]

Den største dagen i mitt liv... sliter litt med det jeg - og innser at bryllupsdagen som jeg ser fram til med en skrekkblandet fryd nok kanskje ikke stiller i den kategorien. Jeg gleder meg vannvittig til å gifte meg med min kjære - men å styltre rundt en hel dag oppstaset i klesplagg jeg normalt ikke ikler meg - midtpunktet hele dagen for kjente og ukjente... Er redd det kan bli litt overveldende for meg - egoistisk på en måte, samtidig som det nok kan bli fascinerende spennende. Jeg tror likevel det blir en spesiell dag - og en dag jeg vil huske med smil og glede. Håper det.

Jeg stiller meg bak Stinemors innleg ad usikkerhet - jeg har kommet med og kommer garantert med flere innlegg i genren - går dette an? Gi meg noen hint - for jeg er ingen "dame". Sminke og mote og hva som passer seg har jeg liten kunnskap om - jeg vet likevel hva jeg liker og trives med både i det daglige og i festlige anledninger men trenger dog tips og advarsler fra"motepolitiet" - og spesielt i en sådan anledning som mitt eget bryllup - med alles blikk mot meg det meste av dagen.

Tusenfryd har helt rett - folk er forskjellige - ære være oss alle for det - vi får hjelpe hverandre på de områder vi selv føler oss trygge.

[Gjest "J"]

Ja,her er jeg som skrev dette innlegget..Jeg legger merke til at enkelte har kokt innlegget mitt ned til at jeg er ikke komfortabel med å være midtpunktet på en fest,og da var det dumt å ha et stort bryllup. (Eller om jeg er sikker på meg selv eller ikke.)

Jeg er redd for at dette egentlig ikke var hovedessensen i innlegget. Hovedpoenget mitt er at jeg føler ikke at den måten vi feiret vårt bryllup på stemmer overens med det vi egentlig feirer. Og dette har såvidt jeg ser det ingenting med alder å gjøre!

Og Flo; kjekt med omtanke,men jeg vil ikke synes synd på! Jeg er nemlig ikke lei meg for at dagen ikke ble så fantastisk. Jeg er bare utrolig glad for at jeg har oppdaget at det ikke er denne typer dager som betyr mest for meg. Og jo,den dagen jeg møtte min mann er faktisk en av de mest fantastiske dagene jeg har hatt,nemlig fordi jeg allerede da visste at dette var "it".

Jeg håper bare at jeg kan åpne noen øyner der ute..jeg skriver nemlig av erfaring!

Kjekt å se hva dere andre tenker også!

"J"

[Billa]

Hei "J".

Kjempe flott innlegg!!!

Synes det nesten var på tide med et slikt skikkelig ærlig innlegg her inne, for jeg nekter og tro at alt er så vanvittig rosenrødt som mange vil ha det til.

Jeg hadde også de samme tankene rundt vårt bryllup, men heldigvis gikk vi etter våre egne ønsker( ikke svigers, selv om det i starten ble litt ramaskrik), og vi fikk akkurat et slik bryllup vi ville ha.

Nemlig et veldig personlig bryllup eller fest vil jeg kanskje kalle det, og med "bare" 40 gjester.

Vi fikk en kjempe flott dag, hvor ALT klaffet og jeg ville ikke byttet den bort med noe her i verden, men jeg gikk ikke med gledestårer i øyenkroken hele dagen for det. Jeg gråt ikke en skvett en gang jeg :-)

Men jeg hadde det kjempe flott!

Men til dere som snart skal gifte dere, gled dere for det blir nok en STOR dag! Men ikke overromantiser dagen på forhånd, noen kan da bli skuffet....

Lykke til alle sammen, det er flott å være gift!!

Men nok en gang, applaus til "J"

[viwi]

Ok jeg er en av de som hadde en utrolig flott dag. Og jeg er kjempeglad for at det ble sånn og har ikke den minste dårlige samvittighet for at jeg nøt dagen til fulle. Jeg gråt hele dagen jeg og var utrolig rørt hele tiden.. :oops:

Må innrømme at jeg liker å være midtpunkt. MEN det som gjorde hele helga bra var at vi traff venner, slekt og familie som vi ikke har sett på lenge og vi fikk snakka masse med alle og alle kosa seg. Det ble en fest for alle, ikke bare for oss. :D

Har fått masse tilbakemeldinger på at bryllupet var spesiellt fordi vi hadde en 3 dagers greie og at det ble veldig nordnorsk- lett og ledig og ikke stivt.

Det er klart at fokus var jo oss som brudepar men vi fokuserte mye på at det skulle være en flott dag for alle gjestene og og det er viktig tror jeg. Kanskje de følte de fikk igjen litt valuta for pengene... De fikk 2 dager med kjempefest ( grillfest på fredag)og middag og frokost hver dag.... Bl.a

Dessuten ble nye bekjentskaper stiftet - folk ble faktisk ganske godt kjent på disse dagene og det er jo artig. Da ble det jo slik vi ønsket oss det :D

Nei jeg er stolt av bryllupet vi hadde- det var en stooor opplevelse!!!!!!

[monja]

Flotte innlegg - flott debatt!

Vi ser såklart fram mot dagen "vår", men det er nok mer spenning enn forventning tror jeg. Jeg har prøvd å holde mine forventninger nede for at jeg ikke skal bli skuffet når jeg står der og noe av "planen" ikke går som den skal. For man kan vel ikke ta det for gitt at alt går som man sitter å planlegger ett år i forveien, eller?

Det jeg til nå kan si at jeg gleder meg mest til er å bli gift med samboeren min, selvfølgelig, og til å møte slekt og venner vi normalt sett ikke ser så ofte. Det der med at de reiser langt og har med seg dye gaver har jeg faktisk ikke tenkt over, men det virker nå ganske "normalt" når det er bryllup. Vi skal selv reise 80 mil - hver vei - i desember og har med oss gaver til godt over 1000 kroner, men da jeg kjøpte de tenkte jeg ikke på prisen, men på hva som kunne passe brudeparet. Selvfølgelig kunne jeg valgt noe billigere, men.... Selv ønsker vi oss et servise du får kjøpt på Bohus til 50 - 100 kroner pr. del, og da er det nesten så folk ser rart på oss for at det ikke er dyrere. Det er da virkelig ikke prisen det komemr an på? Føler ikke folk at gavene er flotte nok om de kjøper noe billig i dagens samfunn?

Om det der med å være midtpunkt, og at folk er der for å feire deg synes jeg er helt OK. Selv er jeg rimelig sjenert, og jeg gleder meg ikke til å være midtpunkt en hel dag, men så vet jeg jo at venner og familie gjerne vil være sammen med oss på denne dagen, og det synes vi er helt greit, derfor blir det er ganske stort bryllup - 130 stk. Men å gå med påklistra smil hele dagen? Det kommer jeg nok ikke til å gjøre.....

Synes det er flott at det kommer en debatt der ikke alt er rosenrødt på KG, så får vi som skal gifte oss lese litt, tenke litt over hva vi selv forventer og håpe at skilsmissestatistikken er på vår side.

Kos og klem fra Monja

[Gjest "J"]

Jeg må si det virker som om veldig mange av dere har veldig fornuftige tanker om selve bryllupsdagen. Jeg har bare lyst å kommentere det du Monja skrev om at dere gleder dere til å feire dagen med slekt og venner som dere ikke har sett på lenge. Det gjorde vi også på forhånd, og vi var veldig bevisste på å skulle mingle. Det gjorde vi også,hele kvelden,men allikevel kommer en ikke rundt. Vi var rundt 80 stykker i vårt bryllup,og det var mange jeg ikke fikk snakket med. (dere får det travelt med 130!!)Dette syns jeg var utrolig synd,for jeg har selv vært i bryllup hvor jeg ikke har fått snakket med brudeparet, og det er ikke noe særlig. Det blir liksom ikke så personlig da. Men sånn som Viwi skriver,man kan velge en 3-dagers løsning, og da tviler jeg ikke på at en får snakket med alle,men igjen:feire sitt eget bryllup i tre dager??jeg vet ikke jeg..og det er jo dumt at det kanskje er det som skal til for å få en følelse av at det er personlig.

En annen problemstilling jeg har tenkt mye over er følgende: skal en invitere mange,og vite at en ikke får tid til å snakke med alle gjestene,eller skal man invitere få slik at en får snakket med dem alle. Det er vel innlysende hva jeg mener om det i dag, og jeg er overbevist at jeg ville synes det er mer "stas" å bli invitert som gjest i et bryllup med 30 gjester enn i et med 130 gjester..

Dette blir helt hypotetisk,men hvis jeg skulle komme i den situasjonen at jeg skal gifte meg igjen, vil det være på en helt annen måte. Det er nok ikke uten grunn at 99% av dem som gifter seg for 2.gang gjør det stille og rolig...

Men jeg innser jo selvfølgelig at man er forskjellige,selv om jeg enda er den eneste her inne har sagt at jeg ikke likte bryllupsdagen noe særlig!!

[Tusenfryd]

En liten kommentar til det med å ikke få pratet med folk...

Vi hadde også kjempestort bryllup. Og var forberedt på at man ikke får pratet med mange. Vi hadde ikke forventinger om det, og ble dermed gledelig overrasket over hvor mange vi faktisk nådde å ha en koselig prat med. Nå skal det også sies at det var mange tilreisende som heller ikke har sett hverandre på lenge, lenge - så folk hygget seg med seg selv.

Vi så nesten ikke hverandre heller, bortsett fra da vi danset og sånn, fordi vi snakket med våre respektive familier. Jeg skal ha et liv sammen med ham, og hadde ikke noe problemer med det.

Nå var ikke dette noe vi planla, men sånn det ble. Vi hadde det aldeles glimrende og hadde en fantastisk dag og fest og alle fikk snakket med oss.

[meta]

Jeg er faktisk veldig redd for å bli skuffet for bryllupsdagen. Vi har jo planlagt det i et år allerede (ihvertfall tenkt litt på det) og det er fortsatt et halvt år igjen. Jeg vet at fallhøyden da er stor. Og selv om jeg forsøker å ikke glede meg for mye, må jeg jo innrømme at det klarer jeg ikke!

Det toastmasteren vår foreslo er å ha en eller annen "gag" der vi setter gjestene i sentrum isteden. Vi vil jo uansett få mye oppmerksomhet. Og så vil vi ikke lage mer fokus enn nødvendig. Feks ikke masjere til bords mens alle gjestene ser på og sånt som enkelte gjør.

Vi har også tenkt veldig snevert når det gjelder hvem vi vil feire dagen med og ender på 47 inviterte. Da håper jeg at vi skal få til en avslappet stemning og at vi får tid til alle gjestene våre.

[viwi]

vil bare kommentere det med 3 dagers feiring.

Vi hadde ikke det for å feire oss i 3 dager men for at alle skulle ha en flott helg. På den måten fikk vi god tid til å snakke med folk og til å ha det gøy ilag uten alt det oppstasa greiene som er på selve bryllupsdagen.

Fikk inntrykk av at du syns det og ble negativt og feire i 3 dager- jaja men jeg syns faktisk at om jeg hadde komt i et sånnt bryllup så hadde det vært morsommere iom at man får sjansen til å bli kjent med andre og til å få bedre til med familie slekt og venner...

[Gjest "J"]

Viwi: Jeg må si at jeg synes det hørtes ut som om dere hadde et kjempebryllup!! Poenget mitt er at det er dumt at det er sånn en må gjøre det for at en skal føle at bryllupet blir personlig og at en får snakket med alle. Jeg sier ikke at andre gjør ting feil,men det føler jeg at vi gjorde. Vi inviterte for mange folk til at det ble en persolig fest,og jeg innrømmer gladelig at jeg stiller ganske store krav til at festen skal være personlig. Hvis det skulle ha blitt det,måtte vi ha hatt noe i den duren dere hadde det. Men da kommer andre problemstillinger inn i tillegg som kostnader o.l. og i tillegg,når jeg synes en dag er for mye,da kan det jo tenkes at jeg synes det blir litt for mye med tre dager...

Det er fint at du kan se tilbake på din fest som noe dere gjorde for at andre skulle ha det gøy,og hvis da alle hadde det,må det jo være perfekt!

[viwi]

Til J

Det er så synd at det blir slik at man er misfornøyd etterpå. Kanskje var det bare feil måte for dere å feile dagen på. Kanskje det hadde vært bedre med et lite antall gjester og kanskje på en helt annen plass???

Ja vi er kjempefornøyde med bryllupet vårt. Vi bor jo 200 mil fra der vi giftet oss så det å få den helgen var helt utrolig. Hjemme i nordnorge-det var fantastisk.

Vi hadde bare 64 gjester og når vi regner ut hva hele helga kom på så kom det på ca 65000,- Syns da at vi har spart inn på utrolig mye. Og likevel fått mye igjen.

Og NEI vi gjorde det ikke sånn for . Det var slik vi ville feire. At det ble en 3 dagers greie var egentlig en bonus som gjorde ting mer avslappet. Dessuten er det svært nordnorsk. Og for oss utflytta nordlendinger er det litt deilig å få noe nordnorsk når vi for engangsskyld skal feire noe.

JEg syns det er synd at du skal sitte igjen med den følelsen etter bryllupet. For noe som jeg har tenkt mange ganger etterpå er at å det er så deilig å tenke tilbake på dagen.. Ikke nok med at jeg endelig fikk min mann men vi fikk en deilig helg sammen med de vi er glade i...

Men det er jo en tankevekker da- jeg er sikker på at mange har lite å si mtp hvor mange gjester som kommer og hvordan feiringen blir o.l

Man hører jo om mange her inne som sliter med svigerforeldre og foreldre som vil ta over hele greia. Guri jeg er glad vi slapp det. For da tror jeg og at jeg ville blitt skuffet.

Poenget er vel at brudeparet må tenke gjennom hvordan de vil feire dagen. HVA som egentlig er DEM.