Listeavhengighet, angst/depresjon/stress

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har over mange år vært hos flere psykologer og de har alle gitt meg diagnosen generalisert angst med delvis depresjon men vil ikke anbefale medisin.

Kort fortalt har jeg hatt en vanskelig barndom med mye flytting, mye krangel og vold i hjemmet og mobbing på skolen. Så hadde jeg et turbulent forhold med vold, og fikk en datter. Det ble heldigvis slutt etter 7 år og så var jeg sammen med en som ikke hadde oppholdstillatelse og det tok meg 4 år til jeg måtte gi opp håpet og innse at jeg ikke kunne være sammen med ham. 

Etter bruddet trodde jeg at jeg skulle få det bedre siden jeg hadde blitt voksen, fått alle voldelige ut av livet mitt, og alle problemene var borte, siden problemene var tilknyttet disse personene. Men jeg fikk det ikke bedre inni meg. Jeg føler meg nesten konstant stresset, bekymret, nervøs, nedstemt, anspent og har konstant et ubehag i magen ... Uten å ha en grunn 🤷

I mange hverdagssituasjoner vet jeg hva jeg skal gjøre og føler meg "lett", som når jeg er på jobb eller gjør ærend. Men hjemme har jeg det verst. Jeg har en liste på kjøkkenet over husarbeid og sånn så vi har oversikt hva som ikke har blitt gjort og hvem som gjør hva. Men jeg har også en liste på telefonen over husarbeid hjemme og på jobb, og all slags greier fra fotbad, sortere bilder, legge ting ut for salgs osv. Jeg bruker nesten all tid hjemme og litt på jobb til å vurdere hva jeg skal gjøre neste dag og så er det likevel et problem når dagen kommer fordi det blir for mange oppgaver i løpet av en dag, jeg ikke klarer å bestemme meg i hvilken rekkefølge jeg skal gjøre ting, hva som bør prioriteres, hvordan jeg skal få gjort de mindre viktige tingene hvis jeg finner ut hva som er viktigst.. og oppi dette ueffektive kaoset blir det lite tid til familie, meg selv og venner, så jeg har "være sosial" som eget punkt og en annen liste igjen der jeg har ramset opp folk så jeg har kontroll over hvem det er lengst siden jeg har vært med. Så grubler jeg over om jeg skal møte flere samlet for at det ikke skal gå så lang tid mellom hver gang vi møtes, men kvalitetstid med hver enkel er viktig så det går ikke. Jeg kunne skrevet en bok om hvor komplisert og detaljert jeg tenker, men jeg tror jeg har fått fram poenget.

Jeg føler sjelden på slutten av dagen at jeg har vidmet mine kjære nok tid og oppmerksomhet, at jeg har fått gjort nok av husarbeid og oppgaver, at jeg har hatt en bra dag .. 

Nå skal vi snart flytte så jeg må gå gjennom ting og pakke i tillegg. 

Jeg føler meg så overveldet og kunne ønske at jeg bare kunne ligget i koma i noen måneder så noen andre kunne vikariere i livet mitt..

Noen som kjenner seg igjen og/eller har råd?

Tusen takk på forhånd ❤️

 

 

Anonymkode: 8c23c...625

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 07e0a...20a