Ingen kommer og ringer på døra di

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som blir provosert, av ensomme mennesker som klager over at de er alene - og har ingen å feire med?

Hvert år, og hver eneste høytid er dette et problem - uten at man selv tar ansvar for sin egen situasjon. I media er det alltid fokus på de negative aspektene med høytider. Du vet at det alltid kommer en ny 17.mai, julaften, nyttårsaften, påske etc. Det er 365 dager å skaffe seg en invitasjon eller nettverk på.

Psykolog Peder Kjøs, uttrykker i artikkelen nedenfor at noe av jobben må du gjøre selv. Ja, du må faktisk gjøre engasjere deg og ta initativ til å inkluderes. INGEN leser dine tanker, og vet at du sitter alene. INGEN kommer å ringer på døra di. Har du lite nettverk, så må du ta kontakt med mennesker eller organisasjoner. Det er ditt ansvar å si ifra, ingen andres. 

https://www.nrk.no/nordland/emilie-_21_-var-aleine-pa-17.-mai-_-hjelpetelefonen-til-mental-helse-blei-ringt-ned-1.15974571

Jeg har enda til gode å bli møtt med at «Nei, du kan ikke være med», hvis man spør om å delta på en høytidsfeiring. 

Det er noe annet, hvis man bevisst blir utestengt. Da skjønner jeg det. Men i disse tilfellene er folk ensom, fordi de ikke gjør en innsats selv i å endre på situasjonen. Å ta kontakt med folk er vanskelig, men å stå fram foran flere tusen i media om ensomheten sin er null problem 🤨

Er vi blitt så konfliktskye, at vi ikke en gang tørr å spørre om å være med? Skal man kanskje da takke seg selv for ensomheten?

Anonymkode: 66143...8c5

[AnonymBruker]

Folk er så tafatte. Er det noe i tilværelsen de er misfornøyde med så forventer de at løsningen bare skal ramle ned i fanget på de, helt uten at de trenger å løfte en finger selv. Og når det ikke skjer blir det sutring og klaging og alt er så fælt buhu. Kjenner sympatien for sånne folk er ekstremt begrenset.

Anonymkode: 8ba20...5e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Å ta kontakt med folk er vanskelig, men å stå fram foran flere tusen i media om ensomheten sin er null problem 🤨

Hva er rart med det?

Anonymkode: 77d10...4c6

[AnonymBruker]

Jeg er alltid den som drar i gang ting og passer på at alle blir invitert - og sier til alle at vi må passe på at alle får være med. Likevel så er jeg den som aldri blir invitert av andre, og ja - jeg inviterer meg selv men får bare vage svar om at «vet ikke når vi begynner eller hvor vi skal være…..» 

så det er noen av oss som er ensomme på 17. mai/jul/påske, og resten av året. Og vi har prøvd, men det er da grenser for hvor innpåsliten man kan være - av og til må man bare ta hintet liksom😆

Anonymkode: dea4e...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er alltid den som drar i gang ting og passer på at alle blir invitert - og sier til alle at vi må passe på at alle får være med. Likevel så er jeg den som aldri blir invitert av andre, og ja - jeg inviterer meg selv men får bare vage svar om at «vet ikke når vi begynner eller hvor vi skal være…..» 

så det er noen av oss som er ensomme på 17. mai/jul/påske, og resten av året. Og vi har prøvd, men det er da grenser for hvor innpåsliten man kan være - av og til må man bare ta hintet liksom😆

Anonymkode: dea4e...576

Anbefaler å kutte ut disse folka, ha en liten ensom periode hvor man lurer på hvorfor ingen ringer på døra di, for å så innse at man må ta seg sammen og bygge opp et nytt nettverk 😄

Anonymkode: 92c72...442

[Boetica]

Selvsagt må man selv strekke ut en hånd for å få kontakt. Men å bli rett og slett bli provosert av at mennesker forteller om ensomheten sin, er rimelig spesielt. 

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er det bare jeg som blir provosert, av ensomme mennesker som klager over at de er alene - og har ingen å feire med?

Hvert år, og hver eneste høytid er dette et problem - uten at man selv tar ansvar for sin egen situasjon. I media er det alltid fokus på de negative aspektene med høytider. Du vet at det alltid kommer en ny 17.mai, julaften, nyttårsaften, påske etc. Det er 365 dager å skaffe seg en invitasjon eller nettverk på.

Psykolog Peder Kjøs, uttrykker i artikkelen nedenfor at noe av jobben må du gjøre selv. Ja, du må faktisk gjøre engasjere deg og ta initativ til å inkluderes. INGEN leser dine tanker, og vet at du sitter alene. INGEN kommer å ringer på døra di. Har du lite nettverk, så må du ta kontakt med mennesker eller organisasjoner. Det er ditt ansvar å si ifra, ingen andres. 

https://www.nrk.no/nordland/emilie-_21_-var-aleine-pa-17.-mai-_-hjelpetelefonen-til-mental-helse-blei-ringt-ned-1.15974571

Jeg har enda til gode å bli møtt med at «Nei, du kan ikke være med», hvis man spør om å delta på en høytidsfeiring. 

Det er noe annet, hvis man bevisst blir utestengt. Da skjønner jeg det. Men i disse tilfellene er folk ensom, fordi de ikke gjør en innsats selv i å endre på situasjonen. Å ta kontakt med folk er vanskelig, men å stå fram foran flere tusen i media om ensomheten sin er null problem 🤨

Er vi blitt så konfliktskye, at vi ikke en gang tørr å spørre om å være med? Skal man kanskje da takke seg selv for ensomheten?

Anonymkode: 66143...8c5

Ja folk har blitt det sammen med å "være sååå opptatte". Folk i dag har ingen ryggrad og folk i dag står ikke imot noe av det som skjer slik at de med makt kjører med letthet over oss og får lov til det. Så sitter de der hjemme og synes synd på seg selv fordi ingen ringer på døra og vil være venner. 

[AnonymBruker]

Jeg er også drittlei av sytinga i media heletiden, se bare på Martine Halvorsen(influenser greier)

Nordmenn lever dessverre etter metoden der de MÅ gjetes, det MÅ være noen som MÅ arrangere noe. Ellers sitter de bare hjemme. Klarer ikke omgås mennesker uten at de hører til en saueflokk, der noen bestemmer at ting skal skje.

I andre land kan man omgås uten avtaler, ukomplisert. Trenger ikke avhøre andre om livet "hva jobber du med??" for eks.

Vær litt selvstendig, som voksen må man faktisk klare å finne på ting selv. Kvinner er jo verdensmestere i å synes synd på seg selv. Slik er også samfunnet lagt opp i dag, menn er tapere. Kvinner er det synd på, skal hjelpes.

Anonymkode: f9805...63b

[AnonymBruker]

Dere er veldig flinke å si  å  det er bare dukke opp et sted . Eller dere må bare å starte ned en hobby osv osv.  Men det er ikke gøy å føle seg like alene på en fest eller noe sosial enn alene hjemme. 

Da føler man seg dobbelt å ille.  For det  det  de sier  er ikke det å gjøre noe  sammen med noen eller være aktiv.  Det de sier uten å si det er. De vil bli sett  og satt pris på som seg selv . At noen bryr seg om deg og setter deg viss ikke først så alle fall samme hylle som seg selv. 

Man trenger åvite  at folk faktisk bryr seg om deg.  Ikke hvor mye du klare å drikke eller feste. Men at du er er ok menneske .

Og det er det ikke bare å dukke opp eller be seg selv på  fest.  Folk er generelt  ganske oppslukt av seg selv og den nærmeste  folken . Og få det fra dem . Men de ensomme har ikke den sirkelen og kommet veldig ut av trening. 

Anonymkode: 9d54c...ef7

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg er egentlig lei av denne sutringen til media. Ta litt initiativ selv også, ikke bare forvent at du  skal få alt servert på et sølvfat. 

Endret 21. mai 2022 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er veldig ensom. Plagsomt ensom. Hun understreker det ofte og er mye misfornøyd. Samtidig har hun mange venner,  blir invitert med, osv. Men hun føler på det hele tiden.  Jeg har mye mindre sosial omgang enn henne, men jeg er fornøyd i eget selskap.  Hun liker ikke seg selv noe særlig er min konklusjon, for hun tåler i veldig liten grad å være alene uten å føle seg ensom.

I sosiale sammenhenger hun kjekk og festlig.

Anonymkode: d2b1b...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en venninne som er veldig ensom. Plagsomt ensom. Hun understreker det ofte og er mye misfornøyd. Samtidig har hun mange venner,  blir invitert med, osv. Men hun føler på det hele tiden.  Jeg har mye mindre sosial omgang enn henne, men jeg er fornøyd i eget selskap.  Hun liker ikke seg selv noe særlig er min konklusjon, for hun tåler i veldig liten grad å være alene uten å føle seg ensom.

I sosiale sammenhenger hun kjekk og festlig.

Anonymkode: d2b1b...c76

Noen føler seg jo ensomme selv om de har "venner.

Det kan jo handle om at de har feil venner, passer ikke sammen som mennesker. Man merker jo selv når man får mentalt stimuli fra et menneske, såkalt sosial stimuli.

Anonymkode: f9805...63b

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg, TS. Mange av de som er ensomme kan gjøre noe selv for å komme ut av det. Gjennom å bli aktiv i ny hobby har jeg fått helt nytt nettverk og nye venner, og jeg er over førti.

Anonymkode: b77dd...8a4

[AnonymBruker]

Å joda, her kommer både selgere og Jehovas vitner innom..

Anonymkode: ad808...abb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det bare jeg som blir provosert, av ensomme mennesker som klager over at de er alene - og har ingen å feire med?

Hvert år, og hver eneste høytid er dette et problem - uten at man selv tar ansvar for sin egen situasjon. I media er det alltid fokus på de negative aspektene med høytider. Du vet at det alltid kommer en ny 17.mai, julaften, nyttårsaften, påske etc. Det er 365 dager å skaffe seg en invitasjon eller nettverk på.

Psykolog Peder Kjøs, uttrykker i artikkelen nedenfor at noe av jobben må du gjøre selv. Ja, du må faktisk gjøre engasjere deg og ta initativ til å inkluderes. INGEN leser dine tanker, og vet at du sitter alene. INGEN kommer å ringer på døra di. Har du lite nettverk, så må du ta kontakt med mennesker eller organisasjoner. Det er ditt ansvar å si ifra, ingen andres. 

https://www.nrk.no/nordland/emilie-_21_-var-aleine-pa-17.-mai-_-hjelpetelefonen-til-mental-helse-blei-ringt-ned-1.15974571

Jeg har enda til gode å bli møtt med at «Nei, du kan ikke være med», hvis man spør om å delta på en høytidsfeiring. 

Det er noe annet, hvis man bevisst blir utestengt. Da skjønner jeg det. Men i disse tilfellene er folk ensom, fordi de ikke gjør en innsats selv i å endre på situasjonen. Å ta kontakt med folk er vanskelig, men å stå fram foran flere tusen i media om ensomheten sin er null problem 🤨

Er vi blitt så konfliktskye, at vi ikke en gang tørr å spørre om å være med? Skal man kanskje da takke seg selv for ensomheten?

Anonymkode: 66143...8c5

Prøvde å starte opp et engasjement her om at ensomme kunne møtes i de store byene, men det var det null interesse for gitt. Prøvde å få noen til å bli engasjert fordi det var så mye klaging på ensomhet her. Det virker til at det er som Peder Kjøs sier. Enkelte sitter å venter på at det skal banke på døren og overtale dem til å ville bli med på noe. Helt sikkert kun på deres premisser. 

Anonymkode: 73400...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å joda, her kommer både selgere og Jehovas vitner innom..

Anonymkode: ad808...abb

Her og desverre. Utrolig hvor Jehovas vitner finner frem. 

Anonymkode: 73400...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Folk er så tafatte. Er det noe i tilværelsen de er misfornøyde med så forventer de at løsningen bare skal ramle ned i fanget på de, helt uten at de trenger å løfte en finger selv. Og når det ikke skjer blir det sutring og klaging og alt er så fælt buhu. Kjenner sympatien for sånne folk er ekstremt begrenset.

Anonymkode: 8ba20...5e9

Det er mange arrangementer på sosiale medier, mange sider for ensomme mennesker, turer, treff, samtalegrupper osv hvor likesinnede kan møtes.. og hver gang renner det ut i sanden. Så ja, folk er tafatte. Man må faktisk ta ansvar for egen situasjon noen ganger. 

Anonymkode: d61bb...9aa

[Gjest Hippokrates]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det bare jeg som blir provosert, av ensomme mennesker som klager over at de er alene - og har ingen å feire med?

[...]

Jeg har enda til gode å bli møtt med at «Nei, du kan ikke være med», hvis man spør om å delta på en høytidsfeiring. 

[...]

Er vi blitt så konfliktskye, at vi ikke en gang tørr å spørre om å være med? Skal man kanskje da takke seg selv for ensomheten?

Anonymkode: 66143...8c5

Jeg stiller med undrende ovenfor hvorfor du blir provosert over at andre ikke har noen å feire med? 

Jeg forstår at du ikke skjønner hva ensomhet er. Det handler ikke om å få være med, men det handler om å føle seg ønsket og det å føle at man faktisk er en del av det. Ensomhet er bunnet i så mye mer enn å bare gjennomføre en overfladisk feiring sammen med noen "tilfeldige" som "tar dem inn" for anledningen. 

Ensomhet er å føle seg alene sammen med andre. 

Og når du har den følelsen, fordi du ikke har gjennomgående og/eller dype emosjonell tilknytning til noen, så kan du nesten likegodt bare være hjemme alene. Det føles faktisk bedre å være hjemme alene under høytidsfeiringene da. 

Folk er så opptatt av seg og sitt og sine. Har du falt utenfor så er det svært vanskelig å komme seg inn på folk sånn helt uten videre. Det er ikke noe man kan takke seg selv for. Klart, noe har gått galt og noe kunne man gjort annerledes på veien, men ensomhet er ikke helt selvforskyldt. Mange prøver hele året med å gjøre noe med det. Andre igjen kan føle ensomhet som følge av sosiale, psykiske og fysiske begrensninger, og da står man med gjørma laaangt oppetter beina i ensomhet, uten at man kan gjøre særlig med det fra eller til. Isåfall snakker man mer om flaks, tilfeldigheter og marginer hvis man klarer det. 

Det er dog sant at ingen kommer og ringer på døren din. Men ensomhet er kompleks. Herregud så kompleks det er. Og ensomhet er ikke noe man skal dytte på offeret. Det er ufin hersketeknikk. "Ta deg sammen" blir så feil som du kan få det.

Man må seriøst slutte å bagatellisere ensomhet! 

Jeg lider for øvrig ikke av ensomhet, men jeg har i det minste ikke hodet opp i min egen ræv når det kommer til forståelse ovenfor andre. 

Endret 21. mai 2022 av Hippokrates

[AnonymBruker]

Det er ikke alle dette er like lett for, men det forstår jo ikke de perfekte  . Mange prøver mye også, men gir opp. 

Anonymkode: 496aa...06d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det bare jeg som blir provosert, av ensomme mennesker som klager over at de er alene - og har ingen å feire med?

Hvert år, og hver eneste høytid er dette et problem - uten at man selv tar ansvar for sin egen situasjon. I media er det alltid fokus på de negative aspektene med høytider. Du vet at det alltid kommer en ny 17.mai, julaften, nyttårsaften, påske etc. Det er 365 dager å skaffe seg en invitasjon eller nettverk på.

Psykolog Peder Kjøs, uttrykker i artikkelen nedenfor at noe av jobben må du gjøre selv. Ja, du må faktisk gjøre engasjere deg og ta initativ til å inkluderes. INGEN leser dine tanker, og vet at du sitter alene. INGEN kommer å ringer på døra di. Har du lite nettverk, så må du ta kontakt med mennesker eller organisasjoner. Det er ditt ansvar å si ifra, ingen andres. 

https://www.nrk.no/nordland/emilie-_21_-var-aleine-pa-17.-mai-_-hjelpetelefonen-til-mental-helse-blei-ringt-ned-1.15974571

Jeg har enda til gode å bli møtt med at «Nei, du kan ikke være med», hvis man spør om å delta på en høytidsfeiring. 

Det er noe annet, hvis man bevisst blir utestengt. Da skjønner jeg det. Men i disse tilfellene er folk ensom, fordi de ikke gjør en innsats selv i å endre på situasjonen. Å ta kontakt med folk er vanskelig, men å stå fram foran flere tusen i media om ensomheten sin er null problem 🤨

Er vi blitt så konfliktskye, at vi ikke en gang tørr å spørre om å være med? Skal man kanskje da takke seg selv for ensomheten?

Anonymkode: 66143...8c5

Forstår ikke mye du, lille venn  

Anonymkode: 496aa...06d