Reiser vekk på parferie i sommer, får negative bemerkninger og stygge kommentarer fra familie og venner

[AnonymBruker]

Folk er misunnelig for at dere har mulighet til å reise bort bare dere to. At dere får barnepass og kan nyte hverandre ei hel uke. Det er mange som kunne tenkt seg det samme men ikke har mulighet, derfor klarer ikke folk å styre misunnelsen sin, og vil gi dere dårlig samvittighet. 
Og nei, barnet tar ikke skade av å være hos besteforeldre ei uke på ferie. De kommer til å storkose seg, og få hjem to uthvilte foreldre ❤️ 
God tur og kos dere ☀️

Anonymkode: 9fe06...4b0

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 16 og 19 år, har ikke vært en dag borte fra dem enda. De får ikke lov å sove noe sted, og jeg er hjemme med dem hver bidige helg. Tanken på å plassere dem hos besteforeldre eller andre folk de kjenner er uaktuelt.

Jeg og eksmannen prioriterte aldri alenetid fordi vi satt og savnet ungene etter en halvtime og bare gråt. Vi skilte riktig nok lag fordi kjærligheten mellom oss tok slutt, men vi kunne ikke pleie forholdet når vi hadde barn, sånn er det jo. Da er det bedre at vi skilte oss, så har jeg bare enda mer tid til barna 🤗

Jeg kjenner noen sånne unger som vokste opp i hjem med foreldre som tenkte på seg selv noen ganger og lot de sove borte flere dager på rad som små. Halvparten er på psykiatrisk avdeling og resten er narkomane på plata, de ble for emosjonelt skadet til å noen gang kommer seg. * Ironiflagg *

Anonymkode: 3e9de...18f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Et barn på 2 år er for liten til å være så lenge borte fra sine foreldre. Når barnet er 2 år er de i en viktig tilknyttingsfase og de har liten forståelse av tid. De opplever at mamma og pappa bare forsvant. 

Jeg har to barn på 5 og 8 år. Neste år skal de være to netter på overnatting hos besteforeldre, det er nok. Jeg kunne vurdert tre netter når de er 6 og 9 år.

Anonymkode: c7103...60e

Uff.. hva gjør du når barnet ditt er 12 år og skal på leirskole ei hel uke? 
Er det du som er problemet? Stoler du ikke på besteforeldrene? 
Jeg passet tantebarnet mitt ei hel uke da min søster skulle føde. Det ble komplikasjoner og hun var på sykehuset i 6 dager. Jenta jeg passet var 2 år. 
Vi koste oss hele uka 🤗 barnet koste seg også. 
borte fra mor er borte fra mor.. om det er ferie, eller sykehusopphold. 
 

Anonymkode: 9fe06...4b0

[AnonymBruker]

Hva er greia med å trekke misunnelses- kortet hver gang noen er uenige?! Folk, altså! Så jævlig utdaterte! 

Anonymkode: de20d...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Folk er misunnelig for at dere har mulighet til å reise bort bare dere to. At dere får barnepass og kan nyte hverandre ei hel uke. Det er mange som kunne tenkt seg det samme men ikke har mulighet, derfor klarer ikke folk å styre misunnelsen sin, og vil gi dere dårlig samvittighet. 
Og nei, barnet tar ikke skade av å være hos besteforeldre ei uke på ferie. De kommer til å storkose seg, og få hjem to uthvilte foreldre ❤️ 
God tur og kos dere ☀️

Anonymkode: 9fe06...4b0

Nei det er absolutt ikke misunnelse , ikke litt engang. Merkelig utsagn 

Anonymkode: a13c8...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er greia med å trekke misunnelses- kortet hver gang noen er uenige?! Folk, altså! Så jævlig utdaterte! 

Anonymkode: de20d...551

Så enig 

Anonymkode: a13c8...814

[Gjest Hottentått]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Et barn på 2 år er for liten til å være så lenge borte fra sine foreldre. Når barnet er 2 år er de i en viktig tilknyttingsfase og de har liten forståelse av tid. De opplever at mamma og pappa bare forsvant. 

Jeg har to barn på 5 og 8 år. Neste år skal de være to netter på overnatting hos besteforeldre, det er nok. Jeg kunne vurdert tre netter når de er 6 og 9 år.

Anonymkode: c7103...60e

Oi, shit 😅 ja, barn er jaggu forskjellige skjønner jeg. Min femåring lager ramaskrik hvis vi drar henne med hjem etter bare to dager på ferie hos besteforeldrene. Hun (og besteforeldrene) ønsker minst fem dager aller helst. De bor tre timer unna og vi møtes på halvveien. Da får de gjort alt det de har lyst til sammen. Er ikke alltid det går, sånn som nå i pinsen. Det blir fredag til mandag. Hun har telt ned dagene i fire uker og gleder seg så innmar❤️

Besteforeldrene som bor fem minutter unna her er vi sammen med hver eneste uke og både 5 åringen og 2 åringen er der fredag til søndag stadig vekk. De elsker det! 

Endret 2. juni 2022 av Hottentått

[Gjest Hottentått]

misssixty skrev (5 timer siden):

Jeg forstår bare ikke at man kan ønske å dra på ferie uten babyen sin? Ungen overlever nok, det er jo ikke det... men det er veldig spesielt å gjøre....

Vel, jeg kan fortelle at det er sinnsykt digg å dra på ferie uten barn en gang i blant. En langhelg eller en uke. Finne på noe hyggelig med partneren, gå ut og oppleve nye ting. Og samtidig vite at barna har det godt og trygt hjemme og får masse positiv oppmerksomhet og gode opplevelser. Jeg ser ikke problemet, så lenge barna er trygge og vant til å være med besteforeldrene over flere dager så klart. I sommer skal jeg ta med min eldste datter på jentetur i 6 dager. 2 åringen er med pappa hjemme. 

[AnonymBruker]

God tur, og Kos dere masse på tur. Hilsen en 4 barns mor, som har vært mor i 25 år. Dette går så fint for aller parter  

Anonymkode: bc087...d59

[AnonymBruker]

Mamajune11 skrev (18 timer siden):

De er misunnlige på dere. Enkelt og greit. Fordi de selv ikke har noen som gidder passe så lenge, eller den klassiske «greier ikke reise fra babyene våre». Barnet deres kommer til å koooooose seg gløgg ihjel hos besteforeldrene, de eneste som kommer til å angre er besteforeldrene på dag 3 når de husker hvor slitsomt en 2-åring er. 

Det finnes ingen garanti for at barnet kommer til å kose seg. Det er normalt at barn savner foreldrene sine, selv om de ivaretas av familiemedlemmer som de er glad i.  Små barn har ikke tidsbegrep og skjønner ikke at foreldrene kommer igjen. Det siste du skriver, er jeg enig med deg i. Selv om besteforeldre i utgangspunktet er glad i barnet og gjerne vil passe, er en uke gjerne i meste laget. Spesielt hvis søvnen blir dårlig fordi barnet saver mor og far og besteforeldre slites av dårlig samvittighet for ikke å være "bra nok"

Stiller meg spørrende til de som klarer å reise fra småbarn i flere dager og samtidig være i stand til å nyte ferien. Jeg er ikke det spor misunnelig på disse foreldrene. Men så har jeg også anledning til å ha mye avlastning på dagtid, og er slett ikke glad i å reise. 

Anonymkode: a86bd...7aa

[AnonymBruker]

Hottentått skrev (6 timer siden):

Vel, jeg kan fortelle at det er sinnsykt digg å dra på ferie uten barn en gang i blant. En langhelg eller en uke. Finne på noe hyggelig med partneren, gå ut og oppleve nye ting. Og samtidig vite at barna har det godt og trygt hjemme og får masse positiv oppmerksomhet og gode opplevelser. Jeg ser ikke problemet, så lenge barna er trygge og vant til å være med besteforeldrene over flere dager så klart. I sommer skal jeg ta med min eldste datter på jentetur i 6 dager. 2 åringen er med pappa hjemme. 

Da er jo den ene forelderen hjemme. For de fleste vil det være litt forskjell på foreldre og besteforeldre på natt tenker jeg. Har mye kontakt med besteforeldrene, vi er hos dem flere ganger i uka, og de er ofte barnevakt men leggingen tar jeg selv. 

Anonymkode: a86bd...7aa

[AnonymBruker]

Drit i hva svigers mener, og drit i hva enkelte her mener! Folkens!- barnet er 2 år,  ikke 2 måneder!!!!   

Viktig at dere får pleiet parforhold igjen også, og virkelig får litt tid til kun hverandre! ( regner jo også med at litt kontakt  gjennom tlf m besteforeldre angående barnet går fint an i løpet av uka...!)   Kose dere masse på ferie! Sikker på at ungen får se mer uthvilt og mer glad foreldre når de kommer hjem!😉🥰

Anonymkode: 162de...948

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2022 den 10.43):

Enig. Jeg tror det er viktig å huske at bare fordi man har barn, er man fremdeles 1) et individ med egne behov som kan nyte egentid, tid med venner osv, og 2) et par, son har gått av å ta vare på forholdet. 

Skjønner ikke denne konkurransen med å skulle vaske ut hvem man er og bli helt martyr bare fordi man har barn. Er man heldige nok til å ha andre voksne i barnets liv som stiller opp og som barna er trygg på, så kjør på med pass og reise! 

Anonymkode: d39cc...dca

Framstiller man seg som martyr fordi man ser på det som blåst å reise fra en toåring (!) en hel uke med begrunnelse i at man ikke har hatt ferie siden 2019? (Hvem har vel hatt det?) Enig i at det er fint og bra å pleie parforholdet og ha egentid, men begge deler kan fint gjøres uten å dra fra småbarn i flere døgn, tror du ikke? 

Anonymkode: a86bd...7aa

[AnonymBruker]

100% greit.

Det som ikke er greit er å legge seg opp i andre personers barneoppdragelse.

Anonymkode: d69e0...0da

[Trolltunge]

God tur! Dette har dere sikkert godt av! 

Foreldrehysteriet er helt vanvittig nå. Skulle tro det var en konkurranse i selvutslettelse. Bare fra jeg fikk eldste på 90- tallet til yngste 10 år etter var det enorm endring i hvordan folk voktet og vurderte hverandre som foreldre. Nå er dette blitt så vanvittig at jeg ikke tror jeg hadde orket å få barn nå. Man skal liksom viske seg selv helt ut, og kun være mamma eller pappa. Jeg tror ikke det er bra. Ikke for ungene heller. 

[Gjest Hottentått]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Da er jo den ene forelderen hjemme. For de fleste vil det være litt forskjell på foreldre og besteforeldre på natt tenker jeg. Har mye kontakt med besteforeldrene, vi er hos dem flere ganger i uka, og de er ofte barnevakt men leggingen tar jeg selv. 

Anonymkode: a86bd...7aa

Ja, denne gangen ja. Men jeg har skrevet (tidlig i tråden her) at vi også var på bryllupsreise en uke alene da eldste var 2,5 år. Hun hadde det bare sååå fantastisk fint og det var aldri noe problem. Jeg har full forståelse for at å reise vekk fra en 2 åring ikke er for alle. Jeg hadde feks ikke reist fra min 2 åring nå, fordi han ikke har språk enda. Mens eldste snakket i setninger på den alderen. Så det er veldig individuelt og man er nødt til å se an hvert enkelt barn☺️

[AnonymBruker]

Kan dere ikke slutte å snakke om «storkosing» og at dette er en strålende ide - fordi JEG gjorde det samme en gang og det gikk såååå bra.

Faktum er at psykologer IKKE anbefaler å reise fra en toåring så lenge. Men de er vel «hysteriske» de også? Aner ikke hva de snakker om? Besserwissere her på KG vet selvsagt mye bedre enn fagfolk. 
 

(Det rareste her er kanskje at foreldre har lyst til å være borte fra så små barn så lenge).

Anonymkode: 6b1a9...810

[AnonymBruker]

Alle dere som svarer at en 2 åring er for liten til å være borte fra foreldrene sine så lenge. Har dere forståelse for at det finnes familier der flere enn kun mor og far kan ha en viktig omsorgsrolle ovenfor et barn? Det virker nemlig ikke som om dere noen gang har opplevd at andre enn dere selv er opptatt av og glad i barnet/barna deres. 

Her i min familie har svigerforeldrene mine ( prekært svigermor) gjort seg selv til en av barnebarna's primære omsorgspersoner. Hun har 4 barnebarn som er jevngamle. 2 hos meg og mannen og 2 hos svigersøster og mannen. Vi bor alle i gangavstand til hverandre og svigermor har vært hos oss og svigersøster HVER dag den første tiden etter at barna ble født.

Etterhvert som de ble eldre ble det ca 3 dager i uken vi var med henne. Hun jobber også i barnehagen som alle barna har gått i så hun så dem hver dag på jobb. Siden hun jobber 80% så insisterer hun på å ha dem hos seg på fridagen sin. Barna har derfor vært hos henne en dag i uka siden de var ferdig med amming (9-12 mnd gamle).

Barna har egne rom hos svigermor så de har klær, leker og alt annet de trenger hos henne, behøver ikke pakke ned noe når de skal dit. Hun er også med på fotballtreninger, håndballkamper, turnstevner, sommeravslutninger, juleskuespill, babysvømming og what not.

Hun og svigerfar "krever" også å ha alle ungene med seg 2 uker om sommeren på hytta si. De tar også ut litt ekstra ferie her og der for å stille opp i høstferien, vinterferien og inneklemte dager. Er det planleggingsdag så prøver hun å ta ut fridagen sin på den aktuelle dagen så hun kan passe på barna.

Hele livet til min svigermor kretser rundt barnebarna hennes. Dette er helt selvvalgt og var akkurat det samme rundt ungene hennes da de var små. Hun er ung (midten av 50 årene), frisk og har energi til det. 

Så med alt dette i mente, syntes dere virkelig at jeg og min svigersøster skulle droppet å sende barna våre med svigerforeldrene våre? Dere tenker at barna blir skadelidende av det og av vi er egoistiske som ikke bruker all tiden vår med dem?

Anonymkode: 04c2b...d35

[AnonymBruker]

1 hour ago, Trolltunge said:

God tur! Dette har dere sikkert godt av! 

Foreldrehysteriet er helt vanvittig nå. Skulle tro det var en konkurranse i selvutslettelse. Bare fra jeg fikk eldste på 90- tallet til yngste 10 år etter var det enorm endring i hvordan folk voktet og vurderte hverandre som foreldre. Nå er dette blitt så vanvittig at jeg ikke tror jeg hadde orket å få barn nå. Man skal liksom viske seg selv helt ut, og kun være mamma eller pappa. Jeg tror ikke det er bra. Ikke for ungene heller. 

Haha, helt enig. Heldig du som fikk barn før foreldrepolitiet tok helt av. Har selv to små nå og det er ikke lett, nei! Helt utrolig hvordan folk skal legge seg opp i ting ja! TS, Jeg og mannen dro bort en snau uke sammen rett før vi skulle ha andremann, da var førstemann 3 år gammel og besteforeldre passet. Det gikk heeeelt fint! God tur, TS! Kos dere!  

Anonymkode: 76a8a...b70

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Haha, helt enig. Heldig du som fikk barn før foreldrepolitiet tok helt av. Har selv to små nå og det er ikke lett, nei! Helt utrolig hvordan folk skal legge seg opp i ting ja! TS, Jeg og mannen dro bort en snau uke sammen rett før vi skulle ha andremann, da var førstemann 3 år gammel og besteforeldre passet. Det gikk heeeelt fint! God tur, TS! Kos dere!  

Anonymkode: 76a8a...b70

Ja jeg anser meg virkelig heldig angående det. Jeg synes foreldre er fæle med hverandre nå. Pirkete og fordømmende. Ikke kan man spørre noen om råd heller, for det er jo å innrømme at man ikke er perfekt mor/far i hver kroppcelle, og man blir høvlet ned. 

Mine barn er blitt store, trygge og selvstendige, uten at jeg måtte gå på slike nåler, og være så forferdelig redd for å feile og bli dømt nord og ned. Dermed kunne jeg være mer avslappet som mor, til fordel for barna. 

Barna må jo bli livredde for å gjøre feil, når foreldre må være så livredde for å feile og bli fordømt.