Det er stadig noe som plager daten. Vondt i tåa, kvalme, svimmelhet etc.

[AnonymBruker]

Ja, mindre alvorlige ting men det er så ofte. Han har riktignok en sykdom(ikke alvorlig med medisiner) som sikkert gjør ham mer obs på å tolke symptomer osv. Men det har blitt et såpass voldsomt fokus på dette. Tviler ikke på at plagene er reelle, men tar meg i å tenke at han kanskje er litt ekstra "flink" til å kjenne etter? Jeg kan jo også føle på forbigående svimmelhet og muskelverk liksom men stort sett får jeg fullført det jeg har på planen. Hos han er terskelen noe lav for å bruke egenmelding og "legge seg nedpå"

Tror dere det blir en utfordring å leve med en slik person? Han er forresten ganske ung, 37 år.

Anonymkode: 41a1b...324

[AnonymBruker]

Har en venninne som ble sammen med en som har sykdomsangst, vet det er veldig krevende for henne å være med han i hvert fall

Anonymkode: 39bb3...b67

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det blir så lett.

Jeg er selv ufør, grunnet flere fysiske sykdommer. Men jeg prater omtrent aldri om sykdommene, eller symptomer. Og jeg skal være ganske dårlig for å avlyse noe, eller legge meg ned. Og jeg prøver å se det positive i ting, se mine muligheter. Og på mine gode dager, så går jeg tur, gjør yoga, ekstra husarbeid osv. 

Jeg kan fint bli sammen med en kronisk syk mann, men da må han være mer som meg. Jeg datet en mann som var ufør, grunnet ryggen. Men han ville bare sitte å se på tv, spise junk og bare bli større. Selv om legen sa han burde gå tur daglig, så ville han ikke gå tur med meg. Så han dumpet jeg ganske raskt.

Anonymkode: b0c1d...08c