Hva tenker du om å få barn når man er psykisk syk?

[AnonymBruker]

Hva tenker du om å få barn når man er psykisk syk? Jeg har bipolar og har et ønske om barn. Har ikke samboer enda men håpet er å finne en som er frisk og stabil.  Ser for meg at et evnt barn vil være realistisk om 5-7 år. Jeg er forøvrig adekvat medisinert og følges godt opp av psykiatrien. 

Anonymkode: bc5a3...7dd

[AnonymBruker]

Vel..

Året fra fødsel til barnet ble 1 år er det verste i mitt liv. Søvntortur, helseproblemer fra graviditeten som ikke ble bedre, 0 egentid var veldig krevende psykisk. I tillegg fikk mannen en depresjon. 
 

Nå er jo opplevelsene forskjellige fra person til person, og fra barn til barn. Men basert på egne opplevelser kan jeg ikke akkurat anbefale å få barn til noen. Og i hvertfall ikke om man sliter psykisk. 

Anonymkode: 23844...a7f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er greit, vil du dra en uskyldig 3.part som ikke har noe valg inn i dine problemer?

En kjæreste kan velge om han vil være sammen med deg, ungen kan ikke velge.

To jeg kjenner har hatt en vanskelig oppvekst pga samme diagnosen hos mor, og problemene fortsatte selvom de ble voksne og flyttet langt unna.

Anonymkode: e6df8...5d6

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Noen lette psykiske sykdommer, go for it. Bipolar? Nei.... Selv om medisinen fungerer akkurat nå, så er det ikke sikkert det vil forbli sånn. Og med de sinnsyke svingningene som følger denne diagnosen, så vil jeg si det er en dårlig ide. Og det er ikke lett for en partner å leve med denne sykdommen heller, så hva vil skje om dere går fra hverandre?

Anonymkode: 359c8...602

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt de som faglig følger deg opp. Forstår godt tankene dine, og ønsket om barn. 

Men om det er en mikroskopisk sjanse for at du blir sykere, og barnet påvirkes, så ville jeg tenkt meg veldig godt om. Kan man for eksempel gå på medisiner som gravid? 

Finnes det en støttegruppe som har erfaringer? Jeg har dårlig erfaring med bipolare mødre, men da har også pappaen hatt sine issues. Det er jo ikke en diagnose som ropes så høyt om, og den kommer sikkert i ulike alvorlighetsgrader? 

Anonymkode: a2aff...99e

[AnonymBruker]

Hvorfor vidreføre dårlige gener ? Barnet vil bare lide under dette.

Anonymkode: a199a...6b9

[AnonymBruker]

Man avler ikke på arvelige sykdommer, rett og slett. Mennesker har vært altfor slepphent der, likevel ville de færreste avlet på et dyr med arvelig sykdom.

Anonymkode: 06b61...858

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor vidreføre dårlige gener ? Barnet vil bare lide under dette.

Anonymkode: a199a...6b9

Folk får da barn ennda det er kreft gener eller dårlig syn som er i genene til familetreet. Det er svært få som har perfekte gener, skulle bare de fått hadde vi ikke vært mange på kloden idag.

Anonymkode: 573f8...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hva tenker du om å få barn når man er psykisk syk? Jeg har bipolar og har et ønske om barn. Har ikke samboer enda men håpet er å finne en som er frisk og stabil.  Ser for meg at et evnt barn vil være realistisk om 5-7 år. Jeg er forøvrig adekvat medisinert og følges godt opp av psykiatrien. 

Anonymkode: bc5a3...7dd

Jeg har tre barn.
Jeg er suicidal depressiv .

Hadde jeg forstått rekkevidden av at det er arvelig og hva utbruddene av sykdommen gjør med barna, hadde jeg aldri fått barn. Partner er en ting, hun har gjordt et valg. Men ikke barn.

Jeg har en som kansje har arvet meg og to som har fått en oppvekst de skulle fått sluppet. Jeg kjenner den igjen fra min egen.

Jeg vet ingenting om bipolar, jeg vet ingenting om hvor reelt funksjonell du er, men jeg skulle ikke hatt barn. ( men da hadde jeg heller ikke kunnet være med den eneste partneren som kan holde meg i live.)

Anonymkode: 4070c...4ae

[AnonymBruker]

Bipolar er en av diagnosene jeg mener ikke er forenelig med barn. Ei venninne vokste opp med ei mor med bipolar, hun endte selv opp i terapi på grunn av det. Tante har det også og ingen av mine søskenbarn har det bra i dag på grunn av det. Jeg har aldri møtt noen som har vokst opp med eller selv har bipolar, som ikke har blitt skadet som barn eller skadet sine egne barn. Bipolar er en tøff diagnose, både for pasienten, pårørende og de fleste nære relasjoner.

En diagnose er ikke nødvendigvis det samme for alle... men bipolar er en diagnose som er ganske så ødeleggende for barn å vokse opp med. Så min mening er at det er egoistisk, selv med en stabil mann. En ustabil forelder er ikke en trøst i det hele tatt og vil ikke forhindre at den syke skader barnet på sikt. Èn syk forelder er bedre enn to, men som sagt, det forhindrer ikke noe som helst og spesielt ikke når det er snakk om bipolar som er såpass vanskelig å kontrollere, selv med medisiner og behandling. Topp 5 på listen av diagnoser som ikke burde ha barn (ifølge meg) er bipolar, schizofreni, narsissistisk pf, dyssosial pf og emosjonell ustabil pf.

Anonymkode: debad...980

[skreppamedleppa]

Jeg tenker at om det bare skulle vært slik at kun de som var perfekt og fysisk og psykisk friske i dag og kun de som hadde hatt økonomi til det og alt stemte slik vi gjerne liker å tro at ting er før en får barn så ville vi som andre har nevnt vært utryddet (for lengst). 

Å få barn er selvsagt ikke en menneskerett men det er nå engang slik at de fleste ønsker de, dette tror jeg du bør diskutere med legen din/ din behandler og jeg tror du vil få en mye mer adekvat og rett diskusjon og svar der enn noen her på kg kan gi deg. Mange får barn selv med en litt 'fuckt up' genmatrialet (de fleste igrunn når vi tenker på hvor ufattelig mye grums som de fleste av oss egentlig bærer med oss i genene våre uten at det slår ut). Det er et stort og viktig tema som jeg tenker at kun de med rett kunnskap om deg og din sykdom kan hjelpe deg med. 

[AnonymBruker]

Det å ha barn er en stor utfordring selv for oss som er frisk. Å du har jo ingen garanti for at du får et enkelt barn. Jeg ville sagt nei. Fordi man ønsker det beste for sine barn, å som mor har man konstant dårlig samvittighet, selv vi friske.

Anonymkode: 90cfd...c50

[AnonymBruker]

Det der er vel en veldig inidviduell vurdering. Ingen med lik diagnose har det likedan osv.

Ramona Kåss Furuseth er tobarnsmor og er bipolar feks. Er jo mange som had angst, depresjon etc som er foreldre. Tenker det er greit så lenge barnet ikke lider noen nød og man har en partner og annen familie/nettverk som kan støtte opp. 

Sliter man tungt psykisk er det virkelig en byrde for barnet som vokser opp med det selvfølgelig. Samtidig så blir mange friske foreldre psykisk syk senere i livet feks i en kort eller lang periode.

Anonymkode: 6de73...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Man avler ikke på arvelige sykdommer, rett og slett. Mennesker har vært altfor slepphent der, likevel ville de færreste avlet på et dyr med arvelig sykdom.

Anonymkode: 06b61...858

Så å si alle rasehunder/katter lider av arvelig sykdom. Bruksdyrene våre er også avlet etter profitt, ikke helse og trivsel. 

De fleste mennesker avler på dyr med arvelige sykdommer/defekter. Om så målet er et spesifikt utseende eller mest mulig ull, kjøtt eller melk, så bryr man seg lite om levetiden eller kvaliteten på levetiden på dyra.

Mennesker generellt bryr seg ikke om de avler frem syke individer. Om det så er kjæledyr eller egne unger. 

 

Anonymkode: 23844...a7f

[Silva Pluvialis]

Jeg tenker selv at psykoselidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, rusavhengighet, samt noen tilfeller av bipolar lidelse er no-go.

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Utifra det du selv skriver så virker du å ha god selvinnsikt og kontroll på din egen situasjon. Ingen av oss som skriver her har noen som helst kompetanse for å si hva du vil greie i forhold til det å få barn. Det viktigste her tror jeg er at du gjør deg noen erfaringer i hverdagen og så vil du se med tiden om dette kan være rett for deg. Avgjørelsen vil jo også måtte tas i samråd med din eventuelle partner. Da vil jo han også kjenne deg både på godt og vondt og si hva han tenker. 
 

Håper du bruker god tid til å bli kjent med deg selv og at når du treffer en partner så lar du hen bli godt kjent med deg. Hvis dere bruker god tid sammen før dere vurderer barn så tror jeg dere vil komme frem til hva som blir rett for dere.

 

Stol på deg selv og dine vurderinger. Vær åpen om hva du trenger hjelp til. Jeg har troa på at dette går bra!

 

Ikke la noen definere deg på bakgrunn av en diagnose! Og ikke la dette få for stor konsekvens for dine drømmer og din fremtid!

 

Anonymkode: aafe4...28f

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du det, bare sørg for å ha en plan sammen med behandler og få god oppfølging! Kommer til å gå helt fint 😊

Anonymkode: e93b8...faa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det der er vel en veldig inidviduell vurdering. Ingen med lik diagnose har det likedan osv.

Ramona Kåss Furuseth er tobarnsmor og er bipolar feks. Er jo mange som had angst, depresjon etc som er foreldre. Tenker det er greit så lenge barnet ikke lider noen nød og man har en partner og annen familie/nettverk som kan støtte opp. 

Sliter man tungt psykisk er det virkelig en byrde for barnet som vokser opp med det selvfølgelig. Samtidig så blir mange friske foreldre psykisk syk senere i livet feks i en kort eller lang periode.

Anonymkode: 6de73...83f

Litt på siden, men vi vet da virkelig ingenting om hvordan Cecilie Ramona Kåss Furuset er, eller kommer til å være, som mor. Hun har akkurat fått nr.2, og nr.1 er heller ikke gammel. Vi vet ingenting om hva som skjer bak lukkede dører. Ironisk nok trakk hun også frem stor sjanse for å arve bipolar som grunn til at Else ikke burde få barn i programmet "Else om: barn", enda Else selv ikke er bipolar, det er vel Cecilie + avdød mor og bror som har/hadde diagnosen. 

Anonymkode: 5705b...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Folk får da barn ennda det er kreft gener eller dårlig syn som er i genene til familetreet. Det er svært få som har perfekte gener, skulle bare de fått hadde vi ikke vært mange på kloden idag.

Anonymkode: 573f8...5b2

Jo, men kreft påvirker bare når det slår ut. Inntil du eventuelt får kreft, er du en funksjonell forelder. 

Jeg er selv barn av bipolar mor, og skulle ønske noen i min oppvekst hadde sett meg og mine behov - istedenfor mamma og hennes behov. De kom alltid først. 

Anonymkode: d6e7b...14b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det der er vel en veldig inidviduell vurdering. Ingen med lik diagnose har det likedan osv.

Ramona Kåss Furuseth er tobarnsmor og er bipolar feks. Er jo mange som had angst, depresjon etc som er foreldre. Tenker det er greit så lenge barnet ikke lider noen nød og man har en partner og annen familie/nettverk som kan støtte opp. 

Sliter man tungt psykisk er det virkelig en byrde for barnet som vokser opp med det selvfølgelig. Samtidig så blir mange friske foreldre psykisk syk senere i livet feks i en kort eller lang periode.

Anonymkode: 6de73...83f

Vokste opp med en mor som hadde det du mener ikke er en tung psykiatrisk diagnose - angst og depresjon. Oppveksten min ble krevende og jeg er sterkt preget. Hva fremtiden bringer, eller hvilke gen man bærer på er noe helt annet enn å ta et informert valg med en lidelse som man allerede har god kjennskap innen graviditet. 
Det skal godt gjøres for et barn med en psykisk syk forelder, uansett grad, å ikke lide noen nød. Familie og nettverk kan ikke oppveie dette. Dette unner jeg ingen!

Anonymkode: 6f9d6...0fe