Gå fra mannen/hva med barnet?

[AnonymBruker]

Giftet meg nylig (og aner snart ikke hvorfor) og vi har et barn på snart 3 år. 
 

Jeg har lenge sagt at jeg syns forholdet vårt skranter, og at jeg føler han ikke vil ha meg. Det blir lovet at det ikke stemmer, og at han skal bli bedre på de små tingene i hverdagen. 
Dette har ikke skjedd, og det føles som om vi bare bor sammen. Han jobber mye, så jeg er mest alene og gjør mest alene. Han er heller ikke voldsomt interessert når han er hjemme. I hverken barnet eller meg. 
 

Så finner jeg ut for sikkert 10. gang, at han lyver til meg om en så dustete ting som røyk. Han gikk over til snus når vi fikk barn, og siden til nikotinfri snus. Så er jo alt bare tydeligvis løgn, og jeg har sagt dette en million ganger. Jeg orker ikke å bli løyet for hele tiden. Har spurt flere ganger fordi han lukter røyk, men han nekter. Og hva finner jeg i bilen nå i kveld? Masse røykpakker. Jeg ble ikke overraska, men bare jævla skuffa.. 

Nå angrer jeg på hele jævla giftemålet, og at jeg i det hele tatt gadd dette i første omgang. 
Hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg gått. Men jeg vil ikke at mitt barn skal vokse opp i to hjem.. og vet heller ikke hvordan jeg skulle klart meg økonomisk. Samtidig vet jeg ikke hvordan vi skal få det bra, når han åpenbart ikke klarer å være ærlig med meg. 
Vet ikke hva jeg vil med dette.. men er det noen andre som har det sånn? Kan man noen gang lære å kommunisere uten løgn? 

Anonymkode: ec35d...3ca

[AnonymBruker]

Ser at denne sikkert skulle vært på «familie» tråden.. 

Anonymkode: ec35d...3ca

[AnonymBruker]

Parterapi? I så fall, ikke bare forbli med den første og beste, bytt om dere ikke har god kjemi med parterapeut. 

Jeg ser for meg at du har prøvd å snakke til ham tusen ganger, men kanskje er det en måte du ikke har prøvd på? Åpen/utforskende samtale hvor du lytter mer enn å anta og anklage? Prøve å si at dere kan starte på nytt, prøve å ikke henge deg opp i tidligere dritt fra ham, men si at dere begynner med blanke ark. 

Anonymkode: 3446f...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Parterapi? I så fall, ikke bare forbli med den første og beste, bytt om dere ikke har god kjemi med parterapeut. 

Jeg ser for meg at du har prøvd å snakke til ham tusen ganger, men kanskje er det en måte du ikke har prøvd på? Åpen/utforskende samtale hvor du lytter mer enn å anta og anklage? Prøve å si at dere kan starte på nytt, prøve å ikke henge deg opp i tidligere dritt fra ham, men si at dere begynner med blanke ark. 

Anonymkode: 3446f...75c

Ja, og han «sverger» og lover like herlig hver gang det blir en greie.. har prøvd å si at jeg blir mer skuffa over at han lyver, enn om han var ærlig ang røyken. Men han fortsetter jo.. og som alle andre ganger før; så er det alltid en unnskyldning. Stress, sliten.. osv. 

Jeg vet ikke hvordan jeg kan bli flinkere på å snakke med han, men jeg må jo innrømme jeg føler at han lyver om hva han føler for meg også. For jeg tenker at han hadde vist det litt bedre hvis han elska meg. Men vi sier såvidt natta lengre, så jeg føler en stor tvil på hele opplegget. Jeg får se hva han sier i morgen, også får vi vurdere parterapi..

Anonymkode: ec35d...3ca

[AnonymBruker]

Problemet her er rekkefølgen på ting.

Du burde ha gifta deg før du fikk unge med han fyren. Ekteskapet kunne du ha gått ut av, nå med en unge må du forholde deg til han på en eller annen måte nærmest resten av livet.

Vil du at ungen skal vokse opp i det klimaet du beskriver?

Anonymkode: 41224...c6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Problemet her er rekkefølgen på ting.

Du burde ha gifta deg før du fikk unge med han fyren. Ekteskapet kunne du ha gått ut av, nå med en unge må du forholde deg til han på en eller annen måte nærmest resten av livet.

Vil du at ungen skal vokse opp i det klimaet du beskriver?

Anonymkode: 41224...c6b

Ja, men det er litt sent nå?

såklart vil jeg ikke det. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Barnet først. Alltid. Uansett hva..

Anonymkode: ec35d...3ca