Har økt digitalisering gjort folk mer ensomme?

[AnonymBruker]

Vi gjør i dagens samfunn mye digitalt, og bruker en god andel av tiden vår slikt. Det har selvsagt sine fordeler, men også potensielle ulemper. En av de mulige problemene vi står ovenfor, er følelsen av ensomhet og utenforskap. Moderne hjelpemidler har gitt oss flere muligheter til å treffe nye folk, men er det nødvendigvis en fordel de fleste i enhver situasjon? Sitter flere igjen med en større fellesskapsfølelse, eller kan det potensielt gjøre vondt verre for mange? 

Hva er dine tanker om dette temaet? Synes du at den utviklingen er utelukkende positiv? Eller synes du at enkelte ting faktisk var bedre før? Har du kanskje en personlig erfaring du vil dele?

Anonymkode: 6c392...0aa

[AnonymBruker]

Ja, på mange måter, men likevel også lettere? For meg som ikke er kjempegod sosialt er det lettere å møte mennesker på nett. Men jeg tror mennesker som trenger mer enn meg ikke kjenner det på samme måte. Man føler seg nok mer ensom.

Anonymkode: 51dc0...338

[Gjest Adobyen]

Greit for min del, men det er faktisk mange som henger etter og har problemer med digital post, altinn, nav og flere som er lite tilgjengelige på andre måter.

Jeg bruker ikke nettet for å treffe folk, men kan godt henge noen timer på forum.  Synes ikke at alt var bedre før og er glad for alt som kan ordnes digitalt.

[skreppamedleppa]

Tja, det er vel både og. Samtidig, vi har nettopp lagt bak oss to langdryge år. To år med Korona, med begrensninger og restriksjoner og selv om alt nå er glemt og det bare er fryd  og gammen og hurra meg rundt igjen🥳 så er jeg veldig glad vi ikle hadde korona i feks 1999, (tenk deg 2 år med bare snake på mobilen...) Takk og pris for Netflix sier jeg bare... I disse to årene var digitalisering helt avgjørende og livsnødvendig for ekstremt mange verden over. Det var selvsagt ikke det samme men det gjorde det litt levlig. Og ikke minst for de som faktisk strevde ekstra når pandemien traff for fullt. Det var AA/NA møter digitalt for de som strevde med rus, det var digitale angst grupper og det var mulig å ha zoom møter med psykologer og ha digitale legetimer, dette var helt avgjørende for mange. I tillegg til messenger og alle de private timene en hadde med sine nære og kjære

For mange er det nok fremdeles en helt fremmed verden, de eldre eller de som av andre grunner ikke henger med digitalt og for de er nok konsekvensene store i og med at så og si alt i verden omtrent foregår eller er lettere digitalt. Det er nok fryktelig vanskelig for de.

Alt var nok ikke bedre før, og alt er ikke bedre nå, som med det meste er det vel posetive og negative ting med både det ene og det andre.

Når jeg vokste opp 'på bøgda' husker jeg ennda når jeg var med min mor "i bankbussen"... ja det var omtrent på dinosaurene sin tid på 80 tallet for slik føles det ut nå... i dag kan jeg betale regninger hvortid og når som helst, ikke at det er så gøy i seg selv men en forstår sikkert tegningen: Veldig mange ting er blitt veldig mye enklere og det er virkelig hurra meg rundt og fryd og gammen.

[AnonymBruker]

Takker for svar så langt. 

Anonymkode: 6c392...0aa

[AnonymBruker]

På tide at folk blir mer selvstendige. Dette voldsomme behovet for å ha folk rundt seg hele tiden har ingenting med å være sosial å gjøre - det er uselvstendighet.

Anonymkode: c6b7f...995

[AnonymBruker]

Ja, jeg husker spesielt når facebook kom, før det så ringte vi hverandre for å fortelle om ting, vi møttes og viste bilder, vi delte mer person til person. Etter at Facebook kom har det bare blitt en oppdatering eller delte bilder, jeg kan ikke huske sist vi ringtes bare for å dele siste dagers hendelser, eller sendte bilder bare til hverandre uten at en hel snapchat liste fikk se.

Jeg føler vi alle sitter på formidlingskanaler og alene. 

Anonymkode: add3c...3da

[AnonymBruker]

Ja, og det fører til at mange liv leves som en fasade. Tror også det bidrar til at man har så stort utvalg når det kommer til partner, at man ser hvor apper som tinder og lignende blir brukt daglig. Stusselig utvikling.

Anonymkode: e91fa...ae8

[AnonymBruker]

Sosialt sett og i fht ensomhet har ikke sosiale medier vert til hjelp, heller motsatt. Det er en del praktiske løsninger som er bra i fht bank men også en del upraktiske ting.

Anonymkode: 34e7d...28f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg husker spesielt når facebook kom, før det så ringte vi hverandre for å fortelle om ting, vi møttes og viste bilder, vi delte mer person til person. Etter at Facebook kom har det bare blitt en oppdatering eller delte bilder, jeg kan ikke huske sist vi ringtes bare for å dele siste dagers hendelser, eller sendte bilder bare til hverandre uten at en hel snapchat liste fikk se.

Jeg føler vi alle sitter på formidlingskanaler og alene. 

Anonymkode: add3c...3da

Er veldig enig i det du skriver. 

Anonymkode: 6c392...0aa

[Suss80]

Mye er bra med Internett og sosiale medier. Men med delingskulturen  vi har fått i sosiale medier, der man gjerne viser glansbildesiden av livet, så er dette med på skape en følelse av utenforskap og ensomhet hos mange. Man får hele tiden påminnelser om hvor spennende liv andre lever, hvor morsomt de andre har det, hvor vellykket de andre er osv osv. 

Hadde man ikke visst om alt som skjer ute i "verden", så tror jeg mange flere i større grad hadde vært lykkelig uvitende i sin egen boble, slik jeg selv erfarte som tenåring på 90-tallet. Når jeg feks hadde sommerferie traff jeg ikke noen av mine venner, men jeg koste meg med å lese bøker, være med familie, bade osv. Hadde jeg hele tiden fått oppdateringer om hva venner gjorde, hva andre gjorde, tror jeg dette hadde skapt mye stress og kanskje også en slags følelse av ensomhet hos meg. I stedet fikk jeg mulighet til å være til stede i mitt eget liv, heller enn å ha fokus på alle andre sine glansede liv i sosiale medier. 

Så ja, ensomhet har nok alltid eksistert, men jeg tror at med sosiale mediers inntog, så har dette på mange vis bidratt til å skape ensomhet/stress/uro der det i utgangspunktet ikke hadde trengt å vært det. 

I tillegg har jo også sosiale medier bidratt til at vi ses mindre fysisk - at man ikke drar så ofte på besøk til andre lengre. Ser det blant annet i skolen. Mange barn møtes gjennom gaming/facetime etter skoletid i stedet for på løkka eller på lekeplassen. I sum tror jeg ikke dette bare er en positiv utvikling. 

Endret 21. mai 2022 av Suss80

[Gjest lurven]

Tvert imot, tror folk blir mindre ensomme pga forskjellige sosiale plattformer. Da er det lettere å komme i kontakt med folk.

[AnonymBruker]

Takker igjen for en bunke med gode betraktninger. 

Anonymkode: 6c392...0aa

[AnonymBruker]

Ja! Ta en titt utover en folkemengde og du ser hvor mange som har begravd blikket sitt nedi smarttelefonen. Istedet for å flytte blikket opp og forholde seg til de rundt deg. 

Anonymkode: 140dc...6a6

[AnonymBruker]

Bump

Anonymkode: 6c392...0aa

[AnonymBruker]

Kommer an på om man ser på å prate og kommunisere på sosiale medier/nettet som en sosial aktivitet eller ikke.

Jeg er av de som synes IRL er noe helt annet enn å skrive eller prate med et menneske på nettet. Det siste gir meg en følelse av ensomhet, det første gir meg en helt annen relasjon. Dermed ikke sagt at alle føler det som meg. 

Anonymkode: 9c1d6...dd3

[AnonymBruker]

Både og. Jeg har sett at folk som sliter mentalt som jeg kjenner har meldt seg ut av sosiale medier, og dette er sikkert pga grunner nevnt lenger opp her i tråden at man føler seg utenfor og mer ensom av å se hva andre folk driver med (altså oppdateringer om ferieturer, kos og hygge, forlovelser, giftermål, osv osv). Mitt inntrykk er at de som sliter greier fint å selv styre unna ting som gjør at man føler seg verre.. 

 

Jeg var i en periode deprimert da jeg var rundt 19-20 år, og uten teknologien så hadde jeg følt meg ekstremt ensom. Jeg flyttet et sted hvor jeg ikke hadde noen nære venner og begynte på et studie der det var feldig få studenter og ingen på min egen alder. I 1 år så hadde jeg ingen bortsett fra internett, og jeg hadde god kontakt med venner fra andre steder og ikke minst internett-venner (dette var på midten av 2000-tallet så var ganske vanlig å chatte med ukjente på den tiden).  Alt i alt følte jeg meg ikke ensom, selv om alt jeg hadde var meg selv, hybelen og noen timer på skolen hver dag. 

Har aldri vært noe spesielt glad i telefonsamtaler, jeg synes det er forstyrrende og foretrekker meldinger. Så akkurat det å snakke med venner på telefon er egentlig noe jeg aldri har gjort. Merker størst forskjell på meg og mamma, hun er av en generasjon som forventer telefonsamtaler og kan ikke skjønne at det er slitsomt å få telefon i tide og utide og samtidig så forventer hun at man skal være klar og tilgjengelig for å snakke uansett når det måtte være.

Er også i en livssituasjon nå som gjør at jeg har lite tid for å møte venner for noe sosialt, uten snap/instragram osv så hadde jeg kanskje følt litt på ensomhet men jeg synes det er hyggelig å få daglige oppdateringer hva venner driver med selv om vi ikke har tid til å møtes fysisk. Det spiller ingen rolle for meg om det er 20 andre som får samme snap. 

Skal nevnes at jeg generelt anser meg som en introvert som kan være ekstrovert når jeg først møter folk, men jeg trives utrolig godt i mitt eget selskap. 

Anonymkode: 226a0...bac

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 6c392...0aa

[AnonymBruker]

Jeg tror både og.. for noen har det blitt ensomt, for andre har det blitt mer sosialt. 
Jeg har alltid vært super sosial og trivdes med masse folk rundt meg. Det var en periode jeg følte meg litt ensom da det ble mye chatting framfor å møtes, men nå som jeg er 40 + og har ungdommer i hus setter jeg pris på alenetid 

Anonymkode: 4c4c3...9e8

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke Internett i seg selv har vært ødeleggende, men jeg tror helt klart at sosiale medier (slik de er i dag og har vært det siste 10-15 årene) har vært ødeleggende.
Ser overhodet ikke noe positivt i hvordan vi bruker f.eks. Snap eller Instagram på. Det bare bidrar til å skape avstand mellom mennesker. 
 

Anonymkode: 195c4...904